Bellona vant fram:

Etter at spørsmålet om tolkningen av den såkalte utredningsinstruksen var blitt aktualisert sommeren 2000 av de da pågående leteboringene i Barentshavet, henvendte Bellona seg til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) som har ansvaret for å tolke instruksen. Etter å ha vist til at den normale høringsfristen etter instruksens punkt 5.2 er tre måneder, formulerte Bellona følgende spørsmål i brev 11. juli 2000:

Et særlig interessant spørsmål er om de konsekvensutredninger en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre ifølge gjeldende regelverk – typisk miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring – er omfattet av instruksens punkt 1.2 andre avsnitt. Det vil altså si om utredninger av denne typen er omfattet av formuleringen «utredningsarbeid som utføres … på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer», slik at de dermed også er omfattet av høringsreglene i instruksens kapittel 5.

Betydelig utvidelse

Nå foreligger svaret, 19 måneder etter at spørsmålet ble stilt. I brev 20. februar 2002 slår AAD fast at det dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksens punkt 5.2 burde vært lagt til grunn.

Dette er en bekreftelse på at det i leteboringssakene burde vært gitt en høringsfrist på tre måneder, og ikke de fire ukene SFT fastsatte. AADs tolkning vil dessuten kunne medføre en betydelig utvidelse av høringsfristen i liknende saker.

Etter det Bellona Web erfarer er dette noe av årsaken til at saken trakk i langdrag. AAD hadde klart et utkast til svar i januar 2001, hvor konklusjonen var at de konsekvensutredningene myndighetene pålegger en utbygger å gjennomføre er omfattet av utredningsinstruksens regler om en normal høringsfrist på tre måneder. Dette svaret ble imidlertid oversendt Miljøverndepartementet (MD), og der kunne man ikke slutte seg til AADs tolkning.

Vidtrekkende konsekvenser

I brev til AAD 16. mars 2001 legger MD til grunn at Utredningsinstruksen ikke kommer til anvendelse på den nevnte type utredninger (MDs understrekning). Dette er begrunnet med at AADs tolkning av instruksen vil … få vidtrekkende konsekvenser på en rekke områder.

Blant de konsekvensene MD trekker fram er at instruksen vil gjelde generelt i forhold til samtykkevedtaket som OD [Oljedirektoratet] fatter i medhold av sikkerhetsregelverket som gjelder for petroleumssektoren før leteboring og produksjon kan starte.

Videre vil tolkningen få betydning for konsekvensutredninger på andre områder, og medføre at alle utredninger som gjennomføres for å oppnå en offentlig godkjennelse omfattes av instruksen.

MDs argumentasjon fikk ikke AAD til å endre syn, men etter at den interne uenigheten i Stoltenberg-regjeringen ble avdekket trakk saken i langdrag. Og departementet med ansvaret for å tolke utredningsinstruksen (AAD) måtte i første runde øyensynlig gi tapt for det departementet som skal ivareta miljøhensyn (MD). For når AAD kom med et svar var det først totalt intetsigende.

— Må tas opp «i linjen»

I brev til Bellona 16. august 2001 beklager AAD at det har tatt «noe tid» å besvare den henvendelsen Bellona sendte 13 måneder tidligere og uttaler at en har ansvaret for å tolke … Utredningsinstruksen og ikke har anledning til å gå inn i konkrete beslutninger på andre departementers og etaters områder. For øvrig opplyser AAD at slike konkrete beslutninger må «tas opp i linjen» (sic.), hva nå enn det måtte bety.

Bellonas spørsmål gjaldt imidlertid ingen konkret beslutning, men et generelt tolkningsspørsmål av den typen AAD opplyser å ha ansvaret for. AAD begrunnelse for ikke å besvare Bellonas spørsmål var således ikke holdbar. I brev 17. august 2001 gjentok derfor Bellona anmodningen om klargjøring av utredningsinstruksen.

Nå foreligger omsider den etterlyste klargjøringen. Reglene for høringsfrister i utredningsinstruksen må, til tross for MDs innvendinger, legges til grunn også for utbyggeres konsekvensutredninger. Det tok 19 måneder og ni dager å få dette i havn, men det kan meget vel vise seg å være verdt ventetiden…