Oljebransjen snakker varmt om CO2-lagring, men prøver å unngå forpliktelser
I offentligheten snakker norske olje- og gasselskaper om hvor store planer de har for å lagre masse CO2 og redde klima. Mens de egentlig prøver å få ...
Nyheter
Publiseringsdato: 1. oktober, 2003
Skrevet av: Hanne Bakke
Nyheter
Konsekvensutredning Lofoten Barentshavet:
SFT skriver at det må foretas en samlet vurdering av miljøkonsekvensene beskrevet i underlagsrapportene og at ULBen må bygges på i forhold til sin nåværende form. Videre må det utarbeides en forpliktende plan for å fylle vesentlige kunnskapshull som er avdekket.
Bør vente med åpning
SFT uttaler følgende om åpning av Barentshavet:
Etter SFTs vurdering bør en være forsiktig med å åpne nye områder for videre petroleumsvirksomhet før konsekvensene av alle aktiviteter i området er vurdert samlet og forvaltningsplanen er ferdigstilt
SFT understreker i høringsuttalelsen at det eksisterer betydelige kunnskapshull om konsekvenser av helårig drift, og at det må være et minimumskrav at disse dekkes før Lofoten-Barentshavet åpnes. I sin kommentar peker SFT på at utredningen har et kjempe-kunnskapshull ved helt å mangle en vurdering av den totale miljørisikoen forbundet med akutt forurensning. Akutt forurensing vil for eksempel si utslipp av kjemikalier eller olje.
— Dette er en av de punktene vi lenge har påpekt som en særlig fare i disse områdene. Det er en glede at SFT holder med oss i dette, uttaler en fornøyd Frederic Hauge til Bellona Web.
Lite ambisiøse utslippsmål
Et annet av hovedankepunktene til SFT er at utredningen har lite ambisiøse mål for utslipp til luft med utgangspunkt til ny teknologi og nye løsninger for energiforsyning. For NMVOC og NOx er ambisjonen et minimum av det som kreves i dag, og når det gjelder CO2-utslipp er dette ikke nevnt noen målsetning i det hele tatt! SFT synes dette er en alt for defensiv linje, og etterlyser også en konkret beskrivelse av hvordan disse utslippene fra nye kilder skal kompenseres for i lys av Norges utslippsforpliktelser.
Kritikk mot utredningen
SFT framhever svakhetene ved utredningen:
Utredningen er holdt på et svært overordnet nivå. Bruken av grunnlagsrapportene for å vurdere de samlede konsekvensene er imidlertid mangelfull.
OED har valgt å kalle utredningen en sammendragsrapport, altså et sammendrag av underlagsrapportene. Dette indikerer at intensjonen med rapporten er mer begrenset enn tilfellet ville vært for det en vanligvis forstår med utredning av konsekvenser.[ ].Fordi det ikke er trukket samlede konklusjoner om de enkelte konsekvenser som er påvist i underlagsrapportene, mener SFT at ULB alene ikke er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene.
Frykter åpning?
SFT holder føre var prinsippet høyt i kurs i sin høringsuttalelse. Mye tyder imidlertid på at SFT ikke tror myndighetene kommer til å følge samme kurs. De uttaler følgende:
Dersom det likevel besluttes å åpne for petroleumsvirksomhet før kunnskapshullene er dekket, må de områdene hvor kunnskapen er minst, og hvor antallet potensielt sårbare ressurser er størst, unntas fra videre virksomhet til kunnskapsnivået anses som tilstrekkelig for å ta en beslutning
Det ser ut som om SFT deler syn med en enstemmig miljøbevegelse, nemlig at myndighetene vil fortsette det samme råkjøret de har utvist til nå.
Innvendingene ignorert
Bellona har lenge vært kritiske til den utredningsprosessen som foregår for områdene rundt Lofoten og nordover. I tillegg til en rekke miljøorganisasjoner, og altså SFT, har bl.a. Havforskningsinstituttet, Sysselmannen på Svalbard, Norges Fiskarlag, Norsk Polarinstitutt, Akvaplan Niva, Direktoratet for Naturforvalting og Miljøverndepartementet reagert. Spesielt har innvendingene dreid seg om at hele utredningen skal være ferdig i løpet av ett drøyt år, at hele utredningen bygger på gammel kunnskap, at den vil være preget av kunnskapshull samt kritikk av styringsgruppa som utarbeider utredningen.
I offentligheten snakker norske olje- og gasselskaper om hvor store planer de har for å lagre masse CO2 og redde klima. Mens de egentlig prøver å få ...
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...