Vi er fortsatt omgitt av miljøgifter

Martin Melvær, Seniorrådgiver industri Martin Melvær, Seniorrådgiver industri Photo: Nils Bøhmer

–Vi er fortsatt omgitt av miljøgifter. Det er 100 000 kjemiske stoffer på det europeiske markedet, og vi har bare kontroll på 500 av dem, sier seniorrådgiver i Bellona, Martin Melvær.

Nylig holdt han et foredrag om miljøgifter på en workshop i regi av forskningsprosjektet PERFORCE3 i Tromsø. Prosjektet er støttet av Horizon 2020 og er et samarbeid mellom norske og europeiske institutter og universiteter.

–De verste miljøgiftene har blitt forbudt i store deler av verden og utslippene fra industrien har gått drastisk ned – i hvert fall i Norge. Men den europeiske kjemikalielobbyen, blant andre bransjeorganisasjonen CEFIC (den europeiske handelsforeningen for kjemisk industri), har lyktes med å forsinke og svekke lovgivningen. De har ansvaret for at det ofte har tatt minst 20 år fra et stoff blir oppdaget å være farlig til det blir forbudt, forteller Melvær.

Som eksempler nevner han at det tok 20 år fra man konstaterte at PCB (polyklorerte bifenyler) var en miljøskadelig gift til den ble forbudt, det tok 60 år fra man oppdaget at PFAS (Per- og polyfluorerte alkyliske stoffer) var farlige til de verste av dem ble forbudt- og for asbest tok det hele 100 år!

Skjulte sannheten

PFAS, som ble funnet opp på 1930-tallet, er en gruppe på ca. 6000 ulike stoffer som er brukt i alt fra skismøring og tanntråd til emballasje og brannslukkingsmidler. Stoffene har nyttige vann- og fettavstøtende egenskaper, og er kanskje mest kjent som en tilsetning i teflon-stekepanner. Men mange av dem har vist seg å være svært giftige.

–PFAS ble tatt i bruk i stor skala på 1950-tallet, og allerede etter noen få år begynte man å se at stoffene kunne utgjøre en fare for levende organismer. Produsentene holdt likevel disse farlige egenskapene skjult i mange tiår før det til slutt kom for en dag, i forbindelse med en skandale som har blitt grunnlaget for filmen Dark Waters, forteller Melvær.

Den amerikanske thrilleren Dark Waters fra 2019 er basert på den sanne historien om hvordan advokaten Robert Bilott tok opp kampen mot den amerikanske industrigiganten DuPont, som var ansvarlig for utslipp av miljøgifter som var svært skadelige for mennesker, dyr og miljø.

Ble ansett som vidundermaterialer

–På midten av 1900-tallet ble nye kjemiske stoffer langt på vei sett på som vidundermaterialer, og de ble ukritisk tatt i bruk. For eksempel ble det laget reklame (som den vi ser på denne bildet)  for plantevernmiddelet DDT som er ganske drøy, sier Melvær.

DNT

I dag vet vi at DDT er svært giftig og det regnes som årsaken til utryddelse for flere fuglearter. Dette var bakgrunnen for boka «Silent Spring» av den amerikanske biologen Rachel Carson. Boka ble utgitt i 1962, og fikk på norsk tittelen Den tause våren. Den regnes som startskuddet for den internasjonale miljøbevegelsen.

Mye har skjedd

–Heldigvis er det mye som har skjedd siden den gang. De verste miljøgiftene har blitt forbudt i store deler av verden og utslippene fra industrien har gått drastisk ned – i hvert fall i Norge. For eksempel har utslippene av bly blitt redusert med over 90 % siden begynnelsen av 1990-tallet. Forbudet mot blybensin har vært sentralt for denne reduksjonen, og på tilsvarende måte har forbud og strengere regulering medført utslippsreduksjoner over hele linja. Ideelt sett burde vi forby alle miljøgifter og fjernet dem fra samfunnet. Men det har vist seg vanskelig, forteller Melvær. Han forklarer det med følgende:

  • Kjemikalielobbyen har lyktes med å forsinke og svekke lovgivningen. Det er en av grunnene til at det ofte har tatt minst 20 år fra et stoff blir oppdaget å være farlig til det blir forbudt.
  • Når en miljøgift blir forbudt, blir den ofte erstattet av et annet stoff som også viser seg å være en miljøgift. Kjemikalieindustrien finner opp et nytt stoff hvert tredje sekund.Les mer om kjemikalieindustrien her.
  • Det ligger en enorm mengde miljøgifter lagret i bygg og produkter som allerede er produsert.
  • Miljøgifter forekommer naturlig, for eksempel inneholder metallmalm ofte miljøgiften kvikksølv som dermed må renses ut av foredlingsprosessene og håndteres forsvarlig.

–Farlig avfall vil øke med 30 % fram til 2030

–Vi har heldigvis trygge løsninger for å håndtere avfall som inneholder miljøgifter. Organiske miljøgifter destrueres i sementovner, mens uorganiske miljøgifter nøytraliseres og stabiliseres for evigheten i et deponi ,det største i Norge er på Langøya . Vi trenger disse løsningene i fremtiden – også i en sirkulær økonomi. Mengden farlig avfall øker, og bare i Norge regner vi med at økningen vil være om lag 30 % frem mot 2030, forteller Melvær.

Til tross for at situasjonen er bekymringsfull mener han at det er noen positive tendenser.

–Vi har klart å forby noen av de aller verste miljøgiftene, vi har fått på plass infrastruktur som kan sørge for trygt å ta miljøgiftene ut av kretsløpet og det europeiske systemet for å regulere kjemikalier er blant verdens beste, selv om det fortsatt er altfor svakt. Vi har nylig fått et europeisk forbud mot de verste PFAS-stoffene, og Norge og flere EU-land jobber for å få på plass et forbud mot hele gruppen av PFAS-stoffer, noe som er mye mer effektivt enn å forby ett og ett stoff etter hvert som de viser seg å være farlige. Et gruppeforbud ville satt en viktig presedens på kjemikalieområdet og vært et skritt nærmere å faktisk etterleve et av de grunnleggende prinsippene for bærekraft: Føre-var-prinsippet, avslutter Melvær.

Bellona har tidligere skrevet et notat om miljøgiftene og sirkulærinistrien. Dette notatet finner du her