Statens forurensningstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Reference: 2004/860-2

Høringsuttalelse til leteboring på letebrønn 7227/11-1S

Viser til brev fra SFT datert 10.08.04 angående høring på Statoils søknad om utslippstillatelse i forbindelse med boring på letebrønn 7227/11-1S, Uranus. Nedenfor følger våre merknader til søknaden. Våre kommentarer peker på mange av de samme problemene som i forbindelse med Hydro sin boring på brønn 7220/6-1.

Bellona og Natur og Ungdom mener at det på grunn av en rekke miljøhensyn ikke skal gis tillatelse til leteboring i Barentshavet. Sekundært mener vi at Statoil ikke bør gis tillatelse til leteboring i Barentshavet fordi søknaden ikke innebærer null utslipp til sjø. Vi ber også om en ny behandling av utslippstillatelsen, med en ny høringsrunde hvor utregningene som ligger til grunn for konklusjonene er gjort rede for, og med henvisninger til de kildene Statoil benytter seg av.

Generelt om søknaden
Behandlingen av søknad om utslippstillatelse ved leteboring av brønn 7227/11-1S vil være med å sette presedens for nullutslippskravene. Dette gjelder spesielt for de nye kravene som er satt i ULB. Natur og Ungdom og Bellona mener at det er viktig at SFT i sin behandling ser Barentshavet og utslippskravene i et helhetsperspektiv.

Statoil oppgir svært få kilder i sine analyser og vurderinger. Det er derfor ikke mulig å kunne kontrollere de påstandene Statoil kommer med i søknaden. Natur og Ungdom og Bellona mener at Statoil må komme med en mer utfyllende utslippssøknad hvor kilder og utregninger er gjort rede for. Denne må sendes ut på ny høring slik at vi kan gi en reell vurdering av søknaden.

Utfra den søknaden som er sendt mener vi at det ikke er forsvarlig å gi tillatelse til leteboring. Søknaden til Statoil inneholder store mangler når det gjelder dokumentasjon av påstandene. Bellona og Natur og Ungdom stiller seg tvilende til hvordan Statoil skal gjennomføre leteboring på en forsvarlig måte, når selv ikke den skriftlige søknaden er tilfredsstillende.

Vi ber også om møte med SFT om saken for å få informasjon om de juridiske aspektene og de komplekse faglige problemstillingene. Vi ba om et møte i forbindelse med Hydro sine utslippssøknad ved boring på brønn 7220/6-1 i Barentshavet. Vi har ikke fått tilbakemelding på dette, og ber nå SFT på nytt om et møte.

Natur og Ungdom og Bellona ber om at Statoils leteboring må konsekvensutredes. Vi anser ikke Statoil sin søknad som en konsekvensutredning. Det er store mangler knyttet til forventede konsekvenser. Statoil baserer søknaden på gammel kunnskap og det er ikke gjort nye grunnlagsundersøkelser. Vi ber om at SFT ser på de juridiske aspektene ved dette, og at vi får en tilbakemelding. Hvilke krav stilles i forbindelse med leteboring? Mener SFT at Statoil sin søknad er å regne som en konsekvensutredningog tilfredsstiller denne i så fall lovens krav til konsekvensutredninger? Vi betviler dette sterkt.

Leteboring er første skritt på vei til utbygging. Erfaring viser at dersom det gjøres funn som er økonomisk drivverdig, gis det tillatelse til utbygging. Natur og Ungdom og Bellona mener derfor at leteboring også må konsekvensutredes, siden det er denne beslutningen som til nå har vist seg å være svært avgjørende for senere utbygging da i praksis tillatelse til leteboring innebærer utvinningstillatelse.

I forbindelse med Utredningen om Lofoten og Barentshavet, påpekte SFT selv at denne ikke holdt lovens krav til konsekvensutredninger. Det var etter at dette ble påpekt at utredningen skiftet navn fra Konsekvensutredninger om Lofoten og Barentshavet til Utredning om Lofoten og Barentshavet.

Vi kan ikke se noen grunn til hvorfor tiltak på land må utredes, men ikke leteboringer til havs. I forskrift om konsekvensutredning vedtatt 21. mai 1999 §1 står det:

Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

Bellona og Natur og Ungdom mener at leteboringer i sårbare havområder faller innenfor dette formålet. Leteboring i Barentshavet bør derfor konsekvensutredes selv om leteboring ikke faller inn under plan- og bygningsloven. Vi ber SFT om et svar på om det skal utarbeides en konsekvensutredning. Dette var også et henvendelse vi ga i vår høring til Hydro sin boring. Heller ikke dette har vi fått svar på.

Organisasjonene mener at det er en høyst tvilsom praksis og forskjellsbehandling i forhold til landbasert industri, dersom tillatelse til leteboring blir gitt uten en reell konsekvensutredning basert på siste oppdaterte kunnskap.

Høringsfrist
Fristen for høringsuttalelser til Statoils søknad er satt til 24. september, noe som gir en høringsfrist på seks uker. I Utredningsinstruksen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), som ble vedtatt ved Kgl. Res 18. februar 2000, står det i punkt 5.2 at høringsfristen normalt skal være på tre måneder, dog ikke mindre enn seks uker. Bellona fikk bekreftet at utredningsinstruksen gjelder i saker som omhandler utslippssøknader i forbindelse med leteboring i brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet datert 20.02.02.

Bellona og Natur og Ungdom kan ikke se noen ekstraordinær grunn til at Statoils utslippsøknad ikke skal kunne følge normal saksgang med en høringsfrist på tre måneder.

Bellona og Natur og Ungdom har i de siste årene kjempet for større demokratiske rettigheter i forbindelse med petroleumsrelaterte spørsmål. Høringsfrist og mulighet til å uttale seg har vært sentralt. Det var derfor viktig når AAD i sitt brev bekreftet at høringsfristen skulle følge utredningsinstruksen. Vi er forundret over at SFT ikke tar hensyn til dette. SFT velger i steden å ta hensyn til Statoils tidspress i saken, til tross for at selskapet har hatt gode muligheter til å planlegg utfra at prosessene vil ta så lang tid.

Statoil har lagt opp til et stram tidsplan i denne saken. Det kan se ut til behandlingene av disse leteboringen er nok et eksempel på at oljeselskapene legger et utilbørlig press på fagmyndighetene ved å legge opp til kort behandlingstid. Gjennom den stramme tidsplanen og økonomiske konsekvenser ved forsinkelse ser det ut til at Statoil ønsker å presse igjennom en tillatelse til leteboring. Det ser derfor ut til at de økonomiske aspektene til Statoil har veid tyngre enn de demokratiske rettighetene til frivillige organisasjoner. Hvis SFT ønsker å beholde den faglige integriteten er det avgjørende at Statoil ikke får gjennomslag for hastebehandling. 

Økt oljeutvinning øker klimagassutslippene
Klimaendringer er det største miljøproblemet verden står overfor. Allerede i dag dør 160 000 mennesker i fattige deler av verden som et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Dette ble slått fast av Verdens Helseorganisasjon under klimakonferansen i Moskva oktober 2003.

De menneskeskapte klimaendringene er et resultat av høyt forbruk av fossile energikilder som kull, olje og gass. Ifølge FN vil det være nødvendig å redusere utslippene fra de fossile energikildene med 60-80 % for å hindre store miljøkonsekvenser. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til ikke øke sine utslipp av farlige klimagasser som CO₂ i perioden 2008 – 2012 med mer enn 1% i forhold til 1990-nivå. Klimagassutslippene lå 8% over Kyotomålsetningen i 2003 (SSB 2004) 

Ingen andre sektorer har hatt en like sterk økning i sine klimagassutslipp de siste årene som oljeindustrien. Fra 1991 til 2001 har utslippene fra petroleumssektoren økt med 63% (SSB 2004). De videre prognosene for utslipp på norsk sokkel viser at utslippsøkningen som følge av økt aktivitetsnivå vil fortsette fram mot den første Kyoto-perioden. Fra 2002 til 2006 må man regne med en utslippsøkning for CO₂ på 2,9 millioner tonn (OED 2004). Denne økningen alene tilsvarer over 8 % av Norges totale CO₂-utslipp i 1990 (SSB 2004).

Ett forhold som åpenbart har hatt stor innvirkning på petroleumsaktiviteten, er oljeselskapenes tilgang til areal for leiting og utvinning. Dette er ikke minst understreket av selskapene selv, som først og fremst grunngir sine ønsker om tilgang til nye havområder med ønsket om økt aktivitet. For å regulere aktiviteten og utvinningstempoet på norsk sokkel vil det derfor være naturlig å se på hvordan arealtilgangen forvaltes. Bellona og Natur og Ungdom mener at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å gi tillatelse til leting i Barentshavet. Statens forurensningstilsyn må foreta en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge. Med den store økningen som har vært, kan man ikke tillate aktivtet som vil bidra til å øke utslippene på lengre sikt.

Barentshavet er et rikt og sårbart havområde
Lofoten og Barentshavet er gyte- og oppvekstområdet for våre viktigste kommersielle fiskearter. Flere av disse er i dag sterkt presset som et resultat av flere års hard beskatning. Området er også av stor betydning for sjøfugl. Om sommeren oppholder 20 millioner sjøfugl seg i Barentshavet. Bestandene som finnes i området er viktige både i nasjonal og internasjonal målestokk. Det er uakseptabelt å utsette disse enorme naturverdiene for en i dag ukjent risiko ved å gi tillatelse til leteboring i området.

Null utslipp
Statoil har i sin søknad om utslippstillatelse forpliktet seg til å operere i samsvar med forutsetninger gitt av Olje- og energidepartementet, beskrevet i OEDs utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB).

I ULB og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam. I tillegg er det sagt i St.meld. nr. 38 (2002-2003) at det skal være fysiske nullutslipp (s 88).

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15. desember 2003 i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULBen. Selv om det har blitt statsrådsskifte i Olje- og energidepartementet har ikke Regjeringens politikk blitt endret. Miljøvernminister Knut Arild Hareide uttalte i Økonominytt P2, 02.09.04:

«Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp.»

De generelle null-utslipps kravene defineres i St. meld nr. 25 (2002-2003) som ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade. Det gjelder stoffer innefor SFTs gule og grønne kategori. Bellona og Natur og Ungdom mener at det må settes krav til at null utslipp betyr null utslipp. Begrepet Null utslipp har blitt brukt som en viktig forutsetning i debatten om oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Det er derfor uakseptabelt å gi tillatelse til utslipp av 947 kg gule kjemikalier og 0,7 kg røde kjemikalier. Vi mener det heller ikke kan gis tillatelse til utslipp av 371 000 kg grønne kjemikalier.

Utslipp fra topphullet
Bellona og Natur og Ungdom mener det ikke kan tillates utslipp fra boring av topphullet. I ULB står det (s. 31) at dette i gitte situasjoner kan tillates. Det vil si at tillatelse fra utslipp i forbindelse med boring fra topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp. Vi kan ikke se at boring av brønn 7227/11-1S er en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling. Statoil har gitt signaler om at nødvendig teknikk for å kunne bore topphull uten utslipp kan være tilgjengelig om ca. 1 år. Å vente på denne teknikkutviklingen vil gi prøveboring med null utslipp, slik Miljøvernministeren, tidligere Olje- og Energiminister og konklusjonen i ULB legger som krav før man kan åpne for leteboring. Da ULB ble skrevet var man klar over hvor langt teknologien var kommet, og det gir derfor ingen grunn til unntak. Behandlingen av Statoils utslippssøknad vil være med på å sette presedens for behandlingen av andre utslippssøknader i forbindelse med leteboring i Barentshavet. Det er derfor spesielt viktig at SFT ikke gir unntak uten at det er en spesiell grunn for det. Det er nevnt i ULBen (s. 33) at det jobbes med denne formen for teknologier. SFT må be Statoil redegjøre for hvor langt utviklingen av denne teknologien har kommet.  

Statoil skriver i utslippssøknaden at de vil bruke nyutviklet utstyr for sikker overføring av borekaks fra boreriggen til fartøy og videre til land. Det er positivt at det blir utviklet utstyr som reduserer skadene på miljøet, og det er viktig at det beste utstyr blir tatt i bruk. Barentshavet må imidlertid ikke bli et testbasseng for nyutviklet utstyr. SFT må derfor kreve at Statoil dokumenterer hvordan utstyret fungerer, og hvor det er blitt prøvd ut tidligere. Før dette er gjort kan ikke SFT gi tillatelse til boring av brønn 7227/11-1S.

Kjemikalier
Statoil har søkt om utslipp av 947 kg gule kjemikalier og 0,7 kg røde kjemikalier. Dette er utslipp som i følge Statoil er basert på erfaring fra andre boringer og bransjestandarder. Det er imidlertid ikke mulig å kontrollere disse tallene siden kildehenvisninger mangler. Hydro har nylig søkt om utslippstillatelse ved boring av letebrønn 7220/6-1. Disse to søknadene avviker fra hverandre på en del punkt. Vi ber derfor SFT kontrollerer estimatene for utslipp av kjemikaliene.

Ved boring av brønn 7220/6-1 vil Hydro bruke nesten dobbelt så mye røde kjemikalier som det Statoil har søkt om. Dette gjelder utslipp av gjengefett. Utfra den informasjonen vi har, ser vi ingen grunn til denne forskjellen. Statoils brønn er dypere, hvilket i dette tilfellet skulle bety større utslipp av gjengefett. Bellona og Natur og Ungdom ber om at SFT vurderer ulikhetene og metodene for utregning for å kontrollere om Statoils estimater er riktige og om det foreligger teknologi som Hydro ikke benytter.  

Vi har også registrert at Statoil skal bruke 5450 kg av vaskemiddelet Superrigg-cleaner OK2047. Dette er betraktelig mer enn det Hydro har søkt om. Vi ber derfor SFT om å gå igjennom Statoils estimater, og om det er mulig å redusere bruken av vaskemiddel 

Statoil vil bruke ilmenitt som vektmateriale og at ilmenitt generelt sett inneholder mindre tungmetaller enn barytt. Det står imidlertid i søknaden at det finnes barytt som inneolder mindre tungmetaller. Vi reagerer på at Statoil i sin søknad skriver at de vil vurdere hva de vil bruke som vektmaterialet utfra en totalvurdering. Det kan ikke være opp til selskapet å bestemme hva de skal bruke. Vi forutsetter at SFT setter krav til hva som skal brukes, og vi ber om at SFT gjør en vurdering av hvilke av stoffene som fører til minst miljøskade.

Informasjon om produktene
Det er gitt lite informasjon om de ulike produktene som er tenkt brukt ved boringen. Det er ikke gitt begrunnelse for hvorfor de ulike produktene er valgt, og det er ikke gitt informasjon om alternative produkter. Bellona og Natur og Ungdom etterlyser også en detaljert plan for utfasing av de miljøskadelige produktene. En slik plan vil gi informasjon om hvorvidt det vil være mulig for Statoil å på kort sikt minimere utslippene i forhold til det er søkt om.

Natur og Ungdom og Bellona ønsker også informasjon om de ulike komponentene som brukes i de ulike produktene. Informasjon om innholdet i de ulike produktene er spesielt viktig siden det er oljeselskapene selv som tester og vurderer de ulike produktene, utfra grenseverdier satt av SFT.

Utslipp til luft
I søknaden regnes utslipp ved kraftgenerering ut etter generelle tall og det opplyses om forventet økte utslipp som følge av de klimatiske forholdene i Barentshavet. Dette er unøyaktige opplysninger, og gjør det vanskelig å fastslå de reelle utslippstallene.

OLFs standardfaktorer er benyttet for å estimere utslippene av de ulike klimagassene. Statoil vil slippe ut 102 tonn CO₂ og 2,24 tonn NOx per døgn. Søknaden inneholder svært lite informasjon om omstendighetene rundt disse utslippende og mulighetene for reduksjon.  

Kunnskapsgrunnlaget
Statoil skiver i søknaden at de omsøkte utslipp etter Statoils vurdering ikke vil påvirke sjøfugl eller marine pattedyr i området. Det står også at fiske og fiskeressursen ikke vil bli negativt påvirket av utslippene.

Bellona og Natur og Ungdom stiller seg kritisk til hvordan Statoil kan ha et godt nok kunnskapsgrunnlag til på si dette. I St.meld nr 38 (2003-2004) står det : Eksempelvis er det svært vanskelig å si hvordan marine pattedyr og sjøfugl vil bli berørt av oljesøl så lenge det ikke finnes gode data om hvor de oppholder seg utenom hekkelokaliteten (s94). Vi kan ikke se at Statoil har fått ny data etter at petroleumsmeldingen ble lagt frem.

Kilder
Utslippsmengden i søknaden er begrunnet med tidligere erfaringer og bransjeestimater. Dersom dette er tilfelle, viser det at ingen spesielle tiltak er gjort for å reduserer utslippene ytterligere i forbindelse med boring i et spesielt sårbart område. Vi ber derfor om å få opplyst om på hvilken måte Statoil har regnet seg frem til utslippsmengden.

I forbindelse rundt prosessene med forvaltningsplan for Barentshavet og ULBen ble det synliggjort mange kunnskapshull knyttet til naturressursene i området, blant annet når det gjelder sjøfugl og marine pattedyr:

 «Eksempelvis er det svært vanskelig å si hvordan marine pattedyr og sjøfugl vil bli berørt av et oljesøl så lenge det ikke finnes gode data om hvor de oppholder seg utenom hekkelokalitetene.»

Det er derfor underlig at Statoil kan konkludere med at boringen ikke vil får konsekvenser på naturressursene. I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten står det  
 
Søknadens innhold er vanskelig å kontrollere. Vi ser at søknadene fra Hydro og Statoil er avvikende blant annet på mengden kjemikalier som skal brukes. Det kan være på grunn av ulike forhold ved brønnene som skal bores, men det kan også skyldes ulike vurderinger, estimater og tiltak for å reduseres utslippene. Dette viser at kildeopplysninger er viktig, slik at det er mulig å etterprøve de vurderingene som er gjort.

Beredskapsplan mot akutt forurensning
Det er store problemer knyttet til oljevernberedskapen i Barentshavet. Dette gjelder kulde, mørke og bølgehøyde. I sin Beredskapsplan mot akutt forurensing henviser Statoil til gjennomført modellering av spredning og drift av olje, øvrig innhentet informasjon fra området og Statoils egne krav til beredskap. Det foreligger ingen kildehenvisninger som gjør det mulig for Natur og Ungdom og Bellona å sjekke ut fakta som ligger til grunn for beredskapsplanen. Vi ber SFT kreve en ny beredskapsplan hvor det henvises til kilder.

Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse

MIRA-metoden
Natur og Ungdom og Bellona mener at Statoil i sin analyse ikke tar høyde for de store usikkerhetsmomentene som er knyttet til denne typen analyse. Det står i analysen at målet er å utarbeide et kvantitativt utrykk for skade i kombinasjon med sannsynligheten for at denne skaden kan oppstå. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellona og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet skrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004).

Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull. Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for Lofoten og Barentshavet:

«Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull.

() Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (…)

(…)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (…)

SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:

«Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene.

«Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger.

MIRA-metoden som det henvises til, tar ikke hensyn til de variasjoner en bestand kan ha. En art kan ha en naturlig svingning, eller ha en lav bestand som følge av annet press på bestanden. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvor lang restitusjonstiden vil være

I Statoils konklusjon er det ingen drøfting av usikkerhetsmomentene i analysen. Vi mener dette bør være en del av en slik analyse. Natur og Ungdom og Bellona mener at SFT i sin vurdering må vektlegge usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området.

Konklusjon
Bellona og Natur og Ungdom mener at SFT må sette foten ned for at oljeselskapene skal få gjøre som de vil. Hvis søknad om tillatelse leteboring skal få en reell behandling må SFT vurderer søknaden på et miljøfaglig grunnlag. Bellona og Natur og Ungdom mener at det er så store mangler i Statoil sin søknad at SFT ikke kan med en faglig begrunnelse kan tillate leteboringen.

Bellona og Natur og Ungdom krever:

• Det må ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet

   

• En eventuell leteboringen må konsekvensutredes før SFT kan vurdere å gi tillatelse

   

• Før det kan foretas en vurdering av utslippssøknaden til Statoil må den sendes ut på ny høring med kildehenvisninger og hvor utregningene blir gjort rede for

   

• Null utslipp må bety ingen utslipp. Det kan ikke gis tillatelse til de utslippene Statoil har søkt om.

   

• Oljevernberedskapen er per dags dato ikke god nok på grunn av kulde, mørke og is. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr dersom det gis tillatelse til leteboring. petroleumsvirksomhet i området.