Utredningen om petroleumsvirksomhet i Barentshavet- hastverksarbeid fra Regjeringen

 

 

09/09-2003

Utredningen om petroleumsvirksomhet i Barentshavet- hastverksarbeid fra Regjeringen

Da Barentshavet ble åpnet for letevirksomhet ble det presisert at dersom man skulle åpne for helårig petroleumsaktivitet skulle det lages en konsekvensutredning hvor konsekvensene av denne type drift ble vurdert.

 

Da Barentshavet ble åpnet for letevirksomhet ble det presisert at dersom man skulle åpne for helårig petroleumsaktivitet skulle det lages en konsekvensutredning hvor konsekvensene av denne type drift ble vurdert.

Daværende olje- og energiminister Jens Stoltenberg sa følgende under behandlingen av Stortingsmelding nr. 26 (1993-1994) 13.06.94:

“(…) Men det er ikke meningsfullt å gjennomføre konsekvensutredninger når en ikke vet hva vi finner (…) Finner vi olje, finner vi mye eller lite, påvirker det selvfølgelig hva slags miljøkonsekvenser det kan bli ut av det. Derfor har vi sagt at det vi nå utreder, er det vi nå skal gjøre, nemlig lete. Finner vi noe, skal vi lage konsekvensutredninger av en eventuell driftsperiode, og så skal saken tilbake til Stortinget.”

Dette ble ikke gjennomført da Snøhvitfeltet ble bestemt vedtatt 2001. Regjeringen vedtok imidlertid i Sem-erklæringen at dette arbeidet skulle startes, og at det skulle utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet.

“Samarbeidsregjeringen vil:

– foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.

– legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet.”

Forvaltningsplanen skulle bestå av fire forskjellige delutredninger, en for petroleumsaktivitet, en for fiskeri, en for skipsfart og en for ytre påvirkning. Disse skulle samles og utfra dette materialet skal det utarbeides en forvaltningsplan for Barentshavet. Nå har imidlertid Regjeringen bestemt at utredning for petroleumsvirksomhet skal være et eget selvstendig dokument. Det betyr at beslutningen om petroleumsaktivitet vil bli vedtatt før forvaltningen av Lofoten og Barentshavet er bestemt, til tross for at petroleumsvirksomhet vil være helt avgjørende for hvordan forvaltningen av dette sårbare området vil skje.

Kraftig kritikk av utredningen
Utredningen av petroleumsvirksomhet har fått strek kritikk fra alle miljøfaglige instanser.

Norsk Polarinstitutt skriver i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:
“Den stramme tidsplanen truer mulighetene til å oppfylle havmiljømeldingens nyskapende initiativ for en helhetlig forvaltning. Knapp tid vil både gå ut over mulighetene til å basere planene på ny kunnskap der det allerede er identifisert kunnskapshull, en skikkelig samordning av de fire parallelle KUene og samarbeidet med Russland.” 

SFT sier i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:
“Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger.”

Mangel på kunnskap
Utredningsprogrammet basere seg på eksisterende kunnskap, og legger i utgangspunktet ikke opp til ny forskning på området. Den kunnskapen vi har i dag er svært mangelfull, og får sterk kritikk av mange faginstanser.

SFT sier i sin høringsuttalelse:
“Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene. Et svært tydelig bevis på dette fikk vi våren 2002, da Havforskningsinstituttet fant verdens største dypvannskorallrev utenfor Røst () Det vil derfor etter SFTs vurdering, ikke være forsvarlig å åpne for videre petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover før de biologiske resurssene er tilstrekkelig kartlagt.”

Norsk Polarinstitutt om ULB:
“Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull (…)

Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum:

  • Kunnskaper om bunnforholdene i Barentshavet: topografi, flora, fauna. Økt bruk av undervannsteknologi petroleumssektoren gjør dette viktigere. Forslaget om MARENO aktualiseres av planen for Barentshavet og bør starte opp her framfor lenger sør. Dette bør kobles mot biologiske bunnkartlegging.

     

  • Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger.

     

  • Det foreligger gode data for de store sjøfuglkonsentrasjonene. Kunnskapen om andre fuglearter knyttet til kystøkosystemene, som vadefugl, er dårlige.

     

  • For sjøpattedyr er det også skjevhet i kunnskapen fordi mesteparten av innsatsen har dreiet seg om kommersielle arter(bla. vågehval og grønlandssel) Sjøpattedyrprogrammet har betydd en forbedring, men det er få arter vi begynner å få en kvantitativ oversikt over. Dette gjelder bla. hvalarter på rødlista. Det er også mangler i oversikten over sjøpattedyrenes habitatbruk.

     

  • Effekter av produsert vann, borekaks og kjemikalier. Det vil komme som restutslipp og uhell selv med 0-utslippsregime, men også fra russisk sektor og sokkelen lengre sør. Manglene dreier som langtidsvirkninger av små konsentrasjoner og synergieffekter. Det finnes dessuten få studier av effektene på relevante arter i Arktis, som vi har grunn til å tro er mer sårbare. Det har vært et langt arbeid for å få startet olje-sjø programmet. Først i 2003 vil de første prosjektene fra dette starte opp.

     

  • Effekter av fysiske inngrep på havbunnen og nedslamming. Det foreligger store mengder data fra oljeselskapenes overvåkning av sokkelen i sør. Men dataene har kun i mindre grad vært benyttet til forskning. Sårbarhet for koraller vil trenge ny oppmerksomhet etter hvert som bedre kartlegging vil påvise nye forekomster.

     

  • Tålegrenser for enkeltarter og økosystemer i forhold til flere påvirkningsfaktorer enkeltvis og samtidig.

     

  • Koblingene mellom havstrømmer/sirkulasjonsmønstre og økosystemene.

     

  • Barentshavet nord skiller seg først og fremst fra sørlige områder med is. Kunnskap om isens variabilitet og livet i iskantsonene har blitt bedre. Men dynamikken i biologien er lite kjent, dels pga. manglende langtidsovervåkning. Det er store kunnskapshull knyttet til effekten av både kroniske og akutte utslipp i iskantsonen”

Mangelfulle miljøutredninger
Til tross for kritikken om at utredningsprogramet ikke var faglig forsvarlig, satte Olje- og energi departementet igang arbeidet med delutredninger som til slutt skulle sammenstilles til en sammendragsrapport. Forskerne som utførte arbeidet for departementet ble utsatt for et strekt tidspress, og det er store mangler i det faglige grunnlaget som nå er blitt representert. Dette ble gjort fordi oljeselskapene presset på for å komme tidligst mulig i gang med virksomhet i Lofoten og Barentshavet. Nedenunder gjengis noen av mangelene ved enkelte del-rapporter.

Fisk
Agenda Utredning og Utvikling AS og Alpha miljørådgivning har sett på konsekvensene for fiskerivirksomhet ved petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet. Dette arbeidet har de kun fått en måned på å gjøre. Denne delutredningen har flere åpenbare mangler. I utredning om fiskerinæringen er det for eksempel ikke gjort kostnadsberegninger ved en eventuell oljeulykke. Det er heller ikke vurdert hvilke effekter regulær oljevirksomhet kan ha for markedet for hvit fisk fra Barentshavet. Svein Berg i Eksportutvalget for fisk sa til Dagbladet torsdag 18. mars at man kan ta dobbelt så høy pris for torsk pga. at den oppfattes som ren, og at oljeutvinning kan halvere prisen på torsk.

Havbruk
Akvaplan-niva har gjort utredningen av konsekvenser for havbruksnæringen. Denne utredningen hadde en tidsramme på tre uker, noe som er enda mindre tid enn utredningen for fiskerinæringen. Det ble gjort klart på møte at det var store mangler ved arbeidet som var gjort, blant annet hvilke virkninger en oljeulykke vil ha for renomméet i markedet.

Samfunnsmessige konsekvenser
Samtlige delutredninger bærer preg av at prosessen har et stort tidspress. I undersøkelsen av samfunnsmessige konsekvenser ligger det kun i mandatet å utrede konsekvenser ved normal drift. Det er ikke blitt foretatt en utredning av hvilke konsekvenser en evt. oljeulykke vil ha for sysselsettingen generelt i Nord-Norge.

Konsekvenser for samiske befolkning
Konsekvenser for samiske forhold er gjort av NIBR-Alta, Norges Landbrukshøyskole og UNEP/GRID-Arendal. Denne utredningen fikk forskerene noen uker på å ferdigstille. Forskerne som har skrevet rapporten har senere trukket seg fra arbeidet fordi de mener den ikke kan være en del av en konsekvensutredning på grunn av at de har fått så liten tid på et arbeid som er langt mer omfattende.

Mangler klimautredning
Departementet har ikke laget en egen utredning for klimautslippene. De sier imidlertid i sammendragsrapporten at utslippene kan bli på 3,5 millioner tonn CO2. Det vil bety utslipp som er like store som det halvparten av den norske privatbilparken står for. Hvis Norge skal overholde Kyoto-forpliktelsene må det gjennomføres kraftige reduksjoner i andre sektorer. Hvis departementet tok klimaendringer og Kyoto-forpliktelsene på alvor, burde det vært en egen rapport som viste hvor og hvordan disse reduksjonene skulle skje.

Faren for terror
I et internasjonalt perspektiv er det mye som har forandret seg for Norge siden konsekvensutredningsprogrammet ble fastlagt. Norge er i dag stilt overfor et helt annet trusselbilde enn for bare noen få måneder siden. Sårbarhetsutvalget pekte i sin tid på faren for terroristhandlinger mot oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Med oljeinstallasjoner fra Ekofisk og helt opp til Nordkappbassenget vil dette ytterligere vanskeliggjøre et effektiv forsvar av denne typen installasjoner. Konsekvensutredningen ser overhodet ikke på denne problemstillingen noe som må sies å være en betydelig svakhet med dagens trusselbilde.

Sannsynlighet for ulykker
Utredningen som tar for seg sannsynligheten for store oljeutslipp fikk to uker på å presentere sitt resultat. Rapporten ble trukket tilbake for ny gjennomgang etter at oljedirektoratet reagerte på den høye sannsynligheten for store oljeutslipp. Etter den nye gjennomgangen konkluderes det med at det statistisk skje en ulykke hvert 75. år. Hvis man også inkluderer sannsynlighet for oljeutslipp i forbindelse skipsulykke vil det skje et stort oljeutslipp (over 1000 tonn) hvert 11. år.

Sammendragsrapporten
Siden konsekvensutredningen er et sammendrag av disse- og andre delutredninger, betyr det at store deler av det faglige materialet som skal ligge til grunn for en evt. åpning av petroleumsvirksomhet i området, er samlet sammen i løpet av noen få uker.

Oljeselskapene fikk innflytelse på forhånd
Oljeselskapene har hele tiden hatt en finger med i utarbeidelsen av utredningen, ved at de bla. har fått kommentere mandatet til utredningene. De har også fått kommenterer hvem de synes burde få anbudskontraktene på å skrive utredningene. Oljeselskapene har også fått kommenterer innholdet i delutredningene, noe som betyr at de med stor økonomisk utbytte av petroleumsvirksomheten i nord skal få bestemme det faglige beslutningsgrunnlaget. Dette er en fremgangsmåte som udemokratisk og svært kritikkverdig. Etter at denne fremgangsmåten ble kjent har olje- og energiminister Einar Steensnæs sagt at denne form for praksis nå skal endres. Det er vanskelig å ha tillit til en prosess hvor næringen som har stort økonomisk utbytte, har fått være med å styre prosessen fra starten av.

Fremover
Sammendragsrapporten er nå blitt lagt frem. Den sier ingenting nytt som ikke delrapportene konkluderte med. Når alle høringsuttalelsene er innlevert 1. oktober vil Regjeringen ta en beslutning for om Barentshavet skal åpnes for petroleumsvirksomhet.

____________________
Guro Hauge