Ja til opprydding uten dypvannsdeponering

Kommentar:

Det har vært skissert to alternativer for de forurensede bunnmassene i Oslo havn, deponering i sjøen ved Malmøykalven eller en håndtering av miljøgiftene på NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand. Bellona er på grunn av en rekke usikkerheter, både miljømessig, økonomisk og juridisk, skeptiske til dypvannsdeponiet. De to kritiske fasene knyttet til en dypvannsdeponering er metoden for nedføring/plassering av forurensningen og perioden deponiet må ligge åpent. Bellona frykter unødvendig spredning av miljøgifter under disse fasene og jobber derfor for en løsning som innebærer at miljøgiftene går til landdeponiet på Langøya utenfor Holmestrand. Et annet viktig punkt er at ingen av de aktuelle aktørene vil ta på seg ansvaret for miljøgiftene i dypvannsdeponiet etter gjennomført tiltak. Om massene derimot går til Langøya vil de ta over ansvaret for forurensningen i ettertid. En klar plassering av etteransvaret er svært viktig for å sikre at prosjektet følges opp med tilleggstiltak om det av miljømessige hensyn skulle være nødvendig. Etableringen av et dypvannsdeponi pulveriserer dette ansvaret.

Hva er forsvarlig?
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ønsker nå etableringen av et dypvannsdeponi velkommen. De sier at dypvannsdeponi er en god løsning for Oslo, dersom alt dumpes på forsvarlig måte, dekkes til og overvåkes i etterkant. Det er nettopp her problemet ligger. Hva er forsvarlig? Vil massene ligge i ro etter deponering? Hvor lenge må vi vente med å legge på et tildekkingsdekkelag? Vi må heller ikke glemme at Havforskningsinstituttet har uttalt seg kritisk til etableringen av dypvannsdeponiet. Bellona er ikke prinsippielt imot dypvannsdeponering, men i dette tilfellet er usikkerhetene for store, både miljømessig, økonomisk og juridisk. Vi snakker om 500.000 m3 meget sterkt forurenset masse hvor partiklene er svært små. Det er ikke lett å få partikler i silt-fraksjonen (mindre enn 0,063 mm i diameter) til å legge seg rolig på bunnen. Spørsmålet må derfor bli, hvor mye svinn av forurensningen kan betraktes som forsvarlig?
Hvor mye godtar vi at kommer på avveie og tilbakeføres det miljøet de i første omgang ble fjernet fra? Det er det endelige valget av metode, og et estimat av hvor mye som kommer på avveie, som må være avgjørende for om denne type prosjekter til syvende og sist gjennomføres. Oslo Havn nå søkt om å få regulert området utenfor Malmøykalven til «Spesialområde – dypvannsdeponi». Vi vet ennå ikke hvordan den endelige søknaden for prosjektet vil utformes.

Lokal løsning
Et stadig tilbakevendende argument er at man trenger lokale løsnnger for håndtering av forurensede sedimenter. Bellona er helt enig i dette. Det er nettopp det NOAH Langøya representerer, en lokal løsning for forurensede masser i Oslofjorden. Vi har en mulighet som de fleste andre havner og forurensede områder langs norskekysten ikke har. Alikevel ser vi mye uvilje til å ville benytte denne løsningen. Det vil være mye mer aktuelt å prøve ut teknologien rundt dypvannsdeponering andre steder som ikke har den unike muligheten Oslo har. I første omgang i midre skala og med masser av lavere forurensningsgrad.

Beste løsning for miljøet er NOAH
Leder i Oslo Havnestyre, Bernt Stilluf Karlsen, er kraftig imot NOAH-løsningen og har en rekke ganger kommet med løgn og feilaktigheter om denne muligheten. Det er tydelig at han er mer opptatt av å få gjennomført sin løsning enn å fokusere på gjennomføringen av en helhetlig oppryddingsplan til byens beste. I reguleringsplanen som nå ligger til behandling i Oslo kommune refererer Oslo Havn gjentatte ganger til en kartlegging fra 1998/1999 hvor det konkluderers med at dypvannsdeponering av massene ved Malmøykalven vil være både den miljømessige, tekniske og økonomisk beste løsningen. Dette er feil! Bellona må presisere at arbeidet med konsekvensutredningen i 2001, og tilleggsutredningene knyttet til denne, hvor de to alternativene ble vurdert mot hverandre, utpeker NOAH Langøya som den miljømessige beste løsningen.

I Dagsavisen i juni uttalte Stilluf Karlsen at etablering av et dypvannsdeponi ved Malmøykalven er eneste realistiske mulighet for en opprydding av miljøgiftene i Oslos havneområder. Dette utspillet kommer til tross for at flertallet i bystyret med Ap, SV, KrF og Rv klart har sagt nei til disse planene, for andre gang.

Stilluf Karlsen har gang på gang snakket varmt om dypvannsdeponiet og samtidig kommet med usannheter om NOAH-løsningen. Først kom utspillene om at NOAH ikke hadde kapasitet til å ta imot den mengden som skulle mudres og fjernes fra Oslo havn. Dette ble fort tilbakevist. Stilluf Karlsen mente da at massene var uegnet for NOAH og at de ikke hadde konsesjon til å ta imot denne type forurensning. Da dette også ble tilbakevist kom det styrende argumentet frem, kostnadene var for store og lederen for havnestyret ble redd for å sitte med regningen. Det hele har, som det ofte gjør, kokt ned til en diskusjon om kostnader. I Stilluf Karlsens siste utspill stempler han NOAH-løsningen som ikke økonomisk realiserbar. Dette er et krampemessig soloutspill fra Karlsen og uttalelsene fra bystyret i juni tyder på at han nok en gang tar feil.

Stor tro på helhetlig opprydding kombinert med NOAH
Flertallet i bystyret og Gerhardsen har sagt at de ikke ønsker etablering av et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. De har også sagt at de vil rydde opp og sende massene til NOAH. – Om dette koster 100 millioner mer er dette en kostnad vi får ta, sa Gerhardsen. Gledelig nok er kostnadsforskjellen mellom de to løsningene for en helhetlig opprydding i Oslo havn nå nede i omlag 40 millioner. Totalt blir kostnaden for dypvannsdeponiløsningen på 125 millioner. Om massene håndteres i deponiet til NOAH Langøya blir kostnaden 165 millioner.

Sjefen i havnestyret kan si hva han vil. Men det er tydelig at hans ønske om etablering av dypvannsdeponiet ikke er politisk realiserbart. De miljømessige usikkerhetene knyttet til dette prosjektet er fortsatt for store. Med bystyrets uttalelser i minne er det også tydelig at det er økonomisk mulig å gjennomføre en helhetlig opprydding hvor miljøgiftene håndteres hos NOAH Langøya. Stilluf Karslen bør slutte å uttale seg om ting han ikke vet noe om og fokusere på å samarbeide for en gjennomførbar helhetlig løsning til byens beste!