Naturkraft AS – Planer om gasskraftverk. Supplering av konsekvensutredning. Supplerende kommentarer fra Bellona

Viser til vårt brev av 30. september 1996, hvor vi opplyser om at våre kommentarer til mulighetene for å deponere CO₂ fra gasskraftverk vil bli ettersendt. Disse ettersendes herved.

Innhold

• Bakgrunn
• 1. Gasskraft i Norge
• 2. CO2-avgift
• 3. Deponering av CO2
• 4. Gasskraft som integrert del av utbyggingsløsninger
• 5. CO2-reduksjon i andre sektorer for å kompensere

Bakgrunn
Naturkraft as ønsker å etablere gasskraftverk i Norge og har tidligere utarbeidet en melding om bygging og en konsekvensutredning. Bellona har avgitt høringsuttalelse til både meldingen og konsekvensutredningen.

På bakgrunn av høringsuttalelsene fastsatte NVE et utredningsprogram til konsekvens-utredningen hvor man blant annet krevde å få utredet:

• Mulighetene for å deponere CO₂ fra gasskraftverkene.
• Ny teknologi med hensyn til gasskraftproduksjon og utslippsrensing/-deponering.
• CO₂-avgift på gasskraft.
• Alternativ bruk av gassen, eksport av gass, andre byggesteder for gasskraftverk.
• CO₂-reduksjon på andre områder for å kompensere: Muligheter og kostnader.
• Konsekvenser for økonomi, miljø og sysselsetting av alternative energikilder, inklusiv energiøkonomisering. Bellona fastslo i høringsuttalelsen til konsekvensutredningen at dette ikke var utredet i tilstrekkelig grad i henholdt til utredningsplikten. NVE bestemte også at Naturkraft måtte gjennomføre en supplerende konsekvensutredning.

Naturkraft har utarbeidet en supplerende konsekvensutredning. Bellona har levert en uttalelse vedrørende effekter i det nordiske energi systemet og forholdet til alternative energikilder.

Vi vil i det følgende konsentrere oss om andre krav med hovedvekt på problemstillingene rundt å separere og deponere CO₂. I NVEs brev om supplering av konsekvensutredningen heter det om dette at:

" Punktene om CO₂-deponering, konsekvenser av alternativ energiproduksjon, alternativ gassbruk/alternative byggesteder og ny teknologi er omtalt. Her bør det foretas suppleringer, bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene".

1. Gasskraft i Norge
Introduksjon av gasskraft i Norge vil medføre noe helt nytt i norsk landbasert el-produksjon, da denne inntil nå har vært basert på vannkraft.

Imidlertid foregår det en omfattende gassbasert kraftproduksjon offshore til forsyning av olje- og gassinstallsjonene. Denne virksomheten er ilagt CO₂-avgift.

Etterhvert vil omlag 6 mrd. Sm3 gass årlig bli brent offshore og medføre et CO₂-utslipp på 14 millioner tonn. Det vil si 12 ganger mer enn hvert av de planlagte gasskraftverkene på land. Gassen vil hovedsaklig bli brent i gassturbiner for å drive olje- og gassinstallasjonene.

Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det enorme Troll-feltet per i dag blir forsynt med kraft fra land og ikke betaler avgift for elektrisiteten, da det antas at denne er CO₂-fri.

Naturkraft ønsker å etablere gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes. I dag forsynes Troll-plattformen med 20 MW elektrisk kraft fra Kollsnes. Troll-plattformen har etterhvert bruk for ytterligere ca. 160 MW.

Kraft fra gasskraftverkene vil således konkurrere med vannkraft og nye fornybare energikilder som ikke slipper ut CO₂ og med offshore gasskraft som betaler CO₂-avgift.

Det kan tenkes flere offshore-kunder til gasskraftverket enn Troll. Blant annet fordi Stortinget har fattet følgende beslutninger angående elektrifisering:

"Ved alle nye feltutbygginger på norsk sokkel skal det legges fram en oversikt over energimengden og kostnader ved å elektrifisere fremfor å bruke gassturbiner".

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over kostnadene ved å elektrifisere eksisterende olje- og gassfelt på sokkelen".

På oppdrag fra Nærings- og energidepartementet (NoE) utfører for tiden Oljedirektoratet (OD) og NVE et større kartleggingsarbeid for å oppfylle deler av Stortingets vedtak, mens operatørselskapene også foretar individuelle beregninger for sine felt.

Bellona har for både NoE, NVE, OD, Hydro, Statoil og Shell presentert en elektrifiserings-analyse av plattformer i Oseberg og Troll-området.

Det samlede CO₂-utslippet fra kraftgenerering på disse plattformene ville i år 2000 være ca. 2.3 million tonn, og stige ytterligere frem mot år 2005 på grunn av en kraftig vekst i energibehovet på Troll-gass. Bruk av kraft fra land vil således innebære en stor CO₂-besparelse offshore.

Gevinsten vil bli vesentlig mindre hvis kraften kommer fra et landbasert gasskraftverk, fordi anlegget uten deponering vil slippe ut 1,1 million tonn CO₂. Oljedirektoratet har kommentert dette i et innspill til det pågående arbeidet i MILJØSOK. Her heter det:

"Alternativ kraftforsyning kan være elektrisitet fra land til bruk på innretninger til havs. Med bakgrunn i at Nærings- og energidepartementet nå har to søknader om bygging av gasskraftverk til behandling, så kan denne elektrisiteten være basert på både vannkraft og gasskraft. Bruk av kombinert gass- og dampkraft på land vil være interessant på innretninger der plass og vektfleksibilitet setter begrensninger for valg av mer energieffektive løsninger. Mulighetene for å optimalisere et landbasert gasskraftverk samt mulighetene til å holde overføringstapene lave, vil være avgjørende om et slikt alternativ vil komme positivt i utslippsregnskapene". På bakgrunn av at gasskraftverkene på land vil ha en ca. dobbelt så høy virkningsgrad som offshore[1] ser Bellona dette som interessant, fordi utslippene dermed vil kunne halveres.

2. CO2-avgift
Ved en dobling av virkningsgraden vil mengden gass som går med til å dekke kraftbehovet offshore halveres, og dermed også CO₂-regningen. CO₂-avgiften stimulerer altså til en mer effektiv bruk av ressursene, men avgift må selvsagt fortsatt betales.

Naturkrafts utsagn om at man ikke kan betale CO₂-avgift for kraftverkene virker derfor grunnløs; all den tid man allerede har og betaler avgift og dessuten vil kraftverkene medføre store utslipp i forhold til alternative kraftkilder som vannkraft eller nye fornybare energikilder.

Et CO₂ fritak for gasskraft vil således undergrave grunnlaget for avgiften; som nettopp er å stimulere til mer effektiv bruk av ressursene, satsing på karbonfrie energibærere og nye teknologier for renere bruk og produksjon.

Naturkraft har heller ikke gjort noe forsøkt på å belegge hvorfor kraftverkene ikke kan tåle en avgift.

3. Deponering av CO2
Bellona har tidligere påpekt ulike muligheter for å skille ut og deponere CO₂ fra gasskraftverk. Bellona har også fått Institutt for Kontinentalundersøkelser (IKU) til å utføre et studie av mulighetene for å etablere gasskraftverk offshore med deponering av CO₂. I Naturkrafts supplerende utredning heter det:

"Statoils foreløpige kommentarer er at IKUs forutsetninger er helt urealistiske mht. plass- og vektforhold for kraftverk og CO₂-fjerningsanlegg.

Dimensjonering for et enakslet kraftverk av den type Naturkraft planlegger, gjør det bortimot umulig å installere et slikt kraftverk på Statfjord A-plattformen med dagens type teknologi.

Aktuelle problemstillinger vedrørende offshore løfting og installasjon av store og sensitive løsninger kan gjøre IKU’s skisse til løsning helt uaktuell"

Bellona har imidlertid også oversendt Bellona/IKU-rapporten til Statoil for en seriøs gjennomgang. Statoil har gjennomgått rapporten og presenterte sitt syn i et møte med Bellona. Dette møtet ble ledet av konsernsjef Harald Norvik. Man må dermed forutsette at dette er Statoils offisielle og mest gjennomarbeidede synspunkter.

I motsetning til hva Naturkraft skriver om de tekniske mulighetene ble følgende presentert av Statoil:

• Kraftstasjon
  • Antagelig plass til ca. 300 MW på SFA
  • Må bygges som 2×50% enheter, og i tillegg 50% fra eksist. turbingenerator som reserve.
• CO₂-renseanlegg for eksosgass
  • Ikke industrielt tilgjengelig i dag, og neppe i år 2003.
  • Komprimering og deponering vil være mulig med moderate kostnader når renseanlegget blir tilgjengelige.
• Kraft distribusjonssystemet
  • Gjennomførbart med kjent teknologi.

I motsetning til hva Naturkraft hevder at Statoil mener, sier altså Statoil selv at offshore gass-kraftverk med deponering er teknologisk mulig. Når det gjelder hvor vidt CO₂-renseanlegg for eksosgass er industrielt tilgjengelig, kan vi bare fastslå det allerede finnes og at flere offshore modeller også vil være tilgjengelig før år 2000 – fra for eksempel Kværner, noe selskapet og for eksempel OD kan bekrefte.

OD har på oppdrag fra NoE gjennomgått Bellona/IKU-rapporten. OD har presentert sine synspunkter i et møte med Bellona og mente også at konseptet var teknologisk mulig.

OD tok imidlertid opp spørsmålet om hvorfor man ikke kunne anvende tilsvarende teknologi på et landbasert gasskraftverk, nærmere bestemt på Kollsnes.

Om dette heter det i Naturkrafts supplerende utredning:

"IKU’s egne tall viser at elektrisk kraft levert fra et kraftverk som fjerner CO₂ fra røykgassen, vil nå et prisnivå som ikke er konkurransedyktig i et åpent marked. Beregninger som er gjort bl.a. IEA Greenhouse Gas R&D Programme viser at heller ikke kraftverk på land kan bære en slik økonomisk belastning i dagens energimarked" Vesensforskjellen mellom å etablere gasskraftverk onshore isteden for offshore er at mens man kan spare mye på investerings- og driftskostnadene onshore, vil man måtte transportere både kraften og CO₂ over en lengre avstand. Det OD mente at man ikke tar høyde for da er:

• At transportavstanden for CO₂ fra Kollsnes til deponering ved Troll er meget kort. Bare 6-7 mil.
• At kostnadene forbundet med rørlegging og boring av brønner for deponering har sunket dramatisk de siste ti år. Kostnadene i dag er omlag 1/4 del.
• At man sparer store opprustningskostnader i nettet på land som kan godtgjøres sjøkabler.
• At man sparer store kostnader ved å ikke transportere gassen til kontinentet.
• At gass er tilgjengelig for enn lavere pris enn de 60 øre per Sm3 som er beregnet for offshore gasskraftverket.
• At en større kundemasse offshore kan betale mye for kraften på grunn av CO₂-avgiften.

Dette er forhold som gjør det økonomisk interessant å separere og deponere CO₂ fra et gasskraftverk lokalisert på de aktuelle steder, for levering av kraft både offshore og i et åpent energimarked.

Bellona påpekte i høringsuttalelsen til konsekvensutredningen at lønnsomheten ved ulike teknologivalg blant annet er avhengig av hvilke gassressurser som er og blir tilgjengelig og prisen på gassen.

Totalt vil man i år 2000 produsere ca. 95 mrd. Sm3 gass. Selv om gasseksporten vil øke kraftig – fra omlag 28 mrd. Sm3 i dag til 54 mrd. Sm3 – vil likevel eksportandelen synke. Mens man i 1994 eksporterte 61% av produksjonen vil man i år 2000 eksportere i underkant av 57%.

Selv om mye av gassen vil bli brukt til meroljeproduksjon betyr dette at store mengder gass er tilgjengelig på norsk sokkel til langt under den pris man betaler på kontinentet. Dette skyldes i første rekke manglende transportkapasitet til kontinentet og at man ikke har tilstrekkelig avsetning i varme perioder av året.

De generelle beregninger Naturkraft viser til er derfor ikke relevant for gasskraftverk i Norge, noe man vil oppdage ved en seriøs vurdering av spørsmålet.

Med tanke på at NVE i både fastsettelsen av utredningsprogrammet og gjentatt i brev til supplering av konsekvensutredningen har bedt Naturkraft om å utrede mulighetene for å separere og deponere CO₂, er det merkelig at selskapet ikke har realitetsbehandlet dette spørsmålet.

Bellona må be om at dette blir gjort, nødvendigvis med bidrag fra OD.

4. Gasskraft som integrert del av utbyggingsløsninger
I Naturkrafts melding om gasskraftverk heter det at man etter en omfattende planprosess til slutt skal fatte vedtak i Stortinget i juni 1997, mens det i konsekvensutredningen heter at Stortinget senest vil behandle saken i løpet av vårsesjonen 1997.

I dag er vi imidlertid i den situasjonen at saken behandles inneværende år. Årsaken til dette er at Statoil ønsker å ta gass fra Åsgard-feltet på Haltenbanken til land på Kårstø, og man ønsker da å starte prosjekteringen av gassbehandlingsanlegget samtidig med gasskraftverket.

Den åpenbare sammenhengen mellom gasskraftverket og utbyggingsprosjekter på sokkelen skulle således være vel dokumentert, jmf. også ovenforstående kapitler.

På Kårstø ønsker Naturkraft/Statoil en tett integrering av gasskraftverket og behandlings-anlegget for Åsgard-gassen. Dette er uttrykkelig fastslått i konsekvensutredningen for begge prosjekter: I konsekvensutredning fra Naturkraft heter det blant annet:

"Dette gjelder mulighetene for bruk av felles infrastruktur og tekniske installasjoner, men det kan også omfatte integrasjon av energiflyten i form av gass, damp eller elektrisitet mellom gassanleggene og gasskraftverket" For å å gi beslutningstakere og berørte parter en oversikt over utbyggingsløsningene for et petroleumsprosjekt, presenteres både offshore-delen, og eventuelt onshore-delen, fortløpende. Høringsfristene for de respektive prosjektene blir også samkjørt for å sikre fremdriften av utbyggingen.

Det virker derimot inkonsistent hvis ikke kraftgenereringen skulle belyses og underlegges de samme energipolitiske virkemidler når man velger å legge gassbehandlingen eller kraft-stasjonen på land.

Hvis man for eksempel hadde besluttet å bruke kombinert-kraftverks teknologi til drift av offshore gassbehandling, ville dette vært et fremskritt i forhold til dagens praksis. Imidlertid ville man forsatt være underlagt CO₂-avgift.

I tillegg har Stortinget fattet følgende vedtak: "Stortinget ber om at det ved nye feltutbygginger på norsk sokkel skal det legges fram vurderinger av kostnadene ved å reinjisere CO₂ fra produsert gass, og fra plattformer og turbiner".

Når gasskraftverkene kan betraktes som en del av feltutbyggingsløsningene offshore, er det naturlig at de også omfattes av dette kravet. På Kårstø blir man uansett nødt til å deponere CO₂ fra Åsgard-gassen på et eller annet tidspunkt og dette kan samkjøres med deponering fra et eventuelt gasskraftverk.

5. CO2-reduksjon i andre sektorer for å kompensere
Når man velger å satse på en fossil energibærer for elektrisitetsproduksjon, isteden for fornybare, medfører dette utslipp av CO₂, hvis ikke karbonet deponeres.

Dette utslippet må man naturligvis kompensere med tiltak i andre sektorer. Både Bellona og NVE har derfor bedt Naturkraft om å utrede mulighetene og kostnadene ved dette.

Dette må sees som et meget moderat krav fordi samfunnet ikke bare må stabilisere men redusere utslippene. Naturkraft kan benytte seg av de billigste tiltakene for å kompensere for sine utslipp, mens disse egentlig burde vært de første skrittene til å redusere. Altså, når man iverksetter de billigste tiltakene bare for kompensere for gasskraftverkene, står man igjen med dyrere tiltak når man skal redusere.

Hvis NVE velger å la Naturkraft bygge gasskraftverk må dette kompenseres med for eksempel redusert bilbruk. To gasskraftverk vil slippe ut 2,1 mill. tonn CO₂. Til sammenligning står alle personbilene i Norge for tilsammen 5,2 mill. tonn. Det betyr at dersom NVE gir konsesjon må 40% parkere bilen sin. Naturkraft må altså overtale 650 000 nordmenn til å slutte å kjøre bil. Når samfunnet så skal redusere utslippene må man gå løs på resterende 60%. Det sier seg selv at dette kan bli meget dyrt og vanskelig.

Det er slike forhold som må tas med i vurderingen når det gjelder både spørsmålet om konsesjon og ved lønnsomhetsbetrakninger av CO₂-deponering fra kraftverkene.

Gjennomførbarheten er også sentral. Det er ikke usannsynlig å tro at det vil være betydelig enklere å skille ut og deponere CO₂ fra to kraftverk, enn å parkere 40% av bilparken i Norge.

En betydelig fordel med deponering er altså at det gir garanterte resultater, og ikke legger beslag på tiltak i andre sektorer, som må iverksettes for å oppnå en netto reduksjon.

Denne gjennomgangen har vist at gasskraft anvendes for å dekke kraftbehovet offshore og at en økning i virkningsgraden kan medføre at utslippene enten blir netto redusert eller lavere enn de ellers ville blitt. Prosessen mot høyere virkningsgrad er under kontinuerlig utvikling, men introduksjon av kraftverksteknologi vil innebære betydelige fremskritt.

Likevel fritar ikke en mer effektiv gassanvendelse for CO₂-avgift, men regningen blir mindre. Kombinert med at man bruker mindre gass til kraftgenerering og isteden kan selge gassen er det er nettopp dette som er drivkraften bak utviklingen og sørger for at den ikke stopper opp.

Selv et offshore gasskraftverk med deponering vil måtte betale avgift for den CO₂ man ikke klarer å skille ut fra eksosgassen – ca. 10%.

Dette betyr at hvis Naturkraft mot formodning skulle slippe å deponere CO₂ og CO₂-avgift, må det være et minimumskrav at Naturkraft viser hvordan og til hvilken pris utslippene skal kunne kompenseres i andre sektorer, uansett hvilke spekulasjoner selskapet gjør seg om effektene av gasskraftverkene.

NVE har krevd dette, Naturkraft har ikke utredet.

Dette dokumentet har vist at Naturkraft ikke har oppfylt en rekke sentrale utredningskrav fra NVE. Selskapet har gjennomgående heller ikke gjort noe forsøk på imøtekomme kravene. Bellona må derfor understreke de juridiske forhold Naturkraft er bundet av med hensyn til utredningsplikten. Om nødvendig vil vi oversende en egen betenkning om dette til rette myndigheter.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Rune Haaland
Faglig leder

Thomas Palm
Saksbehandler