–  Det er nyttig med produkter som er brannhemmende, fettavstøtende, og insektdrepende, men det betyr dessverre ofte at produktene blir miljøskadelige. For eksempel er DDT og asbest i dag kjent som miljøgifter, men en gang ble stoffene ansett som vidundermidler, sier Martin Sveinssønn Melvær, seniorrådgiver innen industri i Bellona.

Les Bellonas notat: Miljøgiftene må ut av sirkulærøkonomien

Bellona har siden oppstarten kjempet for å ta giftstoffene ut av kretsløpet. Fra en situasjon på 1980-tallet hvor det foregikk ukontrollert dumping i naturen, har vi gjort store forbedringer med innføring av systemer for rensing, innsamling og uskadeliggjøring av miljøgiftene, og forbud mot de verste stoffene.

– Likevel har man ikke lykkes med å hindre tilførselen av nye giftstoffer, noe som blant annet skyldes en svært så innovativ kjemikalieindustri – som finner opp et nytt stoff hvert tredje sekund, opplyser Melvær.

Europeisk regelverk krever testing før stoffene tas i bruk, men det er utfordrende å gjøre dem forbudt.

– Det tok 20 år fra man oppdaget at PCB var skadelig til det ble forbudt – og når det gjelder asbest tok det opp mot 100 år, forteller han.

Farlig avfall forventes å øke med 29%

Martin Melvær, seniorrådgiver i Bellona.

Resultatet er at mengden farlig avfall, altså avfall med et skadelig innhold av miljøgifter, er forventet å øke med 29 % frem mot 2030. Økt mengde farlig avfall skyldes ikke bare overforbruk, men også at vi blir bedre på rensing og innsamling av giftstoffer som tidligere endte i naturen.

– Slik kan økt mengde farlig avfall også sies å være noe positivt. Utfordringen er imidlertid at kapasiteten i dagens behandlingsanlegg for farlig avfall snart er brukt opp, og systemene må fornyes i løpet av kort tid, advarer Melvær.

I tillegg finner betydelige mengder farlig avfall veien ut av systemene gjennom miljøkriminalitet. Noen av de verste eksemplene på dette er når gamle skip smugles til lavkostland for opphugging – noe Bellona har satt fokus på i to tiår.

Sirkulærøkonomi løser ikke dette problemet

Arbeidet for å få miljøgiftene ut av kretsløpet blir minst like viktig i en sirkulær økonomi, og Bellona ser behov for en sterkere bevissthet om dette.

– Resirkulering av materialer med miljøgifter kan videreføre giftstoffene til nye produkter og spre dem i samfunnet slik at de ender med å gjøre stor skade på mennesker og miljø. Vi risikerer dermed at løsningen i stedet skaper et enormt giftproblem, påpeker Melvær.

Bellona anbefaler følgende:

• Vi blir ikke kvitt miljøgiftene med det første. Dagens infrastruktur for håndtering av farlig avfall må fornyes slik at vi kan ta giftstoffene ut av kretsløpet også i fremtiden.
• Regjeringens strategi for sirkulærøkonomi må inkludere tiltak som sikrer at gjenbruk og gjenvinning ikke bidrar til spredning av miljøgifter.
• Kjemikalielovgivningen og produsentenes ansvar for å unngå tilførsel av miljøgifter må forsterkes.
• Miljøkriminalitet fører til at giftstoffer havner på avveie. Bevilgningene til etterforskning og straffeforfølgning må økes, og det må innføres større grad av personlig ansvar når bedrifter begår miljøkriminalitet.

Politisk cocktailparty på Klimahuset
Onsdag 13. august kl 10.00 møter Bellonas Martin Melvær blant andre klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og adm. dir. i Norsk Industri, Stein Lier Hansen på Klimahuset for å diskutere «Hvis målet er en hel-sirkulær økonomi – hva gjør vi med giftslantene vi ikke ønsker i ringdansen?»

Arrangementet er åpent for alle via stream på Facebook