CO2-kutt, elektrifisering, karbonfangst- og lagring, plastspisende larver, grønn mineralutvinning, batterier, FNs klimatoppmøte og ku-rap. Dette er noen av de mange temaene Bellona var med å sette søkelyset på under Arendalsuka. Du fikk sikkert ikke med deg alle våre arrangementer, så her kommer en oversikt: 

Hva trenger industrien for å klare å kutte utslipp innen 2030? 

Bellonas Martin Melvær var tydelig på at CCS og et CO2-fond må være en del av løsningen for avkarbonisering av industrien i sin innledning til debatt.

Klima og miljøminister Espen Barth Eide

Synspunktet fikk bred støtte i debatten mellom klima- og miljøminister Espen Barth Eide, stortingsrepresentantene Nikolai Astrup (H), Lars Haltbrekken (SV) og Ole Andre Myhrvold (Sp), samt kommunikasjonsdirektør Kåre Bjarte Bjelland fra Eramet Norway og teknologidirektør Hans Erik Vatne i Norsk Hydro.  Arrangementet var i samarbeid med Eramet Norway og Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening, og debatten ble ledet av Bellonas Olaf Brastad. 

Bioteknologi og plastspisende larver – nye våpen i miljøkampen? 

Sigrid Bratlie, bioteknolog

I Arendal lanserte vi magasinet Enzyclic. Bioteknologi og plastspisende larver – nye våpen i miljøkampen og inviterte til debatt om temaet. Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i bioteknologi (Kreftforeningen/Heidner Biocluster) åpnet med en introduksjon til bioteknologi og belyste hvordan mennesker bruker bioteknologiske verktøy for å nyttiggjøre seg av naturen og dens organismer. Hun snakket om viktigheten av å være biologioptimist. 

I paneldebatten deltok stortingsrepresentantene Ola Elvestuen (Venstre) og Per Vidar Kjølmoen (Arbeiderpartiet), og begge var enige om at Enzyclic er et stjerneeksempel på teknologiutvikling som kan støttes av Bionova. 

Last ned magasinet Enzyclic; Bioteknologi og plastspisende larver – nye våpen i miljøkampen her.

Helelektrisk – hvor elektrifisert er Norge? 

Vi har forutsetninger for å elektrifisere nesten hele Norges energiforbruk innen overskuelig fremtid, men i dagens tempo er vi langt bak skjema, viser tall som Agder Energi, Bellona, Elektroforeningen og Siemens presenterte i Arendal. 

Bellona anslår at 85 prosent av energiforbruket i Norge kan elektrifiseres. Elektrisitetsandelen av norsk energiforbruk har imidlertid kun økt med snaut tre prosentpoeng de siste fire årene. Uten et taktskifte vil en elektrifisering av energiforbruket altså ta et halvt århundre., sa seniorrådgiver i Bellona, Benjamin Strandquist, da tallene ble presentert på Torget i Arendal. 

Ordstyrer Ida Thorendahl fra EFO, Bellona-stifter Frederic Hauge og Høyres Ove Trellevik.

– Jeg blir provosert av debatten rundt energi og elektrifisering. Utenlandskablene får skylden for energikrisen, samtidig som det er krig i Europa. Men Norge har enorme gassmengder som kan hjelpe Europa. Samtidig kan Norge bygge ut solenergi, sa Bellona-stifter Frederic Hauge i paneldebatten om elektrifisering.

Trygg gjennomføring av CCS   

Bellonas Todd Allyn Flach ledet debatt om trygg fangst og lagring av CO2.

– Å få på plass CCS i en verdikjede gir ikke store økninger i utgifter hos sluttbruker. Det er et underkommunisert poeng, sa seniorrådgiver Todd Flach fra Bellona på et arrangement i regi av Norges Geotekniske institutt om hvordan vi sikrer trygg fangst og lagring av CO2.

Det gikk tidlig opp for Bellona at CCS representerer en unik mulighet for utslippskutt ved en rekke industrianlegg. CCS gir mulighet for å beholde eldre anlegg og samtidig kutte utslipp uten å legge ned en i utgangspunktet utslippstung hjørnesteinsbedrift, sa Flach i paneldebatten. 

Bærekraft og grønn omstilling i turistfjordene 

Hurtigbåtforbundet, Rødne, The Fjords og Brim Explorer inviterte til en fagprat om bærekraft og grønn omstilling i turistfjordene. Bellonas daglige leder Hallstein Havåg var debattleder. 

– Vi har både teknologi og løsninger for å kutte utslipp fra skipsfarten. Rederiene står klare, men infrastruktur for elektrifisering mangler de fleste steder. Her må både havner, kommuner og kraftselskap på banen. I tillegg må staten følge opp en vag ‘handlingsplan for skipsfarten’ med konkrete og tydelige mål, sa Havåg da han oppsummerte debatten. 

Klodebry livepodkast: EU-spesial – hvordan får vi til et bærekraftig og grønt skifte  

Lina Strandvåg Nagell (til høyre) fra Bellonas Brusselkontor med gjester.

I denne podkasten diskuterer Lina Strandvåg Nagell fra Bellonas Brussel-kontor hvordan EU bidrar til det grønne skiftet. Representanter fra Hafslund Oslo Celsio,  Cicero og Norsk Hydro deltar i debatten.

Lenke til podkasten her.

EUs grønne giv og REPowerEU – Norges rolle og bidrag  

Credit: Bellona-stifter Frederic Hauge i paneldebatt om Norges rolle i EUs grønne giv.

Bellona var medarrangør på dette arrangementet, hvor industriledere og eksperter debatterte hvordan norske aktører kan lette energikrisen. 

– Energieffektivisering og bruk av gass samtidig som man utvider bruk av solkraft og vindkraft er løsninger for å redusere utslipp og samtidig hjelpe Europa med kraft. Vi må handle nå, sa Frederic Hauge. 

CCS i medvind – tiltaket som løser den urbane klimafloken?   

Seniorrådgiver i Bellona, Eivind Berstad, (nr 1 fra venstre) ledet debatten .

Oslo har kastet loss og blitt med Langskip på tokt, men hvordan sikrer vi vind i seilene for de neste CCS-prosjektene i norske byer? Og hva kan vi lære av karbonfangstprosjektet på Klemetsrud og prosessen rundt å sikre finansering til Oslos viktigste klimatiltak? Kan løsningen kopieres til Norges andre avfallsforbrenningsanlegg eller trenger vi nye ordninger?

Dette var utgangspunktet for en debatt mellom ledende representanter fra næringsliv og politikk som ble ledet av seniorrådgiver i Bellona, Eivind Berstad. Arrangør var Hafslund Oslo Celsio. 

Forretningsmodeller og rammevilkår. Hva skal til for å realisere CO2-fangst fra avfallsforbrenning?  

Bellonas seniorrådgiver Olaf Brastad (helt til høyre) i paneldebatt.

Lyse AS sitt arrangement om karbonfangst og lagring av todelt, og to av Bellonas seniorrådgivere deltok; Eivind Berstad var moderator for den ene debatten og seniorrådgiver Olaf Brastad var paneldeltaker i den andre debatten. Brastads innlegg handler om hva som var viktig for miljøorganisasjonene å løse i år 2000, og hva som er viktig å løse nå. 

Virkemiddelapparatets rolle for grønn innovasjon og vekst  

Vow inviterte til diskusjon om nåsituasjonen, konkrete erfaringer og ønsker for fremtiden. Daglig leder Hallstein Havåg deltok i debatten sammen med representanter fra Elkem, Innovasjon Norge og Vow.  

Bellonas daglige leder Hallstein Havåg leder paneldebatt.

– Vi har ganske gode virkemidler for forskning, pilot-testing og støtte til oppstart. Dessverre svikter vi i skalering fra oppstartsbedrift til industribedrift. I skaleringen fra de første 10 produktene til de første 10.000, har vi lite eller ingenting av virkemidler i dag. Børsnotering er ikke svaret alene, vi må omdefinere begrepet «virkemidler». Staten bør for eksempel forplikte seg til offentlige, grønne innkjøp i stor skala, men gründere trenger også hjelp til å forstå hva som skal til for å få produktene sine fra laboratoriet til industrihallen, sa Hallstein Havåg i debatten.

Mineralnæringen – en bærebjelke i det grønne skiftet? 

Martin Melvær ( nr 2 fra venstre) i debatt om mineralnæingen.

Norsk Arbeidsmandsforbund inviterte til debatt om norsk gruvedrift, et omstridt tema denne våren. På Engebø-fjellet i Førde lenker demonstrantene seg for å stoppe fjorddeponi og Nussir-gruven i Finnmark har møtt massiv motstand lokalt. NIMBY har blitt et begrep: Not In My Backyard.  

– Norge kan utvikle verdens grønneste gruvedrift, sa Bellonas Martin Melvær under debatten. 

Hvilken rolle kommer hydrogen til å spille?

Bellonas Eivind Berstad (helt til høyre) i samtale om hydrogen.

Norge har gode naturgitte muligheter for å produsere hydrogen av naturgass med lave ulipp, men mange er skeptiske til hvor miljøvennlig det er. Hvordan kan Norge forsyne Europa med hydrogen på best mulig måte? Bellonas Eivind Berstad inviterte ledende aktører på feltet til en amtale fra dekk på Kallinika.

Last ned podkasten her.

Fra massedumping til materialer?

Stian Rossi fra Saferock, Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet og Bellonas Martin Melvær.

Hvordan kan gruveavfall bli en ressurs? Dette spørsmålet ville seniorrådgiver Martin Melvær ha svar på fra Stian Rossi i selskapet Saferock og Ap-politiker og stortingsrepresentant Sverre Myrli.

– Gruvedrift er nødvendig for å lykkes med den grønne omstillingen – for å skaffe nok mineraler og metaller til elektrifisering og utbygging av fornybar energi.  Saferock sin teknologi kan bidra til å løse det største miljøproblemet ved gruvedrift, altså deponering av overskuddsmasser. Teknologien kan samtidig bli et viktig bidrag til å kutte klimagassutslipp fra betongproduksjon, som i dag står for 6-8 % av verdens totale utslipp, sa Martin Melvær . 

Batterienes verdikjede – et lokalt og nasjonalt lagspill 

Frederic Hauge på Pusnes.

En diskusjon om verdikjeden som må på plass for å lykkes på “The battery coast” mellom Agder Energi, NOAH, ABB, Siemens, IFE, Siva, Arctic Securities, Arendal Kommune, Nysnø Klimainvesteringer og Bellona.  Bellona-stifter Frederic Hauge snakket blant annet om viktigheten av Morrows langsiktige strategi, som handler om å lage nye batterier og ny kjemi som reduserer bruken av en del vanskelige metaller og materialer, samtidig som de reduserer energiforbruket i batteriproduksjon. 

Kan vi resirkulere oss til et grønt skifte? 

Seniorrådgiver Martin Melvær.

Sammen med Avfall Norge rettet Bellona søkelyset på behovet for materialer og kritiske råstoffer i overgangen til fornybarsamfunnet. Hva hindrer oss i å redusere klima- og miljøbelastningen ved å utnytte potensialet for materialgjenvinning og mer bærekraftig utvinning? Bellonas Martin Melvær Martin sa at vi ikke kan resirkulere oss til det grønne skiftet.

– Vi må ha nye gruver for å utvinne materialene som er nødvendige for å få til det grønne skiftet, sa han.  

Karbonlagring – forskning og Europeisk samarbeid

Hva er potensialet for karbonlagring i Norge, og hvordan kan forskningen bidra til kommersiell suksess? NORSAR og SINTEF inviterte til panelsamtale med noen av de viktigste aktørene fra privat og offentlig sektor, organisasjonsliv og forskningsmiljøer. Bellonas Eivind Berstad deltok i diskusjonen, som handlet om fremtidens næringsgrunnlag og hvordan forskningen kan bidra til å skape en stor forretningsmulighet for Norge.  

Ku-rap til besvær: hva gjør vi for å redusere metan fra landbruket?  

Drøvtyggerne står for over halvparten av klimagassutslippene i landbruket, og metangass er her den viktigste klimagassen. Reduserte utslipp av metan vil gi en rask effekt i forhold til global oppvarming, samtidig som det vil gjøre oss mindre avhengige av negative utslipp i fremtiden.    Men hvordan kan man kutte utslipp fra levende dyr?   

Hallstein Havåg leder debatt om kurap.

Bellonas daglige leder Hallstein Havåg ledet debatten mellom bønder og forskere.  

– Metanutslipp fra husdyr står for nesten 10% av verdens klimagassutslipp, og denne debatten viser at Norske fagmiljøer leder an i kampen mot dette. Matsystemer er tungt å endre på, men dersom vi lykkes med å redusere direkte utslipp fra kyr og andre drøvtyggere kan det gi raske og varige klimakutt både i Norge og globalt, sa Havåg i sin oppsummering. 

Klodebry livepodkast: Kan Arendalsuka redde klimaet? 

Bellonas daglige leder Hallstein Havåg er drittlei av at ingenting skjer i klimapolitikken, og at ingen regjering eller storting tar klimakrisa på alvor. Utslippene våre står på stedet hvil – hvorfor gjør Norge det så dårlig? Sammen med Bellona-senior Olaf Brastad og podkastvert Benjamin Strandquist oppsummerer han norsk klimapolitikk- generelt og Arendalsuka  spesielt. 

Last ned podkasten her.

Mitt skip er lastet med CO2. Hvordan kan Norge bli verdensledende på transport av CO2 med skip?

I samarbeid med Norges Rederiforbund inviterte Bellona til debatt om hvordan vi skal samarbeide for at norsk maritim næring blir verdensledende på transport av CO2. 

Fra venstre Eivind Berstad og Olav Øye.

På agendaen stod følgende problemstilling:” Dersom regjeringens grønne industriløft skal realiseres må vi lykkes med CO2-håndtering (CCS). Norske rederier utforsker muligheten med fangst og lagring ombord og har nybygg for transport og deponering på tegnebrettet. Hvilke tiltak trengs for at dette markedet skal fungere og bidra til at vi når klimamålene? “ 

 – Andre land er i ferd med å ta CCS-ledertrøya fra Norge. Norsk industri kan kutte flere millioner tonn CO2 før 2030, men trenger virkemidler nå, sa Bellonas seniorrådgiver Olav Øye, som debatterte med representanter fra rederinæringen og stortingspolitikere. Debatten ble moderert av Bellonas Eivind Berstad.  

COP27-lansering 

lansering av Bellonas COP27-partnere.

Torsdag lanserte Miljøstiftelsen Bellona og Sahara Forest Project sitt samarbeid med Aker Horizons, Utenriksdepartementet og en rekke andre partnere for å etablere en egen arena på FNs klimatoppmøte i Sharm El Sheikh i november om bord på Kallinika.
– Vi i Bellona er utrolig stolte av å ha gått fra å bare prate om problemene til å være med å løse dem. Jeg gleder meg til å dra til Sharm El Sheikh og vi skal ta med oss løsninger som vi presenterer med våre samarbeidspartnere. Skal vi løse klimaproblemene må sivilsamfunn, myndigheter og næringsliv gå sammen slik vi skal gjøre i Sharm El Sheikh, sa Bellona-stifter Frederic Hauge. 

Pressemelding