
Store utslippskutt ved bruk av gruveavfall
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Nyheter
Publiseringsdato: 7. april, 2003
Skrevet av: Marius Dalen
Nyheter
Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo
Høringsuttalelse:
Dypvannsdeponi for forurensede sedimenter ved Malmøykalven
Tilleggsutredningen til KU om dypvannsdeponi ved Malmøykalven bekrefter at deponering ved NOAHs spesialavfallsdeponi utenfor Holmestrand er et fullt ut gjennomførbart alternativ. Det har tidligere blitt hevdet av berørte parter at dette ikke er mulig både med tanke på kapasiteten ved Langøya og de forurensede massenes beskaffenhet. At massene i Oslo havn er egnet for Langøyadeponiet bekreftes ytterligere av at massene fra Operautbyggingen i Bjørvika skal behandles der.
Videre slår rapporten fast at NOAH-alternativet vil ha en høyere tiltakseffektivitet enn om man etablerer dypvannsdeponiet utenfor Malmøykalven.
Tilleggsutredningen styrker Bellonas tidligere standpunkt om at deponering ved NOAHs spesialavfallsdeponi utenfor Holmestrand er den mest forsvarlige løsningen. Det knyttes stor usikkerhet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Både størrelsen på sedimentpartiklene og strøm i vannmassene gjør dypvannsdeponeringen til en miljømessig risikabel operasjon.
Prinsippielt
Bellona går imot en løsning for de forurensede massene i Oslo havn som innebærer etablering av et dypvannsdeponi utenfor Malmøykalven i Bekkelagsbassenget, Indre Oslofjord. I den nasjonale strategien for å hindre spredning av forurensning fra forurensede sedimenter er det to prinsipper som bør gjelde.
Bellona mener at etablering av et dypvannsdeponi for forurensede sedimenter slik det til dags dato er skissert er en uforsvarlig og uakseptabel løsning.
Noen viktige punkter
Strømforholdene i området
Nedpumpingen av de forurensede sedimentene er den mest kritiske fasen for spredning av partikler og miljøgifter. Side 23 i KU sier følgende: Strømforholdene på stedet må være så rolige at at det er sedimenterende forhold, noe som betyr at faren for oppvirvling av partikler er liten.
Konsekvensutredningen sier på side 43 følgende om partikkelstørrelsen til de forurensede sedimentene: 90% av massene finere enn silt, kornstørrelse <0,063 mm
I diagrammet (Hjulstrømsdiagram, s. 38 i tilleggsutredningen) nedenfor kan vi ved å vite partikkelstørrelsen lese av hvor lav strømhastigheten må være for å gi sedimenterende forhold.
Ved å gå inn på X-aksen med partikkelstørrelse 0,063 (største siltpartikkel) kan vi lese av at vi er avhengige av en strømhastighet lavere enn ca. 0,5 cm/s for å få partiklen til å sedimentere, falle til ro.
Det er en del usikkerhet om strømforholdene i området utenfor Malmøykalven. Målinger har vist strømhastigeheter opp mot 3 cm/s. Videre sier konsekvensutredningen: I forbindelse med dypvannsutskiftinger kan strømhastigheten bli så stor som 20-30 cm/s.
Nedenfor er det gjengitt en tabell fra NIVAs rapport "Overvåkning av forurensingssituasjonen i indre Oslofjord 1998" som viser utskiftingen av dypvann i volum og prosent i perioden 1973-1998 fra 20 meters dyp og ned.
År | mill. kubikk | % av vol. 20-150m |
År | mill kubikk | % av vol. 20-150m |
1973 | 1200 | 20 | 1986 | 4400 | 74 |
1974 | 8300 | 140 | 1987 | 3700 | 62 |
1975 | 1200 | 20 | 1988 | 6600 | 110 |
1976 | 3300 | 55 | 1989 | 2300 | 39 |
1977 | 5900 | 100 | 1990 | 2900 | 50 |
1978 | 2800 | 45 | 1991 | 6530 | 110 |
1979 | 3700 | 60 | 1992 | 4800 | 80 |
1980 | 3200 | 54 | 1993 | 4810 | 80 |
1981 | 3200 | 54 | 1994 | 6500 | 109 |
1982 | 4600 | 77 | 1995 | 5600 | 94 |
1983 | 2100 | 35 | 1996 | 6400 | 107 |
1984 | 6300 | 106 | 1997 | 5000 | 84* |
1985 | 4400 | 74 | 1998 | 3800 | 63 |
Som man ser av tabellen går det ofte flere år mellom hvert år med fullstendig utskifting av dypvannet i indre Oslofjord. Men en viss utskifting finner nesten alltid sted. Jo større utskifting av dypvannet jo kraftigere strøm og økt fare for spredning av miljøgiftene. Problemet er at man ikke kan forutsi hvor stor denne utskiftingen av dypvannet kommer til å bli i perioden med nedpumping av masser og mens deponiet ligger åpent.
På side 29 i konsekvensutredningen sier man følgende: Mot slutten av deponeringsperioden vil det derfor være en betydelig risiko for at vann fra tilstøtende fjordområder vil strømme inn over terskeldyp og bytte ut dypvann som er påvirket av mudringsmassene. Spredningen av forurensning til tilstøtende fjordområder ved en slik vannutskifting vil være bestemt av hvor store mengder miljøgifter som finnes i dypvannet på det aktuelle tidspunkt.
Fra anoksisk til oksisk basseng
I vedlegg D til tilleggsutredningen side 18 står det følgende om fremtidsutsiktene til oksygenforholdene i Bekkalagsbassenget:
Bekkelagsbassenget har vært en intermittent anoksisk basseng, donimert av lange perioder med hydrogensulfid (H2S). Etablering av et nytt dypvannsutslipp for avløpsvann fra Bekkelaget renseanlegg 2001 vil i tillegg til den forbedrede rensingen av avløpsvannet kunne forandre disse forhold, slik at bassenget i hovedsak kan bli oksisk. Hvordan dette vil gå må fremtidige observasjoner vise, men i 2002 har bassenget vært oksisk frem til siste observasjon tatt før dette notat (oktober 2002).
En av fordelene med å deponere de forurensede massene i oksygenfrie vannmasser var reaksjonene mellom metaller og hydrogensulfid (H2S) som oppstår i råttent bunnvann. Hydrogensulfid reagerer med metaller og felles ut som metallsulfider. Vedlegg B i tilleggsutredningen bekrefter dette: Forsøket bekreftet at så lenge H2S er tilstede i vannmassene i deponiområdet vil Cd, Cu, Pb, Zn og Ni holdes tilbake, både i sedimenter og dekkmasser. Slike områder fungerer som en felle for metaller…. Når oksygen er tilstede i vannmassene vil vi ikke oppnå denne metallfelle-effekten.
Konklusjon
Tilleggsutredningen til konsekvensutredningen om dypvannsdeponi ved Malmøykalven bekrefter at NOAHs spesailavfallsdeponi utenfor Holmestrand er den miljømessig mest forsvarlige løsningen. Utredningen knyttet til spredning av forurensede sedimentpartikler fra et eventuelt dypvannsdeponi er preget av stor usikkerhet. Oppskalering av labforsøk til deponering av store mengder forurensede masser utenfor Malmøykalven kan gi svært ubehagelige overraskelser, og sannsynligheten for at de aktuelle miljøgiftene vil finne tilbake til næringskjeden må anses som stor.
Bellona går fortsatt inn for en løsning som inkluderer Langøyadeponiet som behandlingssted for de forurensede sedimentene i Oslo havn.
____________________ |
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Pronofa lanserte i går Purply, verdens første kommersielle matprodukt basert på tunikater. Bellonas marinbiolog Michele Legernes var til stede og hol...
– Vi frykter at instituttet i Halden ikke har fulgt loven – og det går på atomsikkerheten løs. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi håper at en grundi...
Stortinget har nå en historisk mulighet til å realisere CCS på Melkøya. Bellona frykter likevel det bare blir et “nei til elektrifisering”, og at kli...