Etter at Bellona i fjor fikk stanset prøveboringer i Lofoten og Barentshavet ble det blant annet av Arbeiderpartiet fremhevet som særdeles viktig å få en grundig vurdering av konsekvensene ved oljeboring i Lofoten og Barentshavet. Denne konsekvensutredningen skulle gi uhildede svar på hvilke konsekvenser petroleumsvirksomheten har på økosystemene for dermed å gi grunnlag for en vurdering av om det er mulig med helårig petroleumsvirksomhet i området uten at det oppstår uakseptable skadevirkninger. Når flertallet i komiteén nå legger så sterke føringer på dette arbeidet, vil det i praksis si at utredningen blir et bestillingsverk fra oljenæringa.

Umulig å få frem konsekvenser

Det er en umulighet å få frem hvilke konsekvenser utslipp vil ha i polare områder på så kort tid. Kunnskapene omkring alkylfenoler og andre tungt nedbrytbare organiske forbindelsers virkning på biomasse, krill og fisk er på langt nær kartlagt. I kalde områder brytes organiske forbindelser sakte ned, samtidig som de organismene som lever der innehar et tykkere spekklag hvor disse stoffene vil kunne oppkonsentreres. Alt dette gjør at man må være ekstra varsom med å basere en konsekvensutredning på gammel kunnskap fra andre havområder.

Uansvarlig av Arbeiderpartiet

Det er ikke lenger enn en drøy måned siden landsmøtet i Ap ble enige om at den helhetlige konsekvensutredningen skulle danne grunnlaget for å avgjøre hvilke havområder som kan åpnes for petroleumsvirksomhet og hvilke havområder som skal være «petroleumsfrie». Når de nå presser dette arbeidet så hardt at de ikke vil få noe grunnlag for en beslutning, må det karakteriseres som meget uansvarlig.

Største miljøsak siden Alta-utbyggingen

Frederic Hauge presiserer at kampen mot oljeboring og oljedrift i Lofoten – Barentshavet er den største miljøsaken siden Alta-utbyggingen. Det et av verdens rikeste naturområder, og utøvelsen av norsk rådighet og suverenitet vil ha betydning for hele verden. Det er derfor av særlig viktighet at hele utredningen gjøres så grundig og vitenskapelig basert som overhodet mulig. Enhver form for hastverk og forsering må unngås. Utredningen må ta seg tid til å vente på nødvendig forskning som ikke er gjort.

Norge må også i denne sammenheng opptre i samsvar med det internasjonalt anerkjente føre vár-prinsippet.