Det var nordområdene som var tema under gårsdagens årskonferanse

på SAS-hotellet i Oslo, der blant annet Statoil-sjef Helge Lund, Hydro-sjef Eivind Reiten, statsminister Jens Stoltenberg og fiskeriminister Helga Pedersen var tilstede. NHO ønsker mer oljeboring i nord og innleggene på konferansen dreide seg da også i hovedsak om de positive ringvirkningene oljeboring i Barentshavet vil få for Nord-Norge. Lite fokus var på miljørisikoen denne virksomheten vil medføre.

Bellona mener konferansen var svært problematisk. – NHO holder

Nord-Norge for narr, sier Marius Holm, rådgiver i Bellona. – Det var et usmaklig propagandashow med total mangel på diskusjon om problematiske utfordringer knyttet til miljø og økonomiske forhold, sier han.

Eventyrfortelling

I forbindelse med konferansen ble det også lagt frem en rapport laget av analysefirmaet ECON for NHO. Rapporten beskriver en rosenrød fremtid for Nord-Norge, og mener landsdelen kan være drivkraften i norsk økonomi om 20-25 år. Dette betinger imidlertid at det åpnes for mer leting etter olje og gass i nordområdene og at alle drivverdige funn settes i produksjon. Holm mener rapporten preges av faglig svakt arbeid og uriktige konklusjoner. – NHO satte standarden da de tillot ECON å presentere et scenario for 2025 som de selv har bestilt, sier han. – For det første skaper den en eufori ved å overdrive alle positive alle elementer ved oljeutvinning i Barentshavet med tanke på sysselsetting og andre ringvirkninger. I tillegg overser man glatt de store miljøutfordringer som denne virksomheten innebærer. ECON forutsetter enkelt og greit at miljøproblemene er løst og velger å ikke problematisere dette ytterligere. Scenariet er rett og slett en eventyrfortelling.

– ECONs arbeid er faglig meget svakt og helt uten troverdighet. Det er tankevekkende og forstemmende å være vitne til at en samlet norsk samfunnselite lar seg begeistre av NHOs og ECONs propaganda, sier Holm.

Selvskryt

Statoil-sjef Helge Lund brakte miljøspørsmålet på bane i sitt innlegg. Lund mente petroleumsvirksomheten i Nordsjøen viser at oljeindustrien har oppført seg eksemplarisk i miljøspørsmålet og at industrien har løst mange viktige miljøutfordringer. Dette mener han taler positivt for å åpne opp for oljeboring i nord. – Det er ikke statlige vedtak som driver teknologiutviklingen, sa Helge Lund. – Det skjer når du har konkrete oppgaver å løse. I hvert veikryss har oljeselskapene løst de miljømessige utfordringene samfunnet har pålagt oss, sa han.

Også Statsminister Jens Stoltenberg mente oljeindustrien har gode meritter på miljøsiden. – Vi har holdt på med oljevirksomhet i snart førti år. Ennå har ikke en dråpe olje fra oljeproduksjonen gjennom alle disse årene nådd norske strender, sa Stoltenberg. – Risikoen for oljesøl er mye større ved skipstransport. Men det får veldig lite oppmerksomhet, sa han.

Stoltenberg annonserte også at regjeringen vil tildele nye arealer for leteboring i Barentshavet før påske. Han la imidlertid til at valget av områder som skal åpnes opp for petroleumsvirksomhet vil bygge på den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet som er under utarbeidelse.

Kritisk til oljeindustriens miljømeritter

Bellona mener myndighetenes miljøkrav i forbindelse med petroleumsvirksomheten har vært langt fra tilfredsstillende og at myndighetene har gitt oljeindustrien frie tøyler. Holm stiller seg derfor kritisk til næringens selvrosing i miljøspørsmålet.

– Oljeselskapene får stå uimotsagt når de gjentatte ganger hevder at petroleumsvirksomheten i Nordsjøen ikke har medført noen miljøeffekter, sier Holm. – Dette er selvfølgelig ikke riktig. Petroleumsnæringen har, i alle de årene den har vært en del av norsk næringsliv, bidratt til vesentlige utslipp til Nordsjøen og ikke minst til en stor andel av norske klimagassutslipp, sier han.

Holm reagerer også på Stoltenbergs smale fokus i miljøspørsmålet. – Også Statsminister Jens Stoltenberg viser at han ikke forstår hvor sammensatt sammenhengen mellom miljø og petroleumsvirksomhet er når han reduserer hele konflikten mellom miljø og olje til å handle om skipsulykker, sier Holm.

Stoltenberg hevdet videre at miljørisikoen vil bli vesentlig lavere i Barentshavet fordi oljeberedskapen vil føre med seg et enda bedre beredskap mot skipsulykker. Holm mener imidlertid at bildet er langt mer komplekst. – Oljevirksomhet vil i seg selv medføre en økt risiko. Og det er ikke logisk at man for å bøte på en eksisterende risiko tilfører et nytt risikomoment, sier han. – Men det viktigste er at olje og petroleumsproduksjonen, helt uavhengig av risikoen for ulykker, uansett medfører utslipp til sjø og store utslipp av klimagasser. Politikerne har gått inn for å åpne Barentshavet i den tro at det vil skje med null utslipp, men har dessverre ikke tatt seg bryderiet med å sjekke om denne forutsetingen er oppfylt. Faktum er at boringen så langt har vært preget både av utslipp med godkjenning av myndighetene, og betydelige uhellsutslipp, sier Holm.

Propaganda

Holm mener NHO-konferansen i sin helhet tegnet et bilde av en eventyrlig framtid for Nord-Norge med olje og gassutvinning, men at man unnlot å fortelle at regjeringens utredninger viser at sysselsetting ved full åpning av Barentshavet inklusive Lofoten kun vil gi en sysselsettingsvekst på to prosent.

– Undersøkelser viser at mange frykter negative effekter på fiskeriene som følge av oljevirksomheten men er likevel tilhengere av petroleumsvirksomhet fordi NHO og petroleumsnæringen har skapt et bilde av økonomiske utsikter som mange ganger vil kompensere for eventuelle tap for fiskeriene, sier Holm. Dermed holdes det en debatt på gale premisser og folk gjør seg opp en mening om en svært viktig sak basert på ensidig propaganda, avslutter Marius Holm.