I løpet av få måneder har verdens oppmerksomhet blitt rettet mot hvordan vi skal forsvare oss mot et virus som ikke er stort større enn en tusendels millimeter, men som forårsaker enorme skader i verden over. Ikke så rart kanskje, at noen av vår tids største utfordringer som global oppvarming og miljøødeleggelser har kommet lenger ned på den politiske prioriteringslisten. Det kan imidlertid vise seg å være et lite fremtidsrettet valg. Ledende forskningsmiljøer retter nå oppmerksomheten mot sammenhengen mellom klimaendringer, miljøødeleggelser og faren for økt forekomst av pandemier.

Ny infeksjonssykdom hver fjerde måned

Avskoging, intensivt og ekspanderende landbruk, landendringer og etablering av ny infrastruktur bringer flere mennesker i nær kontakt med, og ofte i konflikt med, ville dyr. Såkalte zoonotiske virus smitter mellom dyr og mennesker. Zoonotiske virus som Covid-19, Ebola, kugalskap, HIV, fugleinfluensa og Sars fører til millioner av dødsfall årlig. Gjennomsnittlig oppstår nå en ny infeksjonssykdom hver fjerde måned. 75 % av disse sykdommene stammer fra dyr[i]. Fremveksten av zoonotiske sykdommer er ofte forbundet med miljøforandringer eller økologiske forstyrrelser[ii]. Det antas at det er opp mot 1,7 millioner uoppdagede virus i pattedyr og vannfugler rundt omkring i verden som har potensial for å smitte til mennesker[iii]. For å redusere faren for nye pandemier fra disse virusene vil det være nødvendig med tiltak innen tre sektorer som tradisjonelt ikke interagerer tett med hverandre: matproduksjon og distribusjon, helsesektoren og miljøsektoren.

Klimaendringene påvirker infeksjonssykdommer

I september presenterte Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) rapporten «A world at risk” hvor de sammen med Verdens Helseorganisasjon advarte mot økende risiko for globale pandemier[iv]. Årsakene er mange og komplekse. Blant de mest åpenbare er at vi er flere mennesker, bor tettere og reiser langt mer enn før. GPMB fremhever også at klimaendringer og andre miljøødeleggelser øker risikoen for pandemier. Klimaendringer er funnet å påvirke menneskelige infeksjonssykdommer både gjennom virus, vert og overføringsmekanismer[v]. En av effektene er at arter fortrenges fra opprinnelige leveområder til områder hvor de lettere kommer i kontakt med mennesker. En studie publisert i fjor konkluderte med at antall personer som vil være utsatt for mygg-overførte sykdommer kan øke med opptil en halv milliard mennesker innen 2050 som følge av klimaendringer[vi]. Selv om dette er teoretiske modeller med den usikkerhet det medfører, er det verdt å merke seg at det har vært en mer enn dobling i forekomsten av flått- og myggbårne sykdommer i USA siden 2004[vii]. Lederen av FNs miljøprogram, Inger Andersen uttalte nylig: «Aldri før har det eksistert så mange muligheter for sykdomsfremkallende organismer til å passere fra tamme og ville dyr til mennesker».

Tydelige sammenhenger mellom miljøendringer og økt risiko for virusoverføring

Tidligere denne måneden ble det publisert en ny studie som fant tydelige sammenhenger mellom miljøendringer og økt risiko for virusoverføring. I studiens konklusjoner heter det blant annet: «Våre funn gir ytterligere bevis på at utnyttelse, så vel som menneskeskapte aktiviteter som har forårsaket tap i kvalitet på leveområdene til dyr, har økt mulighetene for interaksjon mellom dyr og mennesker og muliggjort overføring av zoonotiske sykdommer»[viii]. Ødeleggelse av skogsområder på grunn av menneskelig aktivitet bringer mennesker i nærmere kontakt med dyrearter de tidligere ikke har vært eksponert for. Samtidig vil gangere og flaggermus ofte få en oppblomstring når naturlige habitat forstyrres av menneskelig aktivitet. Disse dyregruppene er sterkt forbundet med direkte og indirekte spredning av zoonotiske sykdommer. Ulovlig dyrehandel og dyremarkeder («wet markeds») er også en betydelig årsak til overføring virus fra dyr til mennesker. En rekke av de alvorligste globale virus-utbruddene de siste tiårene har vært knyttet til dette.

Arbeider for å fremme løsninger på klimakrisen

Miljøstiftelsen Bellona har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona har gjennom flere tiår vært en tydelig og markant stemme i kampen mot klimaendringene. Siden 2009 har vi engasjert oss for å realisere bærekraftig mat, vann og energiproduksjon i kombinasjon med revegetering i sårbare områder gjennom opprettelsen av Sahara Forest Project. I tiden som kommer vil vi styrke vårt arbeid med å fremme løsninger på klimakrisen. Ved å spille på lag med naturen og ta i bruk grønne og fremtidsrettede teknologier kan vi bidra til en bedre ressursforvaltning, og å minske trykket på utsatte økosystemer.

Ikke tiden for å lempe på miljøkrav og senke klimaambisjonene

FNs miljøprogram peker på avskoging, arealbruksendringer, ulovlig vilthandel, ikke-bærekraftig landbruk, antibiotikaresistens og klimaendringer som nøkkelfaktorer til økt forekomst av zoonotiske sykdommer. Med mer enn en million[ix] arter truet av utryddelse, omfattende klimaendringer og en halvering av størrelsen på jordas naturlige økosystemer er ikke tiden inne for å lempe på miljøkrav og senke klimaambisjonene. Skal vi ta Covid-19 og faren for nye pandemier på alvor trengs en massiv og helhetlig satsing på helse, klima og bærekraftig forvaltning av jordas økosystemer.

[i] https://news.un.org/en/story/2020/04/1061082

[ii] https://www.pnas.org/content/pnas/110/21/8399.full.pdf

[iii] https://ipbes.net/covid19stimulus

[iv] https://apps.who.int/gpmb/assets/annual_report/GPMB_annualreport_2019.pdf

[v] https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412015300489

[vi] https://journals.plos.org/plosntds/article?id=10.1371/journal.pntd.0007213

[vii] https://www.cdc.gov/mmwr/volumes/67/wr/mm6717e1.htm?s_cid=mm6717e1_x

[viii] https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2019.2736

[ix] https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment