Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. januar, 2018
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy
Nyheter
Elvestuen har lang erfaring og stor kunnskap om flere av de store sakene innenfor klima og miljø i Norge. Dette er et godt utgangspunkt, men det skaper forventninger og fallhøyde.
– Det forplikter. Vi har store forventninger til Venstre og Elvestuen særlig på tre punkter: Vern av Barentshavet, CO2-fangst og elektrifisering ikke bare av biler, men også av anleggsplasser og kystskipstrafikken, sier Frederic Hauge.
– Ola Elvestuen har en svært viktig jobb å gjøre med å sikre videre satsning på CO2-fangst og –lagring (CCS). Målet om tre fullskala-anlegg for CO2-fangst i Norge innen 2022 må på plass, sier seniorrådgiver for CCS i Bellona, Olav Øye.
Bellona har tidligere slått fast at CO2-fangst er helt avgjørende om vi skal nå 2-gradersmålet, som nå også er lovfestet. Likevel valgte den blåblå regjeringen i 2018-budsjettet å stryke nesten hele bevilgningene til CCS.
Tidligere år er det brukt omkring 300 millioner årlig på forstudier, som grunnlag for å bygge inntil tre fullskalaanlegg. Å bygge disse vil koste ca 12 milliarder kroner.
– Å utsette dette er noe Venstre ikke kan være bekjent av, og som medfører store ekstra utslipp og kostnader på sikt. Miljøet blir taperen, mener Olav Øye.
– Vern av Lofoten, Vesterålen og Senja må ikke bety full gass i Barentshavet. Oljeutvinning i Arktis er svært kontroversielt. Økt aktivitet i Barentshavet må utfordres av den nye klimaministeren, mener Bellonas Arktis-rådgiver, Sigurd Enge.
Tirsdag kunngjorde Olje- og energidepartementet rekordmange nye utvinningstillatelser – 75 nye – i såkalte ”forhåndsdefinerte områder” på norsk sokkel, i TFO 2017.
Mandag sendte de også ut et forslag om 103 nye blokker i TFO 2018. 56 av disse ligger i Barentshavet.
I regjeringserklæringen varslet regjeringen også at det nordlige Barentshavet kan åpnes for petroleumsvirksomhet.
– Det er uhørt om de øker trykket mot Barentshavet for å kompensere for vernet av havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja. – Det er en skandale om et parti som kaller seg grønt vil tillate boring i så sårbare områder, sier Enge.
– Elvestuen må sørge for å få laget en nasjonal handlingsplan for å elektrifisere ikke bare biler, men også anleggsplasser og skip i kysttrafikk innen 2030.
Både anleggsmaskiner og skip bidrar med betydelige CO2-utslipp.
– De kan og bør gjøres utslippsfrie, sier rådgiver for energi og transport i Bellona, Christina Ianssen. – Utvikling av el-drevne maskiner er godt i gang, og som byggherrer og store innkjøpere kan stat og kommuner stille miljøkrav til utbyggerne.
Også kysttrafikken er på vei til å elektrifiseres, men skal det virkelig monne, stiller det også store krav til infrastruktur, særlig krafttilførselen, sier Ianssen.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...