Nyheter

Statoil fikk utslippstillatelse i Barentshavet

Publiseringsdato: 15. november, 2004

Skrevet av: Mette Martinsen

Fredag kom beskjeden ingen ville ha - SFT innvilger Statoils utslippstillatelse til letebrønn 7227/11-1S på Uranusprospektet i Barentshavet. Alle innvendingene fra både miljøorganisasjoner og andre instanser prellet tydeligvis av som vann på gåsa.

Et vesentlig poeng for de fleste parter som avga en høringsuttalelse i forbindelse med Statoils utslippssøknad, var at virksomheten ikke kunne tillates uten at utslippene var lik null. I tillegg ble det både fra Bellona og Natur og Ungdom bedt om at SFT gjennomgikk Statoils estimater når det gjelder bruk at vaskemiddelet Superrigg-cleaner, fordi Statoil har beregnet et mye høyere forbruk av dette enn hva Hydro søkte om. Det er også reist store innvendinger til de kjemikaliene som er søkt brukt, fordi deres sammensetning er ukjent og det derfor er umulig å forutse hva slags skader de evntuelt vil påføre det marine miljøet.

Håpløst
Sett i lys av dette, er det håpløst når SFT likevel velger å se bort fra alle innvendingene mot gi utslippstillatelse og istedet gir grønt lys for en risikobetonet prøveboring ingen vet konsekvensene av. En skikkelig konsekvensanalyse som ser på hvilke innvirkninger en boring i dette området vil få, burde vært en selvfølge og ikke noe man må be om – og så allikevel ikke får.

SFT er positive til Statoils planlagte metode for håndteringen av borekaks fra letebrønnen, men vi kan ikke se at det foreligger noen dokumentasjon på hvordan dette utstyret virker eller om det prøvet tidligere. Det er uhørt at teknisk utstyr skal testes på stedet, et såpass sensitivt som Barentshavet fortjener at alle mulige hensyn – og tester – er tatt før man begynner å tukle med det.

Ikke akkurat null
Utslippstillatelsen til sjø gir anledning til å slippe ut 0,7 kg/år røde kjemikalier. Det gis også tillatelse til å slippe ut 947 kilo gule og 371 tonn grønne kjemikalier per år. Disse kjemikaliene er ikke regnet som miljøfarlige, men samtidig vet man lite om sammensetningen av disse stoffene. Det er derfor ikke mulig å vite noe om hvilke virkninger de har.

I tillegg har Statoil fått utslippstillatelse for utslipp til luft: Ut fra antatt forbruk av diesel gis det tillatelse til å slippe ut 6120 tonn CO2 per år, 135 tonn NOX og 10 tonn flyktige organiske forbindelser, også disse per år. Oljeindustrien står for den største økningen i utslipp av klimagasser, og det at SFT forventer at Statoil opprettholder fokus på økt energieffektivitet og mulighetene for miljømessige løsninger er ikke spesielt betryggende.