Hvorfor sier Bellona nei til olje i nord?

6688b9a8d3852faba37887dbb88f333c.jpeg

Konsekvensutredningen Lofoten-Barentshavet

Områdene i Lofoten og Barentshavet er særdeles rike på naturressurser. I disse havområdene finnes bl.a. noen av verdens viktigste fiskebestander, store korallrev og unike bestander av sjøfugl. Hvordan Norge forvalter disse ressursene vil få betydning for hele verden, noe som pålegger Norge et særlig ansvar ved utøvelsen av norsk rådighet og suverenitet i området.

Ved å tillate ytterligere oljevirksomhet i disse områdene introduseres en ikke ubetydelig fare for at områdets store og til dels upåvirkede økosystemer utsettes for utslipp av olje og kjemikalier. Dette vil igjen kunne gi dramatiske konsekvenser for områdets naturressurser, dets fiskerier og nasjonal og lokal næringsvirksomhet.

 

Lobotomi av Norges mest naturrike område?
Når konsekvensutredningen snakker om hvilke konsekvenser petroleumsvirksomhet vil få for naturressursene er det viktig å være klar over at mindre enn 10 % av havbunnen i Barentshavet er kartlagt og at man vet svært lite om de fiskebestandene som ikke er kommersielle (10 av ca. 150), hverken om deres utbredelse, økologi eller bestandssituasjon. Derfor må de konklusjoner som kommer frem i konsekvensutredningen leses med dette for øyet. Bellona mener derfor at denne konsekvensutredningen ikke er nok til å tillate helårig petroleumsvirksomhet. For å gjøre det, må vi vite mer om de resterende 90% av havbunnen og om de fiskeslagene som for tiden ikke er av kommersiell interesse. Det å ha så lite kunnskap om kompliserte prosesser som vi har her og samtidig tillate så store inngrep vil være å lobotomere dette rike område med de konsekvenser det må få for disse ressursene i fremtiden. Problemet med lobotomi er at det går en stund før man finner ut at det ikke var så lurt –og da er det for sent.

Fisk og skalldyr
Av de 150 fiskeartene som lever i Barentshavet drives det kommersiell fangst på 10 arter. De resterende artene vet man lite om bortsett fra at de har sin plass i økosystemene som danner grunnlaget også for de fiskeslagene som er av kommersiell interesse.

Selv for de kommersielle artene som bl.a. torsk, vet man lite om hvordan kjemikalier og oljeutslipp fra oljeinstallasjoner påvirker livssyklusen.

Forskere mener å ha bevis for at bl.a. produsert vann (vann som følger med oljen under produksjon) inneholder forbindelser som påvirker torskens reproduksjon. For å finne ut mer om bl.a. dette er det igangsatt et forskningsprogram som skal se på langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Det er ventet at resultatene fra dette programmet vil foreligge i 2006.

Det er viktig når man skal se på effekten av kjemikalier og oljeutslipp på fisk at dette også gjøres for egg og larvestadiet. På egg og larvestadiene er populasjonene mer konsentrert noe som kan medføre at hele årsklasser kan påvirkes av et utslipp.

Effekter av utslipp og utbygging
Det finnes ingen kunnskap om hvilken effekt utslipp fra petroleumsaktivitet har på de forskjellige artene i området. Det er grunn til å tro at arter i kaldere strøk er mer sårbare overfor olje- og kjemikalieutslipp fordi de har et høyere fettinhold slik at de derfor er mer utsatt for oppkonsentrering av miljøgifter.

Fordi det er så lite kunnskap om havbunnen er det også lite kunnskap om effekter av fysiske inngrep på havbunnen og nedslamming med borekaks. Man vet at det finnes dypvannskorallrev i Lofoten – Barentshavet området og det oppdages stadig flere. Korallrevene er viktige gyte og oppvekstplasser for fisk og de binder CO2 (klimagass). Korallrevene er sårbare for utbygginger på havbunnen og for nedslamming.

Oljevern
Uansett hva oljenæringa måtte si og uansett hvor mange ganger Oljeminister Steensnæs ber byråkratiet regne om hvor stor risikoen for et uhell er, vil oljeproduksjon alltid innebære en risiko for oljeutslipp. Oljevern i arktiske strøk vil alltid representere større utfordringer enn lenger sør på grunn av mørketid, kulde, isforhold og dårligere infrastruktur. Bellona kan ikke se at konsekvensutredningen gir noen avgjørende svar på den manglende oljevernberedskapen i området.

Kumulative effekter og synergieffekter
Fordi man vet så lite om de enkelte effektene av utslipp i dette området sier det seg selv at kunnskapen om de kumulative effektene og evt synergieffekter er enda mindre. Dette har man tenkt å bøte på ved å lage den helhetlige forvaltningsplanen for området hvor også konsekvenser av skipstrafikk, fiskerier og ytre påvirkninger. Bellona stiller seg derfor særdeles positivt til at det arbeides for å få til en slik helhetlig plan for området fra Lofoten og nordover. Slik vi ser det er dette den eneste måten å få til en bærekraftig forvaltning av større områder på. Det er blant annet viktig for å få et totalbilde av hvilke påvirkninger et område utsettes for og for å se på synergieffekter av disse påvirkningene. En slik helhetlig prosess vil også lettere kunne avdekke hvilke usikkerheter og kunnskapshull det må søkes å få tettet før det tas viktige forvaltningsmessige avgjørelser.

Faren for terror
I et internasjonalt perspektiv er det mye som har forandret seg for Norge siden konsekvensutredningsprogrammet ble fastlagt. Norge er i dag stilt overfor et helt annet trusselbilde enn for bare noen få måneder siden. Sårbarhetsutvalget pekte i sin tid på faren for terroristhandlinger mot oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Med oljeinstallasjoner fra Ekofisk og helt opp til Nordkappbassenget vil dette ytterligere vanskeliggjøre et effektiv forsvar av denne typen installasjoner. Konsekvensutredningen ser overhodet ikke på denne problemstillingen noe som må sies å være en betydelig svakhet med dagens trusselbilde.