Nyheter

Høringsuttalese til utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 229, blokk 7122

Publiseringsdato: 29. april, 2005

Snarveier på denne siden

Nyheter

Høringsuttalese til utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 229, blokk 7122

Høringsuttalese til utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 229, blokk 7122/7, brønn 7122/7-3, brønn 712/7-3, 7122/7-5

Statens forurensingstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo
Reference: 2003/702-20

29/04-2005

Høringsuttalese til utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 229, blokk 7122/

Høringsuttalese til utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 229, blokk 7122/7, brønn 7122/7-3, brønn 712/7-3, 7122/7-5

Viser til brev datert 14.03.05 hvor det anmodes om høringsuttalelse til utslippstillatelse og sammendragsrapport til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for boring av Goliat,blokk 7122/7. Nedenunder følger Bellona sin kommentarer til søknaden.

1. Innledning
Utfra en rekke miljøforhold mener Bellona at det ikke kan gis tillatelse til boring. Vi regner med at tilsynet er kjent med vårt syn når det gjelder forvaltning av Barentshavet som et sårbart økosystem. Bellona mener imidlertid at uavhengig om man prinsipielt er imot oljeboring i Barentshavet eller ikke, kan det ikke gis tillatelse til boring på (PL)229. Begrunnelsen for dette følger nedenunder.

2. Konsekvensutredning
Bellona mener Enis leteboring må konsekvensutredes. Vi anser ikke Enis søknad som en konsekvensutredning, blant annet fordi Eni baserer søknaden på gammel kunnskap og det ikke er gjort nye grunnlagsundersøkelser.

Leteboring er første skritt på vei til utbygging. Erfaring viser at dersom det gjøres økonomisk drivverdige funn, gis det tillatelse til utbygging. Der er derfor avgjørende at leteboring også må konsekvensutredes, siden denne beslutningen til nå har vist seg å være svært avgjørende for senere utbygging da i praksis tillatelse til leteboring innebærer utvinningstillatelse. Vi vil i denne sammenheng bemerke at tillatelse til leteboring er en utvinningstillatelse.

Det er en alvorlig forskjellsbehandling i forhold til landbasert industri dersom tillatelse til leteboring blir gitt uten en reell konsekvensutredning basert på siste oppdaterte kunnskap. Vi ser ingen elementer som kan rettferdiggjøre en så ulik praksis for tiltak på land og leteboringer til havs. I forskrift om konsekvensutredning av 21. mai 1999, §1, heter det:

Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

Leteboring i sårbare havområder faller innenfor dette formålet. Leteboring i Barentshavet bør derfor konsekvensutredes selv om leteboring ikke faller inn under plan- og bygningsloven. Bellona krever at leteboring på blokk 7122/7 konsekvensutredes.

Vi ber SFT om å vurdere de juridiske aspektene ved dette, og svare oss på følgende konkrete spørsmål:

Anser SFT at det skal utarbeides konsekvensutredning for leteboringer, eller for leteboringer i sårbare havområder som Barentshavet?
Hva er bakgrunnen for SFTs syn på dette?
Mener SFT at ENI sin søknad er å regne som en konsekvensutredning?
Tilfredsstiller denne i så fall lovens krav til konsekvensutredninger?

Vi ba om å få svar på disse spørsmålene i forbindelse med leteboringene til Statoil og Hydro i 2005, men fikk ikke svar. Vi ber derfor at SFT i forbindelse med denne leteboringen gjør en vurdering av konsekvensutredning ved Enis leteboring. Dette må sees i sammenheng med EU-direktiv 2001/42/EC.

3. Forholdet til direktiv 2001/42/EF
Slik Bellona ser det er ikke miljørisiko- og beredskapsanalysen i tråd med de krav som stilles i EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004, jf. direktivets artikkel 13 [ikke 27. juli 2004 som opplyst Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) side 1 og 8].

For Norges del har gjennomføringen i nasjonal rett vært noe forsinket. De påkrevde lovendringene ble riktignok vedtatt av Stortinget i mai 2004, men lovvedtaket ble ikke sanksjonert før i slutten av september, jf. lov 24. september 2004 nr. 72 om endringer av plan og bygningsloven (konsekvensutredninger), og trådte i kraft 1. april 2005. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene for Norge i over ett og et halvt år.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken virkning direktivet får i forhold til Enis søknad om leteboring, kan det blant annet vises til at det av direktivets artikkel 2 bokstav a) følger at det gjelder for blant annet «planer og programmer [plans and programmes] som kreves i henhold til lover og forskrifter» [which are required by legislative, regulatory or administrativer provisions].

Se også følgende uttalelser om direktivets rekkevidde i Ot. prp. nr. 47 (2003-2004)( Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 2.2.2., side 2):

«Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.»

I proposisjonen heter det også (Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 4.2.2, side 5.):

«Etter [Miljøvern]departementets vurdering synes åpning av nye områder for petroleums-virksomhet etter petroleumsloven å kunne falle inn under direktivets krav. Vurdering av dette og eventuelle behov for endringer i petroleumsloven eller forskriften til denne vil bli vurdert nærmere av Olje- og energidepartementet.

Så vidt Bellona kjenner til har ikke OED foretatt en slik vurdering til tross for at vi også etterlyste dette i vår klage på utslippstillatelsen til Hydros leteboring av brønn 7220/6-1.

Forholdet til direktivet ble vurdert både av SFT og av Miljøverndepartementet i forbindelse med avgjørelsen av vår klage på ovennevnte utslippstillatelse. SFT skriver i sin begrunnelse for vedtaket følgende om saken;

De påkrevde lovendringer for å anse direktivet implementert i norsk rett ble behandlet av Stortinget i mai 2004. Implementeringen medførte endringer i konsekvensutredningsreglene i plan- og bygningsloven gjennom lov om endringer i plan- og bygningsloven av 24. september 2004 nr. 72. som trer i kraft 1. april 2005. Plan- og bygningslovens virkeområde gjelder kun ut til grunnlinjen jf. § 1 og disse reglene får derfor ingen anvendelse i denne saken.

Det er naturligvis korrekt at de reglene som ble implementert i plan- og bygningsloven ikke vil komme til direkte anvendelse i denne saken. Dette fratar imidlertid ikke direktivet dets folkerettslige virkninger. Vi viser i den forbindelse til at direktivet trådte i kraft 21. juli 2001, og at det har vært folkerettslig bindende for Norge side mars 2003 da Stortinget ga samtykke til at det skulle innlemmes i EØS-avtalen, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003).

Ovennevnte uttalelse fra SFT står i sterk kontrast til deres uttalelse om temaet under høringen av ULB.

Konsekvensutredningen av områdene fra Lofoten og nordover skal legges til grunn for myndighetenes utarbeiding av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (St.meld.nr.12 (2001-2002)), sammen med tilsvarende utredninger fra de andre sektorene som har aktiviteter i havområdet. Slike utredninger kalles strategiske konsekvensutredninger, fordi de gjennomføres som grunnlag for myndighetenes strategiske beslutninger om fremtidig utvikling. EUs direktiv (2001/42/EC) om strategiske konsekvensutredninger, som vil bli gjort gjeldende for Norge fra 2004, krever slike utredninger for alle større tiltak, inkludert petroleumsvirksomhet.

Et poeng i denne sammenhengen er også at SFT i sin høringsuttalelse til ULB uttaler at direktivet er gjort gjeldende på britisk sokkel.

Storbritannia er det første EU-land som gjennomfører strategiske utredninger av petroleumsvirksomheten. De har allerede gjennomført to omfattende utredninger og lagt planer for utredning av de resterende petroleumsprovinsene som omfatter både modne og mindre kjente områder. De britiske utredningene er grundige, og det er lagt stor vekt på omfattende ressursregistrering, på å identifisere kunnskapshull og på å gjennomføre forskning og undersøkelser som kan fylle kunnskapshullene før utredningene konkluderer. En slik prosedyre ble også lagt til grunn for OEDs tidligere konsekvensutredninger før åpning av nye områder for letevirksomhet (AKUP-prosessen), blant annet for konsekvensutredningen før åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet (St.meld.nr. 40 (1988-89)).

Slik Bellona ser det vil det at direktivet bare er gjort gjeldende for landbasert virksomhet og ikke for virksomhet offshore være et brudd på de ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling som er gjeldende både innenfor EF-retten, EØS og i norsk forvaltningsrett. En slik forskjellsbehandling kan også støte an mot diskrimineringsforbudet i EØS avtalens art. 4. Riktignok vil alle utbyggere på norsk sokkel være likestilt, ettersom alle offshoreprosjekter slipper å konsekvensutrede i samsvar med direktivets krav enten man er et norsk selskap eller et EU-selskap. Allikevel kan det hevdes at ved å unnlate å pålegge offshoresektoren disse utredningene så blir det mer attraktivt å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel enn i andre områder av EU, noe som kan være et brudd på art. 4. Et poeng i denne sammenheng vil også være at den norske stat er meget godt representert på norsk sokkel gjennom store eierandeler i selskaper som Statoil og Norsk Hydro samt gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Det kan derfor lett mistenkes at staten her ikke ønsker å pålegge like omfattende utredningsplikter offshore som på land hvor staten på langt nær har de samme økonomiske interesser.

Formålet med direktivet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Bellona kan ikke se at det foreligger noen tungtveiende argumenter for å hevde at disse hensynene skal stille seg forskjellig avhengig av om tiltaket som søkes gjennomført befinner seg offshore eller onshore.

Det framtrer på denne bakgrunn som relativt klart at direktivet også gjelder i forhold til petroleumsvirksomheten, og at den implementeringen som det er lagt opp til gjennom endringene i plan- og bygningsloven derfor ikke er tilstrekkelig. Vi vil derfor vise til at det for de planer og programmer som omfattes av direktivets artikkel 3 nr. 2-4 og som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger, skal utarbeides en miljørapport der de betydelige miljøvirkningene, samt rimelige alternativer som tar hensyn til formålene med og det geografiske virkeområdet til planen eller programmet, fastsettes, beskrives og vurderes. Se direktivets artikkel 5 nr. 1, og vedlegg I der det framgår at følgende opplysninger skal gis i henhold til denne bestemmelsen:

en oversikt over planens eller programmets innhold og hovedformål, samt forbindelse med andre relevante planer og programmer,
relevante sider ved den nåværende miljøstatus og den sannsynlige utviklingen av denne dersom planen eller programmet ikke gjennomføres,
miljømessige særtrekk for områder som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket,
eventuelle eksisterende miljøproblemer som er relevante for planen eller programmet, herunder særlig problemer som gjelder områder med særlig miljømessig betydning, for eksempel områder som er utpekt i henhold til direktiv 79/409/EØF og 92/43/EØF,
de miljømål på internasjonalt plan, fellesskapsplan eller medlemsstatsplan som er relevante for planen eller programmet, og hvordan disse målene og andre miljøhensyn er tatt hensyn til under utarbeidingen av planen eller programmet,
de sannsynlige betydelige miljøvirkningene, herunder for spørsmål som biologisk mangfold, befolkning, menneskers helse, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klimafaktorer, materielle verdier, kulturarv, herunder arkitektonisk og arkeologisk kulturarv, landskap og den innbyrdes sammenheng mellom ovennevnte faktorer,
planlagte tiltak for å hindre, redusere og i så stor grad som mulig oppveie betydelige negative miljøvirkninger av gjennomføringen av planen eller programmet,
en oversikt over grunnene til valget av de alternativer som har vært behandlet, og en beskrivelse av hvordan vurderingen ble foretatt, herunder eventuelle vansker (for eksempel tekniske mangler eller manglende fagkunnskap) som måtte være oppstått i forbindelse med innsamlingen av de nødvendige opplysningene,
en beskrivelse av planlagte tiltak for overvåking i samsvar med artikkel 10, og et ikketeknisk sammendrag av opplysningene nevnt ovenfor.

Det må etter dette legges til grunn at Eni må pålegges å utføre grunnlagsanalyser som tilfredsstiller kravene i direktiv 2001/42/EF

4. Høringsfrist
SFT har i forbindelse med boring på 7122/7 satt høringsfristen til seks uker. Høringsfristen i forbindelse med behandling av leteboring ble tatt opp gjentatte ganger av Bellona og Natur og Ungdom i forbindelse med Hydro og Statoils boringer i Barentshavet i 2005. Til tross for dette er høringsfristen i forbindelse med denne boringen satt til seks uker.

Søknad om leteboring omfattes av Utredningsinstruksen vedtatt i Kgl.res. 18.02.2000, jfr brev fra AAD til Bellona av 20.02.2002. AAD er ifølge instruksens pkt 1.4 ansvarlig for å tolke og gi informasjon om instruksen, og slår i spørsmålet om utredninger i forbindelse med oljeboring omfattes av instruksen fast følgende:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.»

Hovedregelen i Utredningsinstruksens pkt 5.2 er at det gis høringsfrist på tre måneder. Dersom det settes en kortere frist må det altså foreligge særskilte grunner for dette, og det bør følgelig begrunnes nærmere hvorfor hovedregelen skal fravikes i den gjeldende saken. SFT har tidligere hevdet at de legger forurensingsforskiftens §36-6 til grunn for fastsettelse av høringsfrist.

Forurensningsforskriftens § 36-6 slår fast at høringsfristen som hovedregel «ikke skal være kortere enn 4 uker» (vår understrekning). Instruksens krav om tre måneders høringsfrist vil derfor ikke komme i motstrid med forskriftens § 36-6, ettersom det her ikke settes noe forbud mot at det gis en lengre høringsfrist enn 4 uker. En utvidelse av høringsfristen vil således bare gi organisasjoner større mulighet til å sette seg inn i kompliserte faglige spørsmål, og bidra til at sakene kan bli bedre belyst før vedtakene treffes.

Det er tidligere blitt hevdet fra myndigheten at instruksen gjelder utredninger gjort av det offentlig, og således ikke omfatter private. I instruksens punkt 1.2 står det at instruksen gjelder for utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer. ENI er forpliktet gjennom forskrift til å fremlegge en utredning av miljøkonsekvenser av tiltaket. Det fremstår derfor som en noe anstrengt tolkning når det hevdes at utredningen ikke gjøres på oppdrag av et statlig forvaltningsorgan.

SFT kan selvsagt være uenig i den tolkningen som er lagt til grunn hos arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), men siden det jfr. instruksens pkt. 1.4 er arbeids- og administrasjonsdepartementet (nå Moderniseringsdepartementet) som er ansvarlig for å tolke instruksen må SFT forholde seg til denne tolkningen. SFT har ikke anledning til å se bort fra denne tolkningen

At SFT velger å legge forurensingsforskriften til grunn framfor utredningsinstruksen i saker som angår leteboringer, innebærer at tilsynet på bakgrunn av en subjektiv vurdering setter seg ut over en klar instruks fra ansvarlig departement på området. Vi finner det oppsiktsvekkende at SFT unnlater å forholde seg til AADs klare tolkning fra 2002.

5. Tidsplan
Enis søknad innbefatter boring i 130 dager. Boretidsvindu er 1.september til 15. januar. Det betyr at boringene fyller hele tidsrommet, og det er ikke åpning for forsinkelser. Boringene vinteren/våren 2005 viste at det ble store forsinkelser, og at dette førte til en dispensasjon fra boretidsvinduet, noe som svært beklagelig. Statoil har måttet utsette boringen av Uranus, og planlegger oppstart i august. Boringen er beregnet til å vare mellom 45-60 dager. Det betyr at Enis boring allerede nå ligger an til å ha forsinket oppstart, og boringe vil således foregå også i boreforbudet. Bellona reagerer sterkt på at selskapet har planlegger å bore i den perioden det er forbud mot boring i området. Forbudet er fastsatt i lisensen og St. meld nr 40 (1988-1989), Åpning av Barentshavet Syd. Dette viser en slepphendt holdning til reguleringer knyttet til leteboringen. Bellona ber SFT om å avslå søknad om leteboring siden boring vil foregå utenfor det tidsvinduet som er bestemt for blokken.

6. Risiko
I forbindelse med leteboringen til Hydro og Statoil vinter/vår 2005 inntraff det flere alvorlige hendelser. Det var to store utslipp av BOP-væske i forbindelse med Obelix-boringen, og et stort utslipp av hydraulikkvæske i forbindelse med boring av Guovca-feltet. Disse boringene var et prestisjeprosjekt for selskapene i og med at de var de første boringene, etter at Barentshavet syd ble gjenåpnet. Til tross for dette skjedde det flere utslipp. SFT-direktør Håvard Holm kommenterte Statoils ulykke slik:

«Vi ser svært alvorlig på hendelsen. Forutsetningen for oljeboring i Barentshavet er null utslipp av miljøfarlige stoffer. Dette er tredje gang det skjer et uhellsutslipp fra riggen «Eirik Raude». Vi er svært usikre på om oljeselskapene er i stand til å drive boringen i Barentshavet slik de har lovet at de skal.»

Det har vært en urovekkende økning i antall ulykker på sokkelen.20 august 2004 var det en gasslekkasje på Jotun A plattformen, 28. november var det en gasslekkasje på Snorre A og 14. desember slet Ocean Vanguard ankerkjetting og stigerør. Barentshavet er et ekstra krevende området å bore i, og risiko for ulykker blir høyere. Før SFT kan ta stilling til utslippssøknaden til ENI, må man sluttføre evalueringene av de uhellene som skjedde i vinter. SFT må så vurdere om selskapene faktisk er i stand til å gjennomføre disse boringene etter de kravene som blir satt fra myndighetene. Bellona mener at Statoil og Hydros boring i Barentshavet denne vinteren viser at selskapene ikke klarer å møte kravene fra myndighetene. Dette til tross for at det er lagt ned betydelig resursser i oppfylle disse kravene. Det kan derfor ikke gis tillatelse til nye boringer, før det er gjort betydelige forbedringer.

7. Utslipp til sjø
7.1 Null utslipp
I OEDs utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB) og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam ved petroleumsaktivitet i Barentshavet. I tillegg er det sagt i St.meld. nr. 38 (2002-2003) at det skal være fysisk null utslipp i området (s 88). ENI har i sin søknad om utslippstillatelse forpliktet seg til å operere i samsvar med forutsetningene ULB setter.

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15.12.2003 i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULB. Selv om OED har gjennomgått et statsrådskifte har ikke Regjeringens politikk på området blitt endret. Miljøvernminister Knut Arild Hareide uttalte i Økonominytt (NRK P2) 02.09.2004:

«Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp2.

Bellona har registrert Regjeringen i forbindelse med vinterens leteboringer har gitt tillatelse til større utslipp enn de kravene som fastsatt i ULB og St.meld. nr 38 (2003-2004). Oljeselskapene har nå hatt et år lengre på å utvikle teknologi for å oppfylle nullutslippskravene, og kravet om null utslipp må derfor vurderes på nytt.

7.2 Utslipp fra topphullet
Eni har søkt om utslipp fra topphullet fra brønn 7122/7-3, 7122/7-4, 7122/-5. Bellona mener at det er misvisende når ENI kaller dette topphull, da BOPen blir satt svært langt ned og ikke tilfredsstiller topphulldefinisjoenen som SINTEF Petroleumsforskning har lagt til grunn i ULBen. Det kan ikke gis tillatelse til den omsøkte mengden. I ULBen (s 31) står det at det i gitte situasjoner kan tillates utslipp fra topphull. Det vil si at tillatelse fra utslipp i forbindelse med boring av topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp.

I ENI sin søknad står det at de vurdere Toe-drive conductor eller altinex-cuttingn system for å unngå utslipp fra topphull. I tillegg finnes RMR-teknologien. Dette viser at teknologien for topphull eksisterer i dag, og at det derfor ikke finnes grunnlag for å gi unntak fra nullutslippskravet.

Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi. SFT må settes krav om at det ble gjort tester som kan dokumentere at denne teknologien fungerer og ikke utgjør en større risiko for ulykke ved en boring.

Boring av brønnene 7122/7-3, 7122/7-4, 7122/7-5 er i en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling, især når det finnes teknologi for null utslipp fra topphullet og at mengden kaks tenkt sluppet ut er betraktelig større enn det som ligger til grunn i ULB. Bellona ber SFT stille krav om null utslipp fra topphullet. Det må foreligge grundig dokumentasjon for at teknologien fungerer og ikke vil utgjøre en risiko. Frem til denne dokumentasjonen er på plass, kan det ikke gis tillatelse til boring.

7.3 Brudd med ULB
Eni´s søknad er et klart brudd med nullutslippsdefinisjonen som er fastslått i ULB, og dermed med også med hele forutsetningen for ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004). Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULB, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det (s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

ENI har søkt om for brønn 7122/7-3 utslipp fra 9 7/8″ pilothull, 36″ hull med en lengde på 71 meter, og et 17,5″ hull hvor lengden er 565m. For brønn 7122/7-4 er det planlagt utslipp fra pilothullet, 36″ hullet som er 75 meter langt, 12,25 hullet som er 575 meter langt. Når det gjelder brønn 7122/7-5 er det søkt om utslipp fra pilothullet, 36″ hullet som er 69m. 12,25″ som er 700m. Dett er langt fra null utslipp. Det betyr at rundt halve lengden av brønnen bores før kakset blir tatt til land. For brønn 7122/7-3 vil det slippes ut 134,31 m3 netto volum kaks, fra brønn 7122/7-4 vil det slippes ut 92,95m³ kaks og fra brønn 7122/7-5 vil det slippes ut 98,5 m3 kaks. Ved utvasking vil volumet øke med rundt 50-80%. Totalt vil det produseres 1308 tonn kaks, over 70% av dette vil slippes ut på havbunnen.

Eni skriver i sin søknad at de forplikter seg til å bore i henhold til de kravene som er satt i ULB. Utslippene som er planlagt er imidlertid ikke i henhold til ULB. Eni prøver å komme unna null-utslippskravene ved å sette BOP dypt. I Stortingets spørretime 27.04 bekreftet olje- og energiminister Torill Widvey at regjeringens krav står fast. Det betyr at søknaden må avslås. Dersom det mot formodning skulle gis tillatelse ber vi om at tilsynet gir oss en definisjon av det matematiske begrepet «null».

7.4 Doble barrierer
ENI skriver i sin søknad at det alltid skal være to barrierer mot uhellutslipp. Boringene i Barentshavet dette året har vist at det ikke har vært doble barrierer på Eirik Raude i forbindelse med boring. Før det eventuelt kan gis tillatelse til boring må hele riggen gjennomgås for å sikre at det er doble barrierer. Hyrdaulikksystemet ved flytting av BOP på riggen må forbedres slik at det blir dobbel barriere. Etter hva Bellona kjenner til bruker man klassifiseringen grønn som en av to barrierer. Det må også være fysiske doble barrierer for grønne kjemikalier. Før det kan garanteres at riggen har doble barrierer kan det ikke gis tillatelse til utslipp.

7.5 Avløpsvann fra bore- og dekksområdet
I forbindelse med en konferanse i Kristiansand som BI Shipping arrangerte, hvor også SFT deltok, kom det frem at det hadde vært problemer rundt målinger av vannrenseanlegget på Eirik Raude, på grunn av dårlig opplæring. Før det kan gis tillatelse til boring på Goliat å en sikre at personell ombord på riggen har god nok kunnskap til å håndtere dette systemet.

Aktivtetsforskriften §55 setter krav om at oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø skal være så lavt som mulig, og ikke overstige 40mg olje pr liter vann. I følge Ocean Rig er det mulighet på riggen for å rense vannet ned til 15 ppm. Vi ser ingen grunn til at kravet til utslipp ikke skal være samsvar med det som er gjennomførbart på riggen. Det er avgjørende at det også settes et krav til volumet, slik at det ikke er mulighet for å omgå utslippskravet ved utvanning. Bellona ber at rensekravet blir satt til 15ppm.

7.6 Kjemikalier
I dag gjennomføres følgende tester av kjemikalier:
Bionedbrytbarhet i sjøvann, OECD 306

angir om et stoff er lett nedbrytbart

Denne testen setter som krav at vanntemperaturen er på 15-20 C, +/- 2 grader.
Bioakkumulering, OECD 117 eller OECD 107

testen viser fordelingskoeffisienten mellom oktanol og vann, et mål på fettløslighet og opptak i fettvev.

Marin akutt giftighet
Organismer det testes på:

Skeletonema costatum (alge)

Leveområde: Det Indiske hav, Malaysia, Nord og Sør Amerika, Østersjøen opptil Finnskebukta, Svartehavet, Azovhavet og Middelhavet

Acartia tonsa (kreps)

Leveområde: hele verden

Scophtalamus maximus (fisk)

Leveområde: Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen; norskekysten nord til polarsirkelen.

Corophium volutator (sedimentgraver)

Leveområde: Nord Atlanteren, Amerikanske og europeiske kyst, fra vest i Norge til Middelhavet, Svartehavet og Azovhavet.

Bellona ber SFT gjennomgå om kjemikaliene kan ha en annen virkning enn i dag antatt da det ikke er gjennomført relevante kjemikalietester for forholdene i Barentshavet, spesielt med hensyn på arter og temperatur. Vi ber også om en redegjørelse for hvor langt et eventuelt arbeid med å utvikle nye type tester er kommet. Når det gjelder vanntemperatur kan vi ikke se at det ikke skal være mulig å teste på kaldere vann enn det som gjøres i dag. Gjennomsnittlig vanntemperatur på Tromsøflaket i den perioden det skal bores er mellom 5-7 grader. Det må gjennomføres nye tester for de kjemikaliene som er tenkte brukt. Det må undersøkes om det mulig for fagfolk å vurdere hvilket skadepotensialet disse kjemikaliene vil kunne ha for organismer i Barentshavet.

Leteboringene i Barentshavet denne vinteren har også vist behov for at det gjennomføres en HOCNOF-test for flere kjemikalier enn kun de det er utslipp av. Dette må gjennomføres tester for alle kjemikalier hvor det er risiko for utslipp.

Bellona krever at SFT vurderer skadepotensialet på kjemikaliene på nytt, og at det gjennomføres tester fordi kjemikaliene som i dag ikke er HOCNOF-testet. Det kan ikke gis tillatelse til til boring før man vet skadepotensialet til stoffene det er søkt om utslipp av.

7.7 Borevæske
I forbindelse med Agip (nå Eni) boring i Barentshavet i 2000, overskred utslippene den tillatelsen på som var gitt av SFT. På SFTs nettside står det: I følge Agip skyldtes overskridelsen at det etter boring av 300 meter hadde oppstått problemer på grunn av en reaksjon mellom formasjonen og den brukte borevæsken (20.10.00). Bellona synes det da er underlig at ved en eventuell ny boring i Barentshavet planlegger ENI å bruke den samme borevæsken. Det er den samme borevæsken som Eni Norge benyttet i sine operasjoner på PL229 i 2000 og 2001. (s16)

SFT må foreta en gjennomgangen av risikoen ved bruk av en slik borevæske en gang. Bellona kan ikke se at det er noen forhold som har endret seg når det gjelder hverken væsken eller formasjonen og at samme type hendelse derfor kan skje en gang til. Det må vurderes bruk av andre borevæsker som er miljøakseptable. Før det foreligger dokumentasjon på at hendelsen fra 2000 ikke vil opptre igjen, kan ikke SFT gi tillatelse.

8. Beredskapsanalyse
Boringen på Goliatfeltet er risikofylt. Feltet ligger svært nært land. Det kan ta kun 1 1/2døgn før oljen når land. Fordelingskartene av 0-gruppe fisk(s 9), viser at silda i første del av boreperioden oppholder seg i det området hvor det skal bores. 30% av oterbestanden i Finnmark oppholder seg i influensområdet i den aktuelle perioden. Detter en art som er fredet og som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Uansett hvilken oljevernberedskap som benyttes vil et oljeutslipp være et betydelig miljøproblem. Det viktigste er å forebygge.

8.1 MIRA-metoden
Målet for Miljørett risiko og beredskapsanalyse å utarbeide et kvantitativt utrykk for konsekvenser ved utslipp i kombinasjon med sannsynligheten for at et utslipp vil skje. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellona og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet skrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004).

Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull.

Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for Lofoten og Barentshavet:

«Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull
Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (…)
(…)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (…)

SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:

«Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene.

Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger

Eni skriver i sin analyse at (…)det er i forbindelse med foreliggende analyser gjennomført studier for å fylle noen av disse (kunnskapshull)(s4). Vi har ikke registrert henvisninger til studiene som tetter kunnskapshull, og ber om dette gjøres kjent. Før vi er gjort kjent med dette er det ikke mulig å ta stilling til om det overhodet er fremkommet ny kunnskap.

Når det finnes lite kunnskap om mange av de biologiske ressursene mener Bellona at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko og beredskapsanalyse. Vi vil i så henseende vise til vårt krav om at Eni må gjennomføre undersøkelser i tråd med EUs direktiv 2001/42/EF. SFT som tidligere har kritisert et manglende kunnskapsgrunnlag i forbindelse med ULBen kan ikke akseptere at de videre risikoanalysene bygger videre på det mangelfulle faktagrunnlaget.

Siden kunnskapen om naturressursene i området ber vi om at ENI pålegges å gjennomføre en usikkerhetsanalyse slik at det er større mulighet til vurdere de resultatene som ENI kommer frem til.

I søknaden fra Eni står det at miljørisikoen er lavere ved den nye analysen enn tidligere analyser, og at dette skyldes et høyere detaljeringsnivå. Bellona ber om at det gis en mer omfattende begrunnelse for hvorledes det har blitt endring i resultatene. Kunnskapen om naturressursene er så og si den samme som i tidligere analyser.

Bellona krever at det ikke gis tillatelse til boring før kunnskapsgrunnlaget er bedret. Eni må pålegges å gjennomføre en usikkerhetsanalyse, og det må ytterligere dokumenteres hvorfor det er avvik mellom den foreliggende analyse og de analyse som er gjennomført ved tidligere boring.

8.2 Oljevernberedskap
I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det:

Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid. (…)

Barentshavet byr på en rekke utfordringer knyttet til oljevern som mørke, ising m.v. Dette vedtaket må tolkes må blant annet St.meld nr 49 (1988-1989) om norsk oljevern ligge til grunn. Der er det sagt at beredskapen ikke skal være dårligere enn på resten av sokkelen.

I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. I Namsrettens kjennelse står det: «Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.»

I Namsrettens kjennelse skriver de også: «Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.» Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt. Med dette mener Bellona at det må vises at oljevernet er like effektivt i Barentshavet som på resten av sokkelen. Vi kan ikke se at det er tilfellet.

I uttalelse fra SFT, 19.07.00 heter det: «På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet»

Vi kan ikke se at Eni i sin søknad har planer om å iverksette tiltak som gjør at oljevernet i Barentshavet vil være like effektivt som resten av sokkelen. I tidligere høringsuttalelser har Bellona kritisert selskapene for optimistiske og dårlige analyser av oljevernberedskapens effektivitet. Vi ser imidlertid at Eni ikke har tatt med analyser av effektiviteten. For å få et bilde av beredskapens effektivitet hadde det vært ønskelig med et overslag av effektiviteten. Det må være gjort på bakgrunn av et realistiske værforhold, og faktisk kapasitet ved oljevernutstyret. I søknaden som foreligger er det vanskelig å få et bilde av reell beredskap. Dette må Eni utarbeide.

Eni diskuterer ikke problematikken rundt ising av oljevernutstyr. Erfaringen fra Eirik Raude denne vinteren er at de har hatt noen problemer med ising, til tross for mild vinter og at riggen er beregnet for kalde områder. Effekt av ising oljevernutstyr må selskapet gjøre rede for.

I Enis analyse kommer det frem at raskest drivtid til land vil være 32 timer. Det er kun planlagt at 3 systemer skal være på plass innen 12 timer, og 3 kystsystemer og 6 fjordsystemer vil være på plass innen 24 timer. Vi ber SFT vurdere om dette er godt nok ved en utblåsning hvor olje når land.

Vi ber også om en vurdering av hvor reelle responstiden er, og at det også tas hensyn til at en hendelse kan skje i helg eller ferie. I forbindelse med øving på oljevernaksjon viste det seg at Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning. (IUA) i Vest-Finnmark var svært sent på plass til håndtere en evt. ulykke. SFT var kritiske til den lange responstiden. Dette er grunn til på nytt å vurdere faktisk responstid. Det samme kan være tilfelle i forbindelse med selskapenes beredeskapsapparat. Bellona krever at det ikke gis tillatelse før det er gjort en grundig vurdering av om en god nok beredskap er tilstede.

Eni skriver i søknaden (s26) at et risikoreduserende tiltak er bruk av boreriggen Eirik Raude, som er den beste til å håndtere arktiske strøk. Utfra hendelsene til Statoil og Hydro vil Bellona stille spørsmålstegn ved om riggen er egnet, selv om den måtte være best egnet. Vi vil ta dette opp i forbindelse med samtykke, men det er også et forhold SFT må vurdere utfra faren for eventuelle ulykker.

Bellona ber om ENI blir pålagt satelittovervåkning og biologisk overvåkning, slik karvet har vært i forbindelse med de andre boringene i Barentshavet. Vi ønsker også informasjon om deteksjonssannsynligheten til rader som er tenkt brukt på riggen. Dette må være sannsynlighet under ulike værforhold.

Konklusjon
Bellona krever at søknaden avvises:

Boringen må konsekvensutredes etter kravene i EUs direktiv 2001/42EF
Boringen vil være et brudd med lisensen, da den også vil foregå i boreforbudet
Evalueringen av hendelsene ved boringene i Barentshavet denne vinteren må sluttføres
Selskapene har i vinter vist at de foreløpig ikke er i stand til å oppfylle kravene fra myndigheten, og tillatelse må avvente.
Det må stilles krav om null utslipp fra topphull
Hele riggen må ha doble barrierer mot utslipp
Kjemikalier som benyttes, hvor det er risiko for utslipp, må HOCNOF-testet
Rensekrav til avløpsvann fra bore- og dekkesområdet må settes til 15 ppm
Kunnskapsgrunnlaget om naturressursene i området må økes før det gis tillatelse
Oljevernberedskapen må være like god som på resten av sokkelen
Biologisk overvåkning og satelittovervåkning må være tilstede