Internasjonal interesse for Bellona-jobb
Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Heidi Arponen som daglig leder for Senter for marin restaurering i Lofoten og Kristian Louis Jensen som leder for ...
Nyheter
Publiseringsdato: 5. mars, 2024
Skrevet av: Sunniva Furset
Nyheter
– Utviklingen innen moderne genteknologi gir samfunnet radikalt nye utfordringer og muligheter knyttet til matproduksjon og klima- og naturkrisen, sier leder for Bellonas bio-team Joakim Hauge. Med økende befolkningstall og stadig økende press på naturressursene, peker Bellona på viktigheten av å adressere utfordringer knyttet til matsikkerhet, klimaendringer og bærekraftig ressursforvaltning i sitt høringssvar til Genteknologiutvalget.
Bellona har nylig levert et omfattende høringssvar til utredningen om ny genteknologilov: NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig framtid, som er sendt ut på offentlig høring av Klima- og miljødepartementet.
Les høringsinnspillet fra Bellona: Genteknologi i en bærekraftig framtid her, der Bellona legger vekt på hvordan genteknologi kan brukes ansvarlig i framtiden.
Genteknologiutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020 for å utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Genteknologi er i rask utvikling og blir stadig mer aktuell på en rekke områder i samfunnet, samtidig som bruk av den nye teknologien reiser nye etiske problemstillinger.
«Utredningen fra Genteknologiutvalget presenterer en rekke kompliserte spørsmål om risiko og regelverk. For Bellona er det viktig at genteknologiens utvikling og prioriteringer i Norge bidrar i en nasjonal strategi for å nå sentrale klima- og naturmål»
Joakim Hauge
Internasjonal leder for fag og strategi
Bellona ønsker en nasjonal strategi for bruk av genteknologi, som bør sikre at den er etisk forsvarlig og at den er forankret i klart definerte bærekraftmål.
I høringssvaret understreker Bellona betydningen av økt kunnskap og forskning for å møte framtidens utfordringer. Forskning og innovasjon knyttet til bruk av genredigerte organismer kan bidra til lavere klimagassutslipp, økt karbonbinding, mer arealeffektiv matproduksjon, mindre bruk av sprøytemidler, mindre matsvinn, økt dyrehelse og mindre bruk av antibiotika.
«Det er et udiskutabelt innovasjonsbehov for å løse natur- og klimautfordringer og for å kunne få på plass et mer bærekraftig og rettferdig matsystem. Genredigering kommer ikke til å gi oss alle løsningene som trengs i møtet med disse utfordringene, men Bellona mener det vil være en høyst risikabel strategi å lukke døren for de muligheter genredigering innebærer. Derfor er det viktig at Norge satser på dette», skriver Bellona i høringssvaret.
Bellona mener det er behov for at et nytt regelverk for genredigering av planter i EU raskt bør implementeres i Norge.
Det vil i de kommende årene være viktig å sikre at videre utvikling av regelverk knyttet til genredigering i EU raskt harmoniseres med det norske lovverket. For å sikre en videre effektiv harmonering med EUs regelverk mener Bellona at forvaltningsansvaret for alle genredigerte organismer (levende og prosessert) til mat og fôr bør samordnes under matforvaltningen, står det i høringssvaret.
Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Heidi Arponen som daglig leder for Senter for marin restaurering i Lofoten og Kristian Louis Jensen som leder for ...
Miljøstiftelsen Bellona styrker fagarbeidet med ny rådgiver på industri. Vi ser etter en samfunnsorientert rådgiver med teknologi- og miljøforståelse...
Etter en vellykket tarehøsting i Drøbak og et godt besøkt folkemøte på Oslofjordmuseet har Bellonas pilotprosjekt Oslofjorden Tarepark nå fått en kon...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn som daglig leder for Bellona i Norge. Rotevatn v...