Nyheter

Bellonas fageksperter om den nye regjeringsplattformen

FreddyTb/Thinkstock

Publiseringsdato: 15. januar, 2018

Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy

Bellona applauderer forsiktig etter at partilederne i Høyre, Frp og Venstre la frem plattformen for den nye blågrønne regjeringen søndag. At Lofoten, Vesterålen og Senja vernes for oljevirksomhet ut Regjeringsperioden er en svært viktig miljøseier. Det samme gjelder videreføring av elbilfordelene.

Trine Schei Grande har fått igjennom mye, men det er også alvorlige mangler i plattformen.

– Overordnet er miljøprofilen i denne plattformen preget av sine avsendere: Her er det skjæringen klima- og næringspolitikk som dyrkes frem. Skatter, avgifter og offentlige anskaffelser tas i bruk som virkemidler på sektornivå. Regjeringen tenker riktig når de lar næringer få bygge seg konkurransekraftige på ny, fremtidsrettet teknologi. Slik skaper man omstilling i praksis, sier Bellonas fagsjef Runa Haug Khoury.

Samtidig mener hun Regjeringen gjør det for lettvint på større nasjonale utslippskutt.

 

Kjøper seg fri

Olav Øye Bellona Arendalsuka Seniorrådgiver for CCS, Olav Øye i Bellona. Photo:

– Den grønne glansen i det blåblå blekner litt når regjeringen vil la Norge kjøpe seg bort fra nye, store utslippskutt, sier Olav Øye, som er rådgiver for karbonfangst og -lagring i Bellona.

Det nye i regjeringsplattformen er at den åpner for kvotekjøp også i ikke-kvotepliktig sektor. Det innebærer at Norge kan kjøpe seg bort fra ansvaret for store utslipp ikke bare fra industri og olje (kvotepliktig sektor), men også på nye områder som transport, landbruk, bygg og avfall.

– Det har stor betydning for hele klimapolitikken, og dette ser spesielt stygt ut for et oljeproduserende land som Norge. Vi har et stort ansvar for utslippene derfra.

 

CO2-glipp

– At regjeringen i tillegg er svært vage på CO2-fangst og -lagring, er uforståelig og skadelig. De kutter ambisjonene fra den forrige Høyre-Frp-regjeringen, slår Øye fast.

Den forrige regjeringen lovet minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst, et grep som er avgjørende for å nå klimamålene i Paris-avtalen. Tre fullskalaanlegg er planlagt

  • klemetsrud Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo står for 20 prosent av det totale CO2-utslippet i Oslo. Credit: Energigjenvinningsetaten

    Yara i Porsgrunn (ammoniakkproduksjon)

  • Norcem i Brevik (sementproduksjon)
  • Klemetsrudanlegget (avfallsforbrenning)

Men forstudiene fikk knapt penger i regjeringens 2018-budsjett. Den nye regjeringen sier i stedet at den vil «realisere en kostnadseffektiv løsning» og tar forbehold om «teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv».

– Forbeholdet er meningsløst. Et pilotanlegg vil selvsagt bidra til teknologiutvikling internasjonalt. Om regjeringen er usikker nå, vil den neppe forstå det i løpet av regjeringsperioden, sier Øye.

Han er også skuffet over at oljeutvinningen i nord skal få fortsette som før.

– At regjeringen ”vil søke miljøfaglige råd” for den 24. konsesjonsrunden og holder alt åpent rundt den neste, er altfor vagt for en regjering med et miljøparti på laget. Dette lover ikke godt for de sårbare havområdene i Barentshavet. sier Olav Øye.

 

Verner hav, men ikke nok

Sigurd Enge, fagrådgiver innen oljevern og Arktis. Sigurd Enge, fagrådgiver innen oljevern og Arktis.

Det er svært gledelig og viktig at Venstre fått igjennom vern av havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja gjennom hele den kommende regjeringsperioden. Det er et svært sårbart havområde hvor oljeleting ikke gir mening, sier Sigurd Enge, som er rådgiver for shipping, maritimt arbeid og Arktis i Bellona. – Men – samtidig trenger resten av Barentshavet samme vern, slår han fast.

Bellona-leder Frederic Hauge karakteriserte det som galskap da regjeringen ville utlyse 93 nye blokker i Barentshavet i den 24. konsesjonsrunden i mars 2017: Områdene er svært sårbare, og vanskelige forhold kunne gjøre prosjektet til et økonomisk pengesluk. Også Miljødirektoratet advarte.

– Oljeutvinningen i nordområdene skal få fortsette som før, og at regjeringen ”vil søke miljøfaglige råd” for den 24. konsesjonsrunden og holder alt åpent rundt den neste, er altfor vagt for en regjering med et miljøparti på laget, sier Sigurd Enge.

 

El kjører videre

elbil buddy Bellona fikk en Buddy i gave til 20-årsdagen sin i 2006.

– Det er også svært positivt at elbilpolitikken videreføres ut hele perioden. Dette er helt nødvendig for å få til en overgang til miljøvennlig transport, sier rådgiver for transport i Bellona, Christina Ianssen.

I 2017 var 22 prosent av de nye bilene som ble solgt her til lands elbiler, drøyt 26 prosent om man regner med bruktimport. Likevel utgjør de knapt 150.000 elbilene bare fem prosent av bilparken, og knapt noe varetransport skjer på el. Bellona har arbeidet siden 80-tallet med å få opp elbilandelen.

– Det trengs fortsatt noen år før det grønne skiftet har kommet langt nok til å kutte tiltakene. Målet om å ikke selge nye biler på fossilt drivstoff fra 2025 står heldigvis fast.

 

Grønne kjøp

ingressimage_Norcem-Brevik.JPG Norcems sementfabrikk i Brevik. Photo: Foto: Heidelbergcement.com

De tre nye regjeringspartiene skriver også at de vil bruke offentlige anskaffelser til å øke etterspørselen etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi.

– Regjeringen nevner spesielt produksjon av sement og asfalt, og det er svært positivt, mener Olav Øye.

Sementfabrikkene i Norge utgjør betydelige punktutslipp for CO2, og Norcems sement-produksjonsanlegg i Brevik er ett av tre steder hvor det er planlagt, men hvor regjeringen ennå ikke har bevilget penger til, et fullskala CO2-fangst (CCS).

– Det offentlige skal bygge svært mye i årene fremover, og de kan bruke avgiftsverktøy for å øke etterspørselen etter klimavennlig sement produsert med CCS. Slik kan de bidra til å få ned CO2-utslippene betydelig.