Metanlekkasje – den glemte klimatrusselen

Ersi Ersi Chatzilia har hatt et fire måneders engasjement som forskningspraktikant i Bellona Foundation gjennom Ersasmus-programmet.

Metan er et kraftig klimaforurensende stoff som spiller en stor rolle i global oppvarming og klimaendringer. Gode systemer for å kontrollere og minimere lekkasjer i produksjon, transport og bruk må på plass for å hindre en raskere oppvarming av kloden.

Metan er den nest største bidragsyteren til klimaendringene rett etter karbondioksid (CO2). 59 prosent av metan som slippes ut i atmosfæren er knyttet til menneskelig aktivitet. Resten er biogene utslipp, noe som betyr at de produseres naturlig.

–Det overrasket meg at selv om metan er en svært viktig gass med alvorlige langtidseffekter for klimaet, så er det lite fokus på den. Når vi snakker om klimaendringer og potente gasser er det først og fremst CO2 vi tenker på. Det er lite informasjon og lav bevissthet om metan, sier Ersi Chatzilia, som har hatt et fire måneders engasjement som forskningspraktikant i Bellona Foundation gjennom Ersasmus-programmet.

Ersi, som er gresk og bosatt på den greske øya Lesbos, har en bachelorgrad i internasjonale og europeiske studier ved Panteion University i Athen. Hun begynte som forskningspraktikant i Bellona Foundation i april 2021, og har siden starten fordypet seg i metan. Resultatet av arbeidet hennes er rapporten Metanlekkasje- den glemte klimatrusselen, som du kan lese her.

–De alarmerende og negative effektene av ukontrollerbare metanutslipp har vært kjent blant de europeiske beslutningstakerne siden 90-tallet, og jeg blir trist av å tenke på at de ikke har klart å etablere en streng ramme der selskaper blir pålagt å rapportere sine utslipp og i tillegg iverksette nødvendige tiltak for å eliminere metanutslipp. Den første europeiske metanstrategien ble lansert i 1996, men inneholdt faktisk bare noen forslag til frivillige tiltak, som vi trygt kan si at ikke resulterte i de forbedringene vi hadde ønsket oss i dag, sier Chatzilia.

Fakta om metan

Metan er en fargeløs, luktfri, smakløs og brennbar gass som dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes i for eksempel myrer og sumper. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall. Gassen finnes i hulrom i kull-leier, og kommer ut ved bryting av kullene. Derfor kan gruveluft bli eksplosiv. Metan utvinnes i store mengder fra en rekke olje- og gassfelt ulike steder i verden. I Nordsjøen er det betydelige forekomster av metan, særlig i norsk, britisk og nederlandsk sektor. Ekofisk, Frigg og Statfjord-feltene inneholder alle store mengder metan. Det er også betydelige forekomster i feltene utenfor Midt- og Nord Norge.

Metans viktigste bruksområde er til energiformål, som brensel og til bruk i gasskraftverk. I flere land går metan inn på det vanlige gassdistribusjonsnettet. Gassen er et viktig råstoff i petrokjemisk industri. Blant annet fremstilles syntesegass som gir følgeprodukter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre med flere.

Metan er lite giftig, men kan medføre helsefare ved innånding i høy konsentrasjon, og er eksplosiv i blanding med luft. Metan fortrenger oksygen i dårlig ventilerte rom. Naturgass, som er 85 % metan, tilsettes ofte luktestoffer for at lekkasjer skal bli lettere å oppdage.

Metan er en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten. Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2, men har begrenset levetid i atmosfæren (10 år).

Metan er mye farligere enn man trodde, og metanutslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. Utslippene av metan har økt de siste årene. Størstedelen av de menneskeskapte metan-utslippene kommer fra landbruket, avfall og energisektorer

Et regelverk må på plass

Fokuset i Bellona-notatet om metan er utelukkende energisektoren, metanutslippene under produksjon og transport av kull, naturgass og olje, samt metanlekkasje i forsyningskjeden. I tillegg gir rapporten en oversikt over hovedtrekkene i regulering av prosessen i EU i dag.

–Siden det per i dag ikke er noen obligatorisk rapporterings- og reguleringsramme for metanutslipp og lekkasje, kan vi bare anta hvor dårlig situasjonen er. Bedrifter er fortsatt ikke lovpålagt å måle og rapportere sine utslipp, noe som betyr at den faktiske situasjonen kan være langt verre enn estimert, noe som vanligvis er tilfelle med problemer så komplekse som klimaendringer. Personlig mener jeg at dette faktum understreker nødvendigheten av den nye koordinerte strategien til EU-kommisjonen, som skal lanseres innen 2021 og vil sette en strengere ramme for metanutslipp og lekkasje i Europa, sier Ersi Chatzilia.