![](https://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/2024/07/ea916b65-f047-4eda-a736-540424864f06.jpg)
Vårt program på Arendalsuka
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Nyheter
Publiseringsdato: 5. mars, 2024
Skrevet av: Sunniva Furset
Nyheter
– Utviklingen innen moderne genteknologi gir samfunnet radikalt nye utfordringer og muligheter knyttet til matproduksjon og klima- og naturkrisen, sier leder for Bellonas bio-team Joakim Hauge. Med økende befolkningstall og stadig økende press på naturressursene, peker Bellona på viktigheten av å adressere utfordringer knyttet til matsikkerhet, klimaendringer og bærekraftig ressursforvaltning i sitt høringssvar til Genteknologiutvalget.
Bellona har nylig levert et omfattende høringssvar til utredningen om ny genteknologilov: NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig framtid, som er sendt ut på offentlig høring av Klima- og miljødepartementet.
Les høringsinnspillet fra Bellona: Genteknologi i en bærekraftig framtid her, der Bellona legger vekt på hvordan genteknologi kan brukes ansvarlig i framtiden.
Genteknologiutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020 for å utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Genteknologi er i rask utvikling og blir stadig mer aktuell på en rekke områder i samfunnet, samtidig som bruk av den nye teknologien reiser nye etiske problemstillinger.
«Utredningen fra Genteknologiutvalget presenterer en rekke kompliserte spørsmål om risiko og regelverk. For Bellona er det viktig at genteknologiens utvikling og prioriteringer i Norge bidrar i en nasjonal strategi for å nå sentrale klima- og naturmål»
Joakim Hauge
Teamleder, bioøkonomi
Bellona ønsker en nasjonal strategi for bruk av genteknologi, som bør sikre at den er etisk forsvarlig og at den er forankret i klart definerte bærekraftmål.
I høringssvaret understreker Bellona betydningen av økt kunnskap og forskning for å møte framtidens utfordringer. Forskning og innovasjon knyttet til bruk av genredigerte organismer kan bidra til lavere klimagassutslipp, økt karbonbinding, mer arealeffektiv matproduksjon, mindre bruk av sprøytemidler, mindre matsvinn, økt dyrehelse og mindre bruk av antibiotika.
«Det er et udiskutabelt innovasjonsbehov for å løse natur- og klimautfordringer og for å kunne få på plass et mer bærekraftig og rettferdig matsystem. Genredigering kommer ikke til å gi oss alle løsningene som trengs i møtet med disse utfordringene, men Bellona mener det vil være en høyst risikabel strategi å lukke døren for de muligheter genredigering innebærer. Derfor er det viktig at Norge satser på dette», skriver Bellona i høringssvaret.
Bellona mener det er behov for at et nytt regelverk for genredigering av planter i EU raskt bør implementeres i Norge.
Det vil i de kommende årene være viktig å sikre at videre utvikling av regelverk knyttet til genredigering i EU raskt harmoniseres med det norske lovverket. For å sikre en videre effektiv harmonering med EUs regelverk mener Bellona at forvaltningsansvaret for alle genredigerte organismer (levende og prosessert) til mat og fôr bør samordnes under matforvaltningen, står det i høringssvaret.
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Tang og tare har en lang historie som gjødsel i Norge. Bønder og småbrukere langs kysten pleide å hente store mengder tang i fjæra. Nå vil Mattilsyne...
Bellonas atomeksperter frykter at Russland vurderer å restarte en av atomreaktorene ved atomkraftverket Zaporizhzhia. Det vil føre til en eskalering ...
Kræsjkkurs om atomkraft. Rammeverk for CCS i Norge. Grønn gruvedrift. Virkemidler som virker for grønn industri. Rapport om bærekraftige batterier. I...