Nyheter

SFT: Konsekvensutredningen holder ikke mål

Publiseringsdato: 1. oktober, 2003

Skrevet av: Hanne Bakke

SFT er lite imponert over regjeringens utredning om oljeutvinning i Lofoten og Barentshavet. I sin uttalelse levert i dag er SFT sterkt kritiske og mener utredningen ikke holder mål slik den er nå, og at den inneholder ”vesentlige kunnskapshull”.

Konsekvensutredning Lofoten – Barentshavet:

SFT skriver at det må foretas en samlet vurdering av miljøkonsekvensene beskrevet i underlagsrapportene og at ULBen må bygges på i forhold til sin nåværende form. Videre må det utarbeides en forpliktende plan for å fylle vesentlige kunnskapshull som er avdekket.

Bør vente med åpning
SFT uttaler følgende om åpning av Barentshavet:

”Etter SFTs vurdering bør en være forsiktig med å åpne nye områder for videre petroleumsvirksomhet før konsekvensene av alle aktiviteter i området er vurdert samlet og forvaltningsplanen er ferdigstilt”

SFT understreker i høringsuttalelsen at det eksisterer betydelige kunnskapshull om konsekvenser av helårig drift, og at det må være et minimumskrav at disse dekkes før Lofoten-Barentshavet åpnes. I sin kommentar peker SFT på at utredningen har et kjempe-kunnskapshull ved helt å mangle en vurdering av den totale miljørisikoen forbundet med akutt forurensning. Akutt forurensing vil for eksempel si utslipp av kjemikalier eller olje.

— Dette er en av de punktene vi lenge har påpekt som en særlig fare i disse områdene. Det er en glede at SFT holder med oss i dette, uttaler en fornøyd Frederic Hauge til Bellona Web.

Lite ambisiøse utslippsmål
Et annet av hovedankepunktene til SFT er at utredningen har lite ambisiøse mål for utslipp til luft med utgangspunkt til ny teknologi og nye løsninger for energiforsyning. For NMVOC og NOx er ambisjonen et minimum av det som kreves i dag, og når det gjelder CO2-utslipp er dette ikke nevnt noen målsetning i det hele tatt! SFT synes dette er en alt for defensiv linje, og etterlyser også en konkret beskrivelse av hvordan disse utslippene fra nye kilder skal kompenseres for i lys av Norges utslippsforpliktelser.

Kritikk mot utredningen
SFT framhever svakhetene ved utredningen:

”Utredningen er holdt på et svært overordnet nivå.  Bruken av grunnlagsrapportene for å vurdere de samlede konsekvensene er imidlertid mangelfull.”
”OED har valgt å kalle utredningen en sammendragsrapport, altså et sammendrag av underlagsrapportene. Dette indikerer at intensjonen med rapporten er mer begrenset enn tilfellet ville vært for det en vanligvis forstår med utredning av konsekvenser.[…].Fordi det ikke er trukket samlede konklusjoner om de enkelte konsekvenser som er påvist i underlagsrapportene, mener SFT at ULB alene ikke er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene.”

Frykter åpning?
SFT holder føre var prinsippet høyt i kurs i sin høringsuttalelse. Mye tyder imidlertid på at SFT ikke tror myndighetene kommer til å følge samme kurs. De uttaler følgende:

”Dersom det likevel besluttes å åpne for petroleumsvirksomhet før kunnskapshullene er dekket, må de områdene hvor kunnskapen er minst, og hvor antallet potensielt sårbare ressurser er størst, unntas fra videre virksomhet til kunnskapsnivået anses som tilstrekkelig for å ta en beslutning”

Det ser ut som om SFT deler syn med en enstemmig miljøbevegelse, nemlig at myndighetene vil fortsette det samme råkjøret de har utvist til nå.

Innvendingene ignorert
Bellona har lenge vært kritiske til den utredningsprosessen som foregår for områdene rundt Lofoten og nordover. I tillegg til en rekke miljøorganisasjoner, og altså SFT, har bl.a. Havforskningsinstituttet, Sysselmannen på Svalbard, Norges Fiskarlag, Norsk Polarinstitutt, Akvaplan – Niva, Direktoratet for Naturforvalting og Miljøverndepartementet reagert. Spesielt har innvendingene dreid seg om at hele utredningen skal være ferdig i løpet av ett drøyt år, at hele utredningen bygger på gammel kunnskap, at den vil være preget av kunnskapshull samt kritikk av styringsgruppa som utarbeider utredningen.