Petroleumstilsynet
Postboks 599
4003 Stavanger

Klage på samtykke til boring av brønn 7122/7-3, -4, -5 på lisens 229

Viser til brev datert 01.07.05 hvor det gis samtykke til boring av brønn 7122/7-3, -4, -5 på PL 229. Natur og Ungdom og Bellona vil med dette påklage vedtaket gjort av Petroleumstilsynet. Vi mottok brevet 4. juli, og da klagefristen ble satt til fem uker utløper klagefristen således 8. august. Vi ba i brev datert 18.07.05 om forlenget klagefrist. Vi fikk avslått vår anmodning om forlenget frist i brev datert 25.07.05. Vi vil beklage denne avgjørelsen da dette har betydd at i har fått svært liten tid til å behandle det vedtaket som er gjort, og det vil derfor være mulig at det vil bli sendt inn ytterligere kommentarer til klagen.

Ut fra en rekke miljøforhold mener Bellona og Natur og Ungdom at det ikke kan gis tillatelse til boring. Vi regner med at departementet er kjent med vårt syn når det gjelder forvaltning av Barentshavet som et sårbart økosystem. Vi mener imidlertid at uavhengig av et prinsipielt syn på oljeboring i Barentshavet, kan det ikke gis tillatelse til boring på PL 229. Begrunnelsen for dette følger nedenfor.

Rekkefølge på vedtak
Bellona og Natur og Ungdom vil be om at behandlingsrutinene for utslippstillatelse og samtykke blir endret, og at Arbeids- og sosialdepartementet avventer behandlingen av denne klagen til Miljøverndepartementet har ferdigbehandlet saken. I forbindelse med behandlingen av leteboringen vinteren 04/05 ble rutinen omgjort, ved at utslippssøknad og samtykkesøknad ble koordinert og vedtakene kommer samtidig. Natur og Ungdom og Bellona mener at dette er uheldig, da et samtykkevedtak bør skje etter at det er gitt en utslippstillatelse. For å sikre en uavhengig behandling bør samtykket gis etter at miljømyndighetene har ferdigbehandlet søknaden. Det er essensielt at SFT/Miljøverndepartementet vurdere saken utfra et miljøfaglig perspektiv, mens Ptil / Arbeids- og sosialdepartementet vurdere samtykket når forutsetningene for boringen er fastlagt. Petroleumstilsynet må vurdere hvilke tiltak som må iverksettes etter at kravene fra SFT/Miljøverndepartementet er klarlagt. I forbindelse med boring av produksjonsbrønner på Snøhvit ble utslippstillatelsen påklaget, men ikke samtykkesøknaden. Dette innebar at Statoil hadde et samtykke hvor visse forutsetninger lå til grunn, mens avgjørelsen fra SFT var påklaget til Miljøverndepartementet. Bellona og Natur og Ungdom er redd for at denne klagen ikke fikk en realitetsbehandling når det allerede forelå et samtykke. For å sikre at Miljøverndepartementet vurderer saken utfra et miljømessig perspektiv og ikke legger vekt på andre hensyn, samtidig som Arbeids- og sosialdepartementet kan ta hensyn til eventuelle innstramminger som kommer fra Miljøverndepartementet, ber vi om at Arbeids- og sosialdepartementet avventer behandlingen av klagen til klagen på utslippssøknad er behandlet. Vi ber om at rutinene omgjøres ved eventuelle nye søknader om leteboring som behandles.

Boretidsvindu
Enis søknad innbefatter boring i 130 dager. Boretidsvinduet er 1.september til 15. januar. Det betyr at boringene fyller hele tidsrommet, og det er ikke åpning for forsinkelser. Boringene vinteren/våren 2005 viste at det ble store forsinkelser. Dette førte til en dispensasjon fra boretidsvinduet, noe som er svært beklagelig. Statoil har måttet utsette boringen av Uranus, og hadde planlagt oppstart i august. Statoil er imidlertid forsinket og opplyser at boringen i hvert fall vil bli en måned forsinket. Boringen er beregnet å vare i 45-60 dager. Oppstart av Uranus boringen vil således skje i september. Det betyr at Enis boring allerede nå ligger an til å ha forsinket oppstart, og boringen vil således foregå også i boreforbudet. Utfra det boreprogrammet som nå foreligger vil boringene være ferdig i slutten av februar. Bellona og Natur og Ungdom reagerer sterkt på at selskapet planlegger å bore i den perioden det er forbud mot boring i området. Forbudet er fastsatt i lisensen og St. meld nr 40 (1988-1989), Åpning av Barentshavet Syd. Dette viser en slepphendt holdning til reguleringer knyttet til leteboringen. Med bakgrunn i dispensasjonen som ble gitt i hui og hast av Olje- og energidepartementet når det gjaldt Hydros boring er ikke en lovnad fra selskapet om at de ikke vil bryte tidsvinduet godt nok. Bellona og Natur og Ungdom ber departementet om å avslå søknad om leteboring siden boring vil foregå utenfor det tidsvinduet som er bestemt for blokken. Subsidiært bør departementet begrense antall boringer slik at tidsvindu som er fastsatt i lisensen blir overholdt.

Søknaden er ikke i henhold til ULB
Natur og Ungdom og Bellona ber departementet avslå samtykke da det ikke er i tråd med ULBen. Eni skriver i sin søknad at de skal operere i henhold til ULBen. Boringen vil imidlertid ikke være i tråd med de kravene som er satt med hensyn til nullutslipp ved boring i Lofoten og Barentshavet.

I OEDs utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB) og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam ved petroleumsaktivitet i Barentshavet. I tillegg er det sagt i St.meld. nr. 38 (2002-2003) at det skal være fysisk nullutslipp i området (s 88).

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15.12.2003 i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULB. Selv om OED har gjennomgått et statsrådskifte har ikke Regjeringens politikk på området blitt endret. Miljøvernminister Knut Arild Hareide uttalte i Økonominytt (NRK P2) 02.09.2004:

Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp.

Bellona har registrert at Regjeringen i forbindelse med vinterens leteboringer ga tillatelse til større utslipp enn de kravene som er fastsatt i ULB og St.meld. nr 38 (2003-2004). Oljeselskapene har nå hatt et år på å utvikle teknologi for å oppfylle nullutslippskravene, og kravet om null utslipp må derfor vurderes på nytt.

Enis søknad er et klart brudd med nullutslippsdefinisjonen som er fastslått i ULB da utslippet fra topphullet er langt større enn det det er utredet for i ULBen. Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULB, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det (s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

Utslipp fra topphull er beregnet til å være ca 50m³ kaks (ULB s 34), og det er denne mengden kaks ULBen har lagt til grunn ved utredning av skade i forbindelse med utslipp av borekaks. I forbindelse med ULB prosessen spurte miljøbevegelsen gjentatt ganger om det kunne gis unntak fra de kravene som var satt i ULBen, og at det derfor måtte utredes for eventuelle unntak. Den gangen ble det forsikret om at nullutslippskravene lå fast, og at disse måtte oppfylles før det kunne gis tillatelse til boring. I forbindelse med leteboring vinteren 2004/2005 ble det gitt tillatelse til større utslipp enn det som er fastlagt i ULBen.

ENI har søkt om utslipp fra brønn 7122/7-3 fra 9 7/8″ pilothull, 36″ hull med en lengde på 71 meter, og et 17,5″ hull hvor lengden er 565m. For brønn 7122/7-4 er det planlagt utslipp fra pilothullet, 36″ hullet som er 75 meter langt, 12,25 hullet som er 575 meter langt. Når det gjelder brønn 7122/7-5 er det søkt om utslipp fra pilothullet, 36″ hullet som er 69m. 12,25″ som er 700m. Dette er langt fra null utslipp. Det betyr at rundt halve lengden av brønnen bores før kakset blir tatt til land. For brønn 7122/7-3 vil det slippes ut 134,31 m3 netto volum borekaks, fra brønn 7122/7-4 vil det slippes ut 92,95m3 kaks, og fra brønn 7122/7-5 vil det slippes ut 98,5 m3 kaks. Ved utvasking vil volumet øke med rundt 50-80%. Totalt vil det produseres 1308 tonn kaks, hvor 950 tonn kaks slippes rett ut. Det betyr at over 70% av borekakset vil slippes ut på havbunnen.

Eni skriver i sin søknad at de forplikter seg til å bore i henhold til de kravene som er satt i ULB. Utslippene som er planlagt er imidlertid over dobbelt så store som det som er forutsatt i ULB. I Stortingets spørretime 27.04.05 bekreftet olje- og energiminister Torill Widvey at regjeringens krav står fast. Bellona og Natur og Ungdom krever at Arbeids- og sosialdepartementet omgjør det vedtaket som er gjort av Petroleumstilsynet siden samtykkesøknaden ikke er i tråd med ULB

Utslipp fra topphullet
Eni har fått tillatelse til utslipp fra topphullet fra brønn 7122/7-3, 7122/7-4, 7122/-5. Utslipp fra topphull er et unntak i henhold til ULBen der det står at det kan gis tillatelse til utslipp fra topphull i gitte situasjoner. Hva som er en gitt situasjon er ikke definert nærmere, men uttrykket tilsier at det må være en spesiell situasjon som gjør at det skal gis tillatelse. Bellona kan ikke se at Eni er i en unntakssituasjon. Eni har vært klar over nullutslipps kravet siden 2003.

Det finnes i dag flere teknologier for å håndtere topphullsutslipp. I Enis søknad står det at de vurderer Toe-drive conductor eller altinex-cutting system for å unngå utslipp fra topphull. Utover disse to teknologiene finnes også RMR-teknologien som ble prøvd ut på Trollfeltet før boringene i Barentshavet vinteren 04/05. Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi. Det finnes imidlertid teknologi for håndtering av topphullsutslipp, og da må den benyttes. Bellona og Natur og Ungdom krever at Arbeids- og sosial departementet omgjør samtykket og pålegger Eni å benytte teknologi for håndtering av topphull. Det er viktig i forbindelse med dette at departementet blir forelagt dokumentasjon som viser at disse teknologiene ikke er en trussel mot miljø eller sikkerhet. Dersom det ikke kan fremlegges slik dokumentasjon kan det ikke gis tillatelse.