Høringsuttalelse dypvannsdeponi ved Malmøykalven

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

22/02-2002

Høringsuttalelse:
Konsekvensutredning. Dypvannsdeponi for forurenset bunnsediment ved Malmøykalven

Bellona er skeptisk til etablering av et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Faren for spredning av miljøgifter under deponeringsfasen, i perioden med åpent deponi og fra utpresset porevann er etter vår vurdering reell og tilsier at andre alternativ bør utredes bedre. Eksperimentering med "i prinsippet ikke-reversible" tiltak bør ungås. Spesialavfallsdeponiet til NOAH Langøya er en fullt mulig og mer forsvarlig deponeringsløsning.

Bakgrunn

Oslo havnebasseng har i lange tider blitt tilført en rekke miljøgifter. Industri, forurenset kommunalt avløp, partikler i overvann og slam fra elvene, avrenning fra fyllinger og forurenset grunn, dumping av forurenset snø, bunnstoff på båter samt forurensing fra de tidligere skipsverftene i Oslo havn har alle bidratt til dagens situasjon.

Dette har resultert i at bunnsedimentene i Oslo havnebasseng inneholder store mengder både organiske (tjærestoffer, oljehydrokarboner THC, PAH og PCB) og uorganiske (tungmetaller bl.a. Hg, Pb, Cd) miljøgifter. Havnebassenget er av SFT klassifisert i klasse V – "meget sterkt forurenset". Som en direkte følge av forurensingssituasjonen i Oslofjorden har Statens næringsmiddeltilsyn innført kostholdsråd for konsum av fiskelever fra området innen Drøbak.

En stadig oppvirvling av disse sedimentene som følge av skipstrafikk og andre aktiviteter i havneområdet frigjør miljøgifter til vannmassene. Slik blir miljøgiftene tilgjengelige for organismer og skadelige stoffer tas opp i næringskjeden. 11 havner har fått varsel om pålegg til opprydding av forurensede sedimenter og Oslo havn er en av disse.

Beskrivelse av tiltaket

Oslo havnevesen ønsker å mudre ned til 15 meters dyp i et område som strekker seg fra Hjortneskaia i vest til Ormsundkaia i sørøst. Området representerer en kailengde på ca. 11,5 km og et areal på ca. 1.000.000 m2. Beregnet mengde forurenset sediment er på 780.000 m3. Avhengig av mudringsmetode og ytterligere vanninnblanding vil totalvolumet øke til mellom 1 mill. og 1,36 mill. m3.

De forurensede massene skal transporteres med lektere ut til et område utenfor Malmøykalven og deponeres i et dypvannsdeponi. Etter etablering av en avgrensende terskel mot nord vil bassenget hat et tilgjengelig oppfyllingsvolum på 1.230.000 m3.

Sedimentene fra havnebassenget består av svært finkornige partikler og trenger tid for å "falle til ro". Derfor anbefales det at deponiet ligger åpent i inntil ett år. Etter denne konsolideringsperioden skal det tilføres et 0,5 meter tykt dekkelag med rene masser.

Målet med tiltaket er todelt:

  • Operasjonelt mål: "Øke seilingsdyp for å trygge skipstrafikken samt gjemmonføre utbyggingstiltak.
  • Miljømål: "Fjerne forurensede masser fra havnebassenget for å unngå oppvirvling og spredning av miljøgifter i Indre Oslofjord.

Sedimentenes fysiske egenskaper

  • 90 % av massene er finere enn silt, kornstørrelse mindre enn 0,063 mm. (s. 43)
  • Massene som skal deponeres ved Malmøykalven har et gjennomsnittlig innhold av organisk karbon (TOC) på ca. 2,7% av tørrvekten. (s. 35)
  • Vanninnholdet er i snitt 95%. (s. 35)

Kommentarer til tiltaket

Bellona er bekymret for at dypvannsdeponering av de forurensede bunnsedimentene fra Oslo havnebasseng vil føre til omfattende spredning av miljøgifter i indre Oslofjord. Selve deponeringsoperasjonen og perioden før tildekking anses som mest kritiske for spredning av miljøgiftene. Etter tildekking vil en del miljøgifter lekke ut sammen med porevann fra massene i deponiet.

  • Deponeringsoperasjonen

    De forurensede massene skal pumpes ned i deponiet via et nedsenket rør. Det skal blandes inn saltlake ved nedpumping for å øke tettheten til massene. Dette og lav hastighet på utpumpingen er tiltak som skal redusere spredningsfaren for miljøgifter.

    Deponeringsoperasjonen vil skape økt bevegelse i vannmassene og er en meget kritisk fase med tanke på sprening av miljøgifter. Konsekvensutredningen sier følgende under temaet om utpressing av porevann på side 28:

    "Utpresset porevann fra år 1 – 10 vil utgjøre ca. 170.000 m3, og dette vannet vil inneholde en del miljøgifter, men vil representere et betydelig mindre volum enn det som påvirkes av spredning av partikler i forbindelse med utlegging av deponimasser."

    Det kommer her klart frem at man ikke kan unngå en viss spredning av miljøgifter både under deponeringsfasen og etter tildekking av deponiet. Det konsekvensutredningen derimot ikke sier noe om er estimater for mengdene som vil komme på avveie.

  • Åpent deponi i inntil et år

    På side 27 i konsekvensutredningen foreslås det at deponiet skal ligge åpent i inntil ett år før tildekking. Dette er nødvendig fordi partiklene fra Oslo havn er svært finkorninge og trenger tid til å "falle til ro". 90% av partiklene har en størrelse silt (diameter mindre enn 0,063 mm) eller mindre. Partikler i denne størrelsesorden er avhengig av svært liten bevegelse i vannmassene for å kunne falle til ro og sedimentere.

    Bellona frykter spredning av miljøgifter ut av det planlagte deponeringsområdet i perioden før tildekking. Selv under forhold med svært lav strømpåvirkning er dette et mulig utfall.

    Konsekvensutredningen sier på side 33 at "deponiet bør allikevel stabiliseres ved å legge et tynt lag med sand over umiddelbart etter at deponiet er fullført." Sandpartiklene er større og har større egenvekt enn de forurensede massene. Det er derfor sannsynlig at den tilførte sanden vil sedimentere raskere, "synke ned" i de bløte deponeringsmassene og følgelig ikke fungere som et dekkelag.

  • Strømhastighet

    I forbindelse med høringsrunden til utredningsprogrammet i januar 2000 ettersøkte Bellona en klarere utredning av strømforholdene i det aktuelle deponeringsområdet. Konsekvensutreningen kommer med følgende informasjon:

    "Målinger utført i det aktuelle området ved Malmøykalven har vist at maksimal strømhastighet er mindre enn 3 cm/s nær bunnen, og det er derfor sedimenterende forhold og akkumulasjonsbunn i bassenget. Oppvirvling av sedimenter krever en strømhastighet som bare vil være mulig under korte perioder med vannutskiftning." s. 25

    I oppslagsverk (Garrison, T. 1999. Oceanography. 3. edition s. 119.Wadsworth Publishing Company) viser man forholdet mellom strømhastighet, partikkelstørrelse og sedimentasjon. En partikkel i øverste sjikt av siltfraksjonen, altså en størrelse på 0,063 mm sedimenterer ved en strømhastighet på rundt 0,4 cm/s. I følge konsekvensutredningen er 90% av partiklene mindre enn dette. Strømhastigheten som er nødvendig for å gi sedimenterende forhold for partikler i de lavere siltfraksjonene er vesentlig mindre.

    En strømhastighet i underkant av 3 cm/s ser derfor ikke ut til å gi sedimenterende forhold for partikler i størrelse silt og mindre. Bellona ønsker bedre informasjon om de faktiske strømforholdene i deponeringsområdet og strømhastighetenenes effekt på partikler i den aktuelle størrelsesfraksjonen.

    Side 25 i KU: "I forbindelse med dypvannsutskiftninger kan strømhastigheten bli så stor som 20 – 30 cm/s, i følge målinger utført i andre fjorder. Topografi og avstand fra terrskelen tilsier at strømhastighetene ved en dypvannsutskiftning i bassenget ved Malmøykalven vil bli vesentlig lavere."

    Bellona ønsker også å vite hva som er sannsynlig strømhastighet i det aktuelle deponeringsområdet ved en større dypvannsutskiftning, som f.eks. i 1996. Påvirkningen på deponeringsmassen ved en strømhastighet vesentlig mindre enn 20-30 cm/s er vanskelig å forholde seg til og det må være fullt mulig at tallfeste dette mer nøyaktig.

  • Sedimenteringsforsøk
    I forbindelse med konsekvensutredningen er det blitt utført tester for å undersøke sedimenteringshastigheten til massene i Oslo havn.

    Konsevkensutredningen nevner dette på side 26:
    "Laboratorieforsøk indikerer at etter 3-6 døgn er store deler av de tilførte massene sedimentert"

    Så vidt Bellona bekjent er disse testene utført i tette kar med null strøm og bevegelse i vannmassene. Dette vil ikke være tilfelle når tiltaket skal utføres i praksis. Partiklene er som tidligere nevnt svært finkornige og selv lave strømhastigheter vil kunne holde dem suspendert i vannmassene over lengere tid.

  • Dypvannsutskifting
    Utskiftingen av dypvannet i bunnefjorden har i gjennomsnitt i perioden 1973-1998 ligget på 73%. <->Nedenfor er det gjengitt en tabell fra NIVAs rapport "Overvåkning av forurensingssituasjonen i indre Oslofjord 1998" som viser utskiftingen av dypvann i volum og prosent i perioden 1973-1998 fra 20 meters dyp og ned.
    År mill. kubikk % av vol.
    20-150m
    År mill kubikk % av vol.
    20-150m
    1973 1200 20 1986 4400 74
    1974 8300 140 1987 3700 62
    1975 1200 20 1988 6600 110
    1976 3300 55 1989 2300 39
    1977 5900 100 1990 2900 50
    1978 2800 45 1991 6530 110
    1979 3700 60 1992 4800 80
    1980 3200 54 1993 4810 80
    1981 3200 54 1994 6500 109
    1982 4600 77 1995 5600 94
    1983 2100 35 1996 6400 107
    1984 6300 106 1997 5000 84*
    1985 4400 74 1998 3800 63

    Som man ser av tabellen går det ofte flere år mellom hvert år med fullstendig utskifting av dypvannet i indre Oslofjord. Men en viss utskifting finner alltid sted. Jo større utskifting av dypvannet jo kraftigere strøm og økt fare for spredning av miljøgiftene.

    Utskiftingen av dypvannet i Bekkelagsbassengent varierer fra år til år. Konsekvensutredningen sier på side 25 følgene:

    "I Bekkelagsbassenget kan det gå 2 – 3 år mellom hver dypvannsfornyelse."

  • Utpressing av porevann
    Etter tildekking av deponiet med rene masser vil det presses ut en god del porevann fra deponeringsmassene. Dette omtaler konsekvensutredningen på side 26:

    "Utpresset porevann fra år 1 – 10 vil utgjøre ca. 170.000 m3, og dette vannet vil inneholde en del miljøgifter…"

    Undersøkelser på porevann viser at miljøgiftinnholdet er høyt. Dekkelaget vil kunne fungere som et rensetrinn men konsekvensutredningen sier ingenting om hvilke mengder miljøgifter som forventes å lekke ut av deponiet sammen med porevannet.

  • Ytterligere deponeringsmasser fra andre områder
    Det er videre i konsekvensutredningen påpekt at det vil være mulig for andre å deponere problemmasser i deponiet mens det ligger åpent.

    "I den perioden deponiet ligger åpent vil det være mulig å fylle andre masser fra Oslofjordområdet i deponiet." (s. 27)

    Dette vil kunne ha uheldige effekter på massene som allerede ligger i deponiet. Det er sannsynlig å tro at ytterlige tilførsler av masse vil forstyrre konsolideringen av massene fra Oslo havn. Bellona lurer på om ikke en slik praksis vil utsette tildekkingen av deponiet.

  • Året 1998 som eksempel på vannkvaliteten i Bekkelagsbassenget
    Konsekvensutredningen forteller følgende om oksygenforhold og vannkvalitet i Bekkelagsbassenget.

    "Målinger fra desember 1998 viste at vannkvaliteten er klassifisert som dårlig (<2,5 ml/l oksygen, klasse IV) fra 12 m vanndyp og nedover. Fra 16 m vanndyp er vannkvaliteten med hensyn på oksygen meget dårlig (klasse V). I lange perioder inneholder bunnvannet sulfid." (s. 26)

    Inneholdet av oksygen i de dypere vannmasser i Bekkelagsbassenget var svært lavt i 1998. Dette var et unormalt dårlig år og vannkvaliteten som nevnes i KU er ikke representativt for den normale vannkvaliteten i Bekkelagsbassenget. Hadde man valg å bruke data fra 1996 ville man gitt leserene en helt annen oppfatning.

    "I Bekkelagsbassenget ble det observert hydrogensulfidholdig dypvann hele 1998, unntatt en kort periode i april. Forholdene var klart dårligere enn f.eks. i 1996, hvor det stort sett var oksygen i hele bassenget." (NIVA-rapport: TA-1655/1999)

  • I prinsippet et irreversibelt tiltak
    På side 39 i konsekvensutredningen defineres tiltaket som et "i prinsippet ikke-reversibelt tiltak". Videre står det:

    "Massene kan fjernes dersom det skulle vise seg strengt nødvendig ut fra et miljøhensyn, men kostnadene vil være høye og miljøgevinsten med en slik operasjon må være svært høy."

    Miljøstiftelsen Bellona er skeptisk å eksperimentere med ikke-reversible tiltak. Konsekvensutredningen omhandler ingen tiltak som direkte kan sammenlignes med planene for en etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Det vil alltid være en fare for at ting ikke går etter planen og ved et ikke-reversible tiltak vil konsekvensene bli ekstra store.

Langøya alternativet
Deponering av foruresede sedimeter ved Norsk Avfallshåndtering (NOAH) sitt anlegg for spesialavfall på Langøya utenfor Holmestrand representerer et konkret alternativ til det planlagte dypvannsdeponiet. Etter Bellona sin vurdering er dette en miljømessig mer forsvarlig løsning. I forbindelse med dette alternativet har det vært forkusert på spesielt to punkter; kapasiteten til anlegget og innholdet av organisk materiale i de forurensede sedimentene.

Kapasiteten på NOAH Langøya
Kapasiteten på Langøya er stor. Tar vi med det søndre bruddet er ledig kapasitet anslått til ca. 8 millioner kubikk. NOAH har også ytret ønske til SFT om å motta større mengder med forurenset grunn i forbindelse med en endelig reetablering av Langøya.

Innhold av organisk materiale
De aktuelle massene har et gjennomsnittlig innhold av organisk karbon (TOC) på ca. 2,7% av tørrvekten. NOAH Langøya sitt konsesjonskrav er at organisk stoff ikke skal overstige 2% av den samlede deponerte massen. Altså ikke 2% organisk materiale av tørrvekten som det tidligere har blitt antydet. Med et vanninnhold i massene på 95% vil ikke kravene i konsesjonen overskrides.

Det organiske materialet beskrives på følgende måte i konsevkensutredningen, side 35:
"Det er sannsynlig at en stor del av det organiske materialet har ligget i havnebassenget i inntil 100 år allerede. Det er derfor rimelig å anta at store deler av det organiske materialet som fremdeles er tilstede i sedimentet er vanskelig nedbrytbart , og derfor vil ha en betydelig lavere omsetningsrate."

Ut i fra dette er det sannsynlig at mengden organisk materiale og utvikling av gasser ikke vil utgjøre et problem for bruk av Langøya som deponeringsløsning.

Kostnader
Kostnadene ved et slikt tiltak har også blitt diskutert. Bellona etterlyser et oversiktlig budsjett hvor enkeltkostnadene kommer klarere frem. Det har vært stilt en del spørsmål til kostnadsoverslaget i konsekvensutredningen. Med tanke på at økonomi til syvende og sist vil få mye å si for det endelige utfallet er det viktig at de ulike kostnadspostene kommer klarere frem. Man må også ta med i betraktningen at et dypvannsdeponi vil ha en del løpende kostnader over tid, mens Langøya alternativet ikke fører til ytterligere utgifter for Oslo havnevesen og Oslo kommune.

Konklusjon

Miljøstiftelsen Bellona vil ikke anbefale en etablering av dypvannsdeponi ved Malmøtkalven. En slik løsning vil innebære spredning av miljøgifter ut fra deponiområdet og til de omkringliggende vannmassene. Konsekvensutredningen sier også dette, men sier ingenting om de sannsynlige mengdene. Det at tiltaket i konsekvensutredningen defineres som et i prinsippet ikke-reversibelt tiltak øker skepsisen ytterligere.

Bellona anser en deponeringsløsning som involverer NOAH sitt spesialavfallsdeponi på Langøya utenfor Holmestrand som en fullt mulig og mer forsvarlig løsning.

Bellona vil også påpeke at arbeidet med å rydde opp i norske havne og fjordområder er helt i startfasen. Det vil ta mange år for å fullføre jobben. Derfor vil det være viktig å hele tiden utvikler mer optimale løsninger enn de som er kommersielt tilgjengelige i dag. Statens forurensingstilsyn og miljøvernmyndighetene må sørge for at det legges til rette for utvikling av rense- og behandlingsmetoder for forurensede sedimenter.

Med vennlig hilsen

_____________
Marius Dalen