Elvestuen har lang erfaring og stor kunnskap om flere av de store sakene innenfor klima og miljø i Norge. Dette er et godt utgangspunkt, men det skaper forventninger og fallhøyde.

– Det forplikter. Vi har store forventninger til Venstre og Elvestuen særlig på tre punkter: Vern av Barentshavet, CO2-fangst og elektrifisering ikke bare av biler, men også av anleggsplasser og kystskipstrafikken, sier Frederic Hauge.

CO2-fangst må videre

– Ola Elvestuen har en svært viktig jobb å gjøre med å sikre videre satsning på CO2-fangst og –lagring (CCS). Målet om tre fullskala-anlegg for CO2-fangst i Norge innen 2022 må på plass, sier seniorrådgiver for CCS i Bellona, Olav Øye.

Bellona har tidligere slått fast at CO2-fangst er helt avgjørende om vi skal nå 2-gradersmålet, som nå også er lovfestet. Likevel valgte den blåblå regjeringen i 2018-budsjettet å stryke nesten hele bevilgningene til CCS.

Tidligere år er det brukt omkring 300 millioner årlig på forstudier, som grunnlag for å bygge inntil tre fullskalaanlegg. Å bygge disse vil koste ca 12 milliarder kroner.

– Å utsette dette er noe Venstre ikke kan være bekjent av, og som medfører store ekstra utslipp og kostnader på sikt. Miljøet blir taperen, mener Olav Øye.

Ikke gi gass i Barentshavet

– Vern av Lofoten, Vesterålen og Senja må ikke bety full gass i Barentshavet. Oljeutvinning i Arktis er svært kontroversielt. Økt aktivitet i Barentshavet må utfordres av den nye klimaministeren, mener Bellonas Arktis-rådgiver, Sigurd Enge.

Tirsdag kunngjorde Olje- og energidepartementet rekordmange nye utvinningstillatelser – 75 nye – i såkalte ”forhåndsdefinerte områder” på norsk sokkel, i TFO 2017.

Mandag sendte de også ut et forslag om 103 nye blokker i TFO 2018. 56 av disse ligger i Barentshavet.

I regjeringserklæringen varslet regjeringen også at det nordlige Barentshavet kan åpnes for petroleumsvirksomhet.

– Det er uhørt om de øker trykket mot Barentshavet for å kompensere for vernet av havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja. – Det er en skandale om et parti som kaller seg grønt vil tillate boring i så sårbare områder, sier Enge.

Anleggsmaskiner og skip på el

– Elvestuen må sørge for å få laget en nasjonal handlingsplan for å elektrifisere ikke bare biler, men også anleggsplasser og skip i kysttrafikk innen 2030.

Både anleggsmaskiner og skip bidrar med betydelige CO2-utslipp.

– De kan og bør gjøres utslippsfrie, sier rådgiver for energi og transport i Bellona, Christina Ianssen. – Utvikling av el-drevne maskiner er godt i gang, og som byggherrer og store innkjøpere kan stat og kommuner stille miljøkrav til utbyggerne.

Også kysttrafikken er på vei til å elektrifiseres, men skal det virkelig monne, stiller det også store krav til infrastruktur, særlig krafttilførselen, sier Ianssen.