
– Det internasjonale samfunnet må boikotte russisk atomindustri
– Det russiske atomselskapet Rosatom er ikke noe vanlig energiselskap. Det er en stat i staten, og et politisk instrument for Kreml. Med et virvar av...
Nyheter
Publiseringsdato: 11. april, 2024
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske regjeringer har med å skyve på nødvendige grep, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.
Onsdag lanserte Miljødirektoratet rapporten «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024«, som viser tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer fram mot 2035.
Et bredt spekter av virkemidler må raskt på plass for å få utløst utslippskuttene. Tiltakene kan sammen med gjeldende politikk redusere utslippene med over 60 prosent sammenlignet med 1990, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
Norge skal innen februar 2025 melde inn et nytt og forsterket klimamål til FN. Dette målet vil ha et lengre tidsperspektiv enn dagens 2030-mål. Klimatiltakene i rapporten til Miljødirektoratet går derfor fram til 2035.
Om Norge gjennomfører alle klimatiltakene i det tempoet Miljødirektoratet har lagt til grunn, vil utslippene i 2035 være 63 prosent lavere enn i 1990. Og vi vil oppnå 55 prosent kutt i nasjonale klimagassutslipp i 2033, står det i pressemeldingen.
I analysen til Miljødirektoratet gir karbonfangst og -lagring (CCS) store utslippskutt både i industrien og ved avfallsforbrenning, der fangst av CO2 er under planlegging ved flere anlegg.
– Det er flere tiltak her som kan akselereres og gi utslippskutt raskere. Regjeringen må få på plass et rammeverk for karbonfangst og -lagring så raskt som mulig og skape forutsigbarhet for investeringer. Dette vil være et av de aller største enkeltstående grepene de kan gjøre, sier Bellonas fagsjef.
Overgang til bruk av biomasse og grønt hydrogen i industriprosesser er andre eksempler på klimatiltak ifølge rapporten som gir store utslippskutt.
I petroleumssektoren kan kraft fra land gi store utslippsreduksjoner. Gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) er også et alternativ.
– Regjeringen må også kreve mer av olje- og gassnæringen. Hvis næringen skal få tilgang på kraft fra land, må de også vise vilje til å investere i kraftproduksjon med CCS og stenge ned gamle felter som forurenser uforholdsmessig mye, sier Christian Eriksen.
– Det russiske atomselskapet Rosatom er ikke noe vanlig energiselskap. Det er en stat i staten, og et politisk instrument for Kreml. Med et virvar av...
I dag var Bellona på Stortinget for å gi innspill under den muntlige høringen om Havbruksmeldingen. Bellonas seniorrådgivere, Kari Torp og Silje Båts...
– Det er godt mulig å gjøre mer nasjonalt enn regjeringen foreslår i Klimameldingen. Det som må til er en kraftfull satsing på karbonfangst og -lagri...
– Mest sannsynlig blir det nå enten kraftskvis i Finnmark eller ingen utslippskutt på Melkøya, sier Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri i ...