Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep,
0032 Oslo

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av skipstrafikk

Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr. forlengelse av høringsfristen til utredningsprogrammet. Nedenfor følger Bellonas kommentarer til utredningsprogrammet for utredning av skipstrafikk i området Lofoten – Barentshavet.

Generelle kommentarer
Bellona stiller seg særdeles positivt til at det arbeides for å få til en helhetlig forvaltningsplan for området fra Lofoten og nordover. Slik vi ser det er dette den eneste måten å få til en økoeffektiv forvaltning av større områder på. Det er blant annet viktig for å få et totalbilde av hvilke påvirkninger et område utsettes for og for å se på synergieffekter av disse påvirkningene. En slik helhetlig prosess vil også lettere kunne avdekke hvilke usikkerheter og kunnskapshull det må søkes å få tettet før det tas viktige forvaltningsmessige avgjørelser.

Området Lofoten- Barentshavet er særdeles rikt på naturressurser og Norge har et særlig ansvar ved utøvelsen av norsk rådighet og suverenitet i området. Hvordan Norge forvalter området vil få betydning for hele verden. Det er derfor svært viktig at arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen gjøres så grundig og vitenskapelig som overhodet mulig. Enhver form for hastverk og forsering må derfor unngås. Utredningen må ta seg tid til å vente på nødvendig forskning som ikke er gjort. Norge må også i denne sammenheng opptre i samsvar med det internasjonalt anerkjente føre vár-prinsippet.

Dessverre har det vært et tidsmessig råkjør ved prosessen med alle delutredningene som skal inngå i den helhetlige forvaltningsplanen. Selv om Bellona påpekte dette i forbindelse med at vi søkte om forlenget høringsfrist på delutredningsprogrammene vil vi nok en gang oppfordre til at man benytter den tiden som er nødvendig for at konsekvensutredningene skal bli gode og troverdige.

Bellona mener det er betenkelig at tre av de fire programforslagene til konsekvensutredninger som skal inngå i den helhetlige forvaltningsplanen sendes på høring samtidig og med en relativt kort frist. Dette er betenkelig fordi høringslistene til de forskjellige utredningene i stor grad er sammenfallende. For mange av instansene vil det være problematisk å få satt av nok ressurser på så kort tid at det blir mulig å levere faglig gode uttalelser. Bellona frykter at dette kan gå ut over kvaliteten på det endelige produktet som skal fungere som beslutningsgrunnlag for myndighetene ved forvaltningen av et av verdens mest ressursrike områder. Vi ser en stor fare for at den korte tidsfristen vil kunne medføre at enkelte viktige høringsinstanser velger seg én av høringene for å gjøre denne faglig sett god. Dette kan igjen bety at viktige innspill vedkommende instans måtte ha til de andre delutredningene, aldri vil komme med og at dette vil være uheldig for den totale kvaliteten.

I denne sammenhengen må det også påpekes at de fleste av disse høringsinstansene allerede er tungt inne i arbeidet med den delutredningen som gjelder konsekvensene av petroleumsvirksomhet. Dette arbeidet pågår for fullt og også her opereres det med svært knappe tidsfrister. Bare dager før programforslagene for konsekvensutredningene for fiskeri, skipsfart og ytre påvirkninger ble sendt på høring ble det offentliggjort 1100 sider med delutredninger som skal inngå i konsekvensutredningen av petroleumsvirksomhet. Det sier seg selv at det er betydelig ressurskrevende å delta som premissleverandør i denne prosessen.

Kommentarer til programforslagets enkelte punkter
Formål med og forutsetninger for utredningsarbeidet
I kapittel 1.2 skisseres formålet med utredningsarbeidet. Etter planen skal denne utredningen sammen med de andre konsekvensutredningene danne grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal så danne grunnlaget for myndighetenes beslutninger i dette området. Dette vil si at utredningsarbeidet er i overensstemmelse med hva som omfattes av Eus direktiv 2001/42/EF om strategiske konsekvensutredninger og som vil bli gjeldende norsk rett fra 2004.

Det er derfor viktig at denne konsekvensutredningen gjøres i tråd med de krav som settes i dette direktivet. Derfor må alle de punkter som omhandles i art. 5 , jf. bilag 1 og som ikke dekkes i de tre andre konsekvensutredningene med i konsekvensutredningen for skipstrafikk. Hvilke konkrete vurderinger som må gjøres blir kommentert i tilknytning til det aktuelle punkt.

Avgrensning mot andre sektorutredninger
Utredningen for skipstrafikk skal ifølge kapittel 1.4 ikke ta for seg problematikken rundt arter introdusert via ballastvann i skip knyttet til petroleumsvirksomheten. Bellona mener dette er en svakhet og anmoder om at dette også tas med her tilsvarende det gjøres i forhold til forurensningsaktivitet fra fiskeflåten som utredes både i utredningen for skipstrafikk og i utredningen for fiskeri.

Organisering og tidsplan for utredningsarbeidet
Når det gjelder tidsplanen for utredningsarbeidet har vi sagt mye om dette innledningsvis. Bellona ønsker å få tidsplanene for de tre delutredningene noe forskjøvet i forhold til hverandre slik at ikke alle høringsfrister blir sammenfallende i det videre arbeidet. Særlig gjelder dette da det ser ut som det er lagt opp til kun åtte ukers høringsfrister for alle de tre ferdige utredningene og at alle skal på høring i november og desember i år. Det er viktig at man benytter den tiden som er nødvendig for at utredningene får et faglig forsvarlig nivå slik at den tilfredsstiller kravene i direktiv 2001/42/EF om strategiske konsekvensutredninger og kravene til konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven (pbl.) kap VII-a, selv om dette ikke er en lovpålagt utredning etter reglene i pbl.

Metoder
Konsekvenser av aktivitetene – felles konsekvensvariable
Det er i tabell 2.1 i kapittel 2.2 listet opp en oversikt over hvilke konsekvenser som skal analyseres. Tabellen inneholder et sett med konsekvensvariable, dvs. enheter for å måle konsekvensen for de ulike scenariene. Sammenlikningsgrunnlaget, dvs beskrivelsen av nåsituasjonen beskrives i tre rapporter^1,2,3. Problemet er imidlertid at det for en rekke parametere ikke finnes data for nåsituasjonen. Det er f.eks. svært begrenset kunnskap om bunnforholdene i Barentshavet. Både topografi, flora og fauna er lite kartlagt. Det er også begrenset kunnskap om utbredelsen av viktige sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som ikke er av kommersiell interesse. Det er også begrenset kunnskap om hvilke utslipp skipsnæringen medfører. Det er viktig at de kunnskapshullene som avdekkes gjennom arbeidet med forvaltningsplanen fører til en aktiv og forpliktende prosess for å høyne kunnskapsnivået før viktige irreversible beslutninger tas for området. Gjennomgående for alle de fire konsekvensutredningene som skal inngå i forvaltningsplanen er at det er for liten kunnskap om nåsituasjonen og at disse kunnskapene må tettes før det er mulig å gi gode konsekvensbeskrivelser av de aktiviteter det søkes å utrede konsekvensene av.

Kunnskapshull
Det er viktig at de kunnskapsmanglene som avdekkes gjennom denne utredningen og i arbeidet med forvaltningsplanen, fører til en aktiv og forpliktende prosess for å tette disse kunnskapshullene. Dersom ikke dette gjøres vil sluttproduktet -forvaltningsplanen, vanskelig kunne fungere som beslutningsgrunnlag for myndighetene i forvaltningen av området. 
 
Håndtering av usikkerhet
Det legges i følge kapittel 2.6 i utredningsprogrammet opp til en omfattende vurdering av usikkerheter som identifiseres gjennom konsekvensanalysen. Dette er meget positivt og kanskje det som blir den største verdien av hele konsekvensutredningsprosessen. Dessverre gjøres dette i alt for liten utstrekning i arbeidet med konsekvensutredninger, noe som kanskje skyldes at utredninger vanligvis utarbeides av den som ønsker å iverksette et tiltak.

 
¹ Føyn et al. (2002) Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten – Barentshavet

² Moe og Brude (2002) Strand- Miljøkomponenter i littoralen. Forekomst og fordeling i området Lofoten -Barentshavet ³ Anon (2002) Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord Norge

 
Effekter av skipstrafikk
Teknologisk utvikling, herunder systemer for navigasjon, kommunikasjon og kontroll
For å få til en effektiv overvåkning av kysten mener Bellona at dagens eksisterende militære radarsystem kan videreutvikles og benyttes til overvåkning av sivil skipstrafikk utenfor Nord-

Norge. På denne måten kan skip som er på feil kurs varsles før de eventuelt grunnstøter eller kolliderer med andre skip eller gjenstander. Særlig med tanke på økt oljetransport fra Russland bør det etableres en kystovervåkningssentral som har tilgang på satelittovervåkningsdata, meteorologiske data m.m. for de aktuelle kyststrekninger. I konsekvensutredningen bør det utredes når et effektivt overvåkningssystem kan være på plass og evt, hvilke hindringer som kan være aktuelle for å få dette på plass raskt.

Fremtidige utfordringer
Det er viktig at det gjennom kontakt med russiske myndigheter avklares hvilke endringer i skipstrafikken knyttet til transport av olje, gass, kjemikalier og radioaktivt materiale forbi norskekysten man står overfor i årene som kommer. Også økt skipstrafikk på Norsk side som følge av transport av LNG fra Snøhvitfeltet o.l. bør med i denne utredningen i tillegg til ULB.

Scenarier for fremtidig aktivitet
Det legges ikke opp til ulike scenarier for petroleumssektoren på norsk sokkel. Det er viktig at tiltak som petroleumsfrie soner.

Spesifikke utredningsoppgaver

Om de spesifikke utredningsoppgavene kan det gjentas hva som er sagt over under avsnittet «Konsekvenser av aktivitetene – felles konsekvensvariable» Det finnes dessverre svært begrenset kunnskap om bunnforholdene i Barentshavet. Det er også begrenset kunnskap om utbredelsen av viktige sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som ikke er av kommersiell interesse. Det er også begrenset kunnskap om hvilke utslipp skipsnæringen medfører. Det er viktig at de kunnskapshullene som avdekkes gjennom arbeidet med forvaltningsplanen fører til en aktiv og forpliktende prosess for å høyne kunnskapsnivået før viktige irreversible beslutninger tas for området.

Når det gjelder utredning av de samfunnsmessige effektene må disse problematiseres og utredes grundig. Det virker som det i den samfunnsmessige analysen skal legges til grunn økt utbygging og produksjon av norske og russiske petroleumsfelt i området. Dette mener Bellona blir et helt feil utgangspunkt for analysen da det foreløpig ikke er avklart om det blir slik virksomhet i dette området. Distriktspolitiske argumenter kunne f.eks. være en mulig legitimering for petroleumsvirksomhet, men det må da utredes bredt om dette virkelig er gunstig for regionen eller om andre tiltak, f.eks. økt satsing på fiskeriindustrien, er mer hensiktsmessig. Dette er en utredningsoppgave som tilligger utredningen for konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Det er uansett viktig at både positive og negative samfunnsvirkninger utredes. Mulige negative virkninger for landsdelen som helhet på grunn av en lokal oppblomstring enkelte steder må således også inngå i denne vurderingen.

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen