Mottakssystemet for gamle PCB-holdige ruter brøt sammen i forrige uke da de to eneste anleggene for dette stengte virksomheten. Grunnen til at returordningen stoppet opp var at de anleggene som fjerner PCB fra gamle glassruter ikke har fått utbetalt refusjon fra bransjens egen ordning, noe som gjør at det økonomiske grunnlaget for returordningen mangler.

Avtalebrudd
Miljøverndepartementet og bransjeorganisasjonene inngikk i fjor en avtale om innsamling og behandling av PCB-vinduer. I denne forpliktet bransjen seg til å etablere et finansieringssystem for returordningen, noe som altså ennå ikke er på plass.

Miljøverndepartementet, som til sammen har gitt 21 millioner til returordningen, ser dette som et avtalebrudd fra bransjen sin side.

Brende lite fornøyd
Miljøvernminister Børge Brende er lite fornøyd med at bransjeorganisasjonene ikke følger opp avtalen fra i fjor, og innkalte i går til møte. I følge Adressavisen er utfallet av dette møtet at bransjeorganisasjonene har lovet at et system med en miljøavgift skal være operativt fra 10. oktober. Brende har gitt bransjen frist til 26. september for å dokumentere detaljene rundt denne avgiften.

–Bransjen har et selvstendig ansvar, dette er åpenbart et miljøproblem hvor bransjen ikke bare kan løpe fra sitt eget ansvar og skylde på staten, sier Olaf Brastad, styreleder i Bellona. Bellona mener bransjen må oppføre seg som anstendige aktører og vise handlekraft, for dette går utover deres egen anstendighet i miljøpolitikken.

Omfattende prosess
Ved destruering blir det PCB-holdige isoleringsmaterialet fjernet med robot, noe som er en omfattende og kostbar prosess. Nå viser det seg at giftstoffet også trekker inn i treverket og kitten rundt vinduene, noe som kompliserer prosessen ytterligere. Den nye miljøavgiftsordningen som skal på plass vil medføre at sluttbruker må ut med rundt 15 kroner ekstra ved kjøp av en rute til rundt 3000 kroner.

Fordi isolerglassruter er den største gjenværende utslippskilden av PCB er det avgjørende at disse blir samlet inn og behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Norge har et nasjonalt mål om å stanse alle utslipp av dette stoffet innen 2005, og det har de siste årene vært en positiv utvikling i dette arbeidet. Skal dette fortsette er det helt nødvendig at bransjen holder avtalen de har inngått.