– Jeg gir Riksrevisjonen terningkast 6 for rapporten. Men at myndighetene i et land med 5,4 millioner innbyggere kan detronisere ansvaret for den største risikoutfordringen vi står overfor som følge av klimaendringene får terningkast 1, sier seniorrådgiver i Bellona, Olaf Brastad.

Riksrevisjonen la torsdag fram en rapport som slakter Norges innsats for å ruste samfunnet for konsekvenser av klimaendringene. Rapporten er en vurdering av myndighetenes arbeid med klimatilpasning av bebyggelse og infrastruktur, og konkluderer med at myndighetene ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover.

– Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da rapporten ble lagt fram.

Sårbarhetsutvalget, som Bellona-stifter Frederic Hauge satt i,pekte allerede i 2002 på behovet for tydeligere ansvar og samhandling.

–Riksrevisjonens rapport bør gjøre oss urolige. Når alle har ansvar har ingen ansvar. Det snakkes om klimatilpasning, men vi må ha klimaendringsberedskap. Det Riksrevisjonen ikke berører i sin rapport, men som må komme som en følge av den, er at ansvarslinjene må være mye klarere. Og at vi må snakke om de faktiske kostnadene. Dette berører alle forvaltningsnivåer. Og nødvendig handling vil koste samfunnet enorme ressurser. Det er bare å se på den siste rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram tidligere denne uka, sier seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona. Brastad har, i tillegg til lang fartstid i Bellona, også bakgrunn som kommunepolitiker og ordfører.