Kutt utslipp i dag, ikke vent til i morgen

coverpage5 Credit: robertsrob from Getty Images Credit: Credit: robertsrob from Getty Images

Den siste delrapporten fra FNs klimautvalg skisserer ulike handlinger vi må foreta oss for å minske effekten av den pågående klimakrisen. Rapporten er en sterk påminnelse om at tiltak må iverksettes umiddelbart, selv i møte med andre kriser.

Nødvendige tiltak krever massiv mobilisering av midler for raskt og radikalt å kutte utslippene. I tillegg kreves ytterligere innsats for å fjerne CO2 fra atmosfæren.

De ulike tiltakene som skisseres i rapporten er refleksjoner over hvordan verden kan nå netto-nullutslipp. Disse refleksjonene er basert på ulike forutsetninger og økonomiske beregninger. Men rapporten er ikke en oppskrift på hvordan det skal eller vil skje.

– Uavhengig av hvilke tiltak vi velger så er det viktigere å redusere utslippene i dag enn å tenke på hvordan man kan redusere utslippene i morgen, sier Keith Whiriskey, nestleder i Bellona Europa.

Brems utslippene nå!

Nøkkelen til å dempe klimaendringene er å sørge for at de riktige tiltakene blir prioritert. Først og fremst bør innsatsen fokuseres på å redusere utslippene kraftig. Dette kan gjøres gjennom en rekke verktøy som enten allerede er tilgjengelige i stor skala, eller som krever ytterligere politikk og finansieringsstøtte for å utvikles i den hastigheten som er nødvendig.

Til tross for at det har vært påkrevd å redusere de globale klimagassutslippene i en årrekke har det ikke vært noen reduksjon, med unntak av kortvarige avvik på grunn av økonomiske nedgangstider som for eksempel koronapandemien.

Elektrifisering, hydrogen og CO2-lagring

Den mest effektive og tilgjengelige måten å redusere utslippene på er å elektrifisere der det er mulig, og å gjøre det med fornybar elektrisitet. Det innebærer massiv opptrapping av fornybar elektrisitetsproduksjon og klare politiske valg fra beslutningstakere om å velge løsninger som varmepumper og elbiler.

Der elektrifisering ikke er et alternativ, kan andre virkemidler, som for eksempel hydrogen, gi reduksjon av utslipp. Da er det avgjørende at vi bygger ut fornybar energi for å produsere hydrogen, slik at vi unngår at øktkraftetterspørsel fører til mer bruk av fossilt brensel.

Der grønt hydrogen fra ekstra fornybar elektrisitet ikke er et alternativ, bør blått hydrogen tas i bruk.

Parallelt må nødvendig hydrogeninfrastruktur utvikles målrettet. Stort sett må bruken av fossilt brensel fases ut så raskt som mulig.

Dette bringer oss til karbonfangst og -lagring (CCS), som er en avgjørende teknologi som må tas i bruk for å redusere utslipp i industrier som på grunn av prosessens natur ikke kan elektrifiseres eller ta i bruk hydrogen. Et eksempel er sementindustrien, som må ta i bruk CCS for å bli karbonnøytral.

Disse løsningene finnes allerede, og EU har investert i nye prosjekter gjennom Innovation Fund. Eksisterende prosjekter krever imidlertid ytterligere finansiering, mens subsidier til fossilt brensel bør fases ut umiddelbart for å sikre at de riktige insentivene kommer på plass.

Begynn å investere forsiktig i fjerning

Mens kraftige utslippsreduksjoner må prioriteres for å bekjempe klimaendringene, vil fjerning av karbondioksid (Carbon Dioxide Removal) også spille en avgjørende rolle for at vi skal nå våre klimamål. Og for hvert år vi ikke lykkes med å redusere utslippene vil CDR bli stadig viktigere.

Selv om vi klarer å nå våre mål for utslippsreduksjoner er det sannsynlig at CDR vil være nødvendig for å balansere ut restutslipp fra sektorer som ikke kan nå nullutslipp.

Klimarapporten svarer ikke på hvor mye CDR som kreves for å nå netto-nullutslipp globalt innen 2050.

Modellen som publiseres i rapporten viser oss hvor mye CO2 vi må fjerne for å ta igjen det utslippsgapet som har oppstått på grunn av manglende utslippsreduksjon de siste tiårene. Denne tilnærmingen tar imidlertid ikke fullt ut høyde for de mulige begrensningene ved distribusjon av negative utslipp og overvurderer derfor det realistiske potensialet  til å bidra til å nå netto-null.

NEGEM-prosjektet, som Bellona bidrar til, søker å gi mer klarhet i dette spørsmålet ved å filtrere det teoretiske potensialet til karbonfjerning gjennom ulike linser, slik som planetens grenser, tekno-økonomiske begrensninger og sosial aksept.

Til tross for at mange er enige om at fjerning av karbondioksid er nødvendig, eksisterer det ikke en offisiell og globalt akseptert definisjon av hva “fjerning av karbondioksid” teknisk betyr, og heller ikke hvordan det skal styres. Dette til tross for at karbondioksidfjerning er “netto” i “netto-null” og derfor underbygger klimaplanene til hvert enkelt “netto-null”-mål. En globalt akseptert definisjon av CDR og et robust overvåkings- og rapporteringsrammeverk må på plass for å unngå falske løsninger og tvilsomt regnskap, noe som vil sette hele klimapolitikken i fare.

Det er fire prinsipper for CDR som må vurderes for å sikre at disse teknologiene bidrar til klimatiltak og faktisk resulterer i fjerning av karbondioksid:

  1. Karbondioksid fjernes fysisk fra atmosfæren.
  2. Det fjernede karbondioksidet lagres ut av atmosfæren på en permanent måte.
  3. Oppstrøms og nedstrøms klimagassutslipp knyttet til fjernings- og lagringsprosessen må være omfattende estimert og inkludert i utslippsbalansen.
  4. Den totale mengden atmosfærisk karbondioksid som fjernes og lagres permanent er større enn den totale mengden karbondioksid som slippes ut til atmosfæren.

– Det denne rapporten tydeliggjør er at den økende avhengigheten av negative utslipp er et resultat av mange års passivitet. Å fjerne CO2 vil ikke redde oss i seg selv, men kombinert med store utslippsreduksjoner kan vi lykkes.» sa Mark Preston Aragonès, rådgiver i Bellona Europa.

Bellona mener at det må jobbes med å videreutvikle CDR-teknologi parallelt med at det jobbes med utslippsreduksjoner.

CDR bør finansieres gjennom instrumenter som Innovasjonsfondet og bør ikke inkluderes i karbonmarkeder eller incentivenes i stor skala før en standardisert, transparent og robust metodikk for å definere, overvåke, verifisere og rapportere CDR er satt opp.

Så hva trengs for å redusere klimaendringene fremover?

For å redusere utslippene radikalt, er det avgjørende å utvikle og distribuere den relevante infrastrukturen som kan muliggjøre en rask avkarbonisering av den globale økonomien. Bruken av direkte elektrifisering og behovet for å distribuere enorme mengder ekstra fornybar energi krever en betydelig forsterkning av elektrisitetsnettet.

For enkelte sektorer, som sement, stål og kjemikalier, vil det være viktig å bygge en solid, internasjonalt infrastruktur for transport- og lagring av CO2.

Netto-null-planer må avklares, og vi må ha et robust og transparent klimagassregnskap som gjenspeiler reelle data og fysiske endringer i den atmosfæriske konsentrasjonen av klimagasser.

Kilder til CO2 må differensieres, og det må også lagring av CO2 der det er relevant.

Både oppstrøms- og nedstrømsutslippene knyttet til produkter og prosesser må håndteres, spesielt i lys av stadig flere forsøk på grønnvasking som regelmessig gir en feilaktig fremstilling av den sanne klimapåvirkningen av økonomiske aktiviteter.

Gitt utfordringen som ligger foran oss, er det tydelig at vi må bruke en bred portefølje av klimaløsninger som vi har til rådighet.

Kort sagt, vi trenger:

  • Rask utbygging av klimarelevant infrastruktur
  • En infrastruktur for CO2-håndtering.
  • Inkludering og anerkjennelse av ulike transportformer for CO2
  • Økt sammenkobling mellom europeiske kraftnett
  • Utbygging av store mengder ekstra fornybar elektrisitetsproduksjon
  • Robust og transparent klimagassregnskap som gjenspeiler reelle data og endringer i atmosfæren
  • Permanent lagring av CO2 (geologisk lagring, produkter, jord), med et transparent og datadrevet overvåkings- og verifiseringssystem.
  • Telling av alle oppstrøms-utslipp for produkter (f.eks. endret arealbruk, metanlekkasje, indirekte utslipp fra energi- og elektrisitetsbruk)
  • Egne mål for utslippsreduksjoner og CO2-fjerning

Dette er en forkortet versjon av en artikkel skrevet av Bellonas avdeling i Brussel.