Anmeldelse av Oljedirektoratet for brudd på forurensningsloven

ingressimage_Bellona-logo-11des2006.jpg

Midtre Hålogaland politidistrikt

Økoteamet

Øysteinsgt. 8,

9405 Harstad Oslo, 16/08/2007

Miljøstiftelsen Bellona anmelder med dette Oljedirektoratet for overtredelse av forurensingsloven § 78 første ledd, punkt a, jf. § 7.

1. Bakgrunn for anmeldelsen

Fra og med 2. juli til 22. juli 2007 pågikk det innsamling av 2D-seismikk i områdene Nordland VII og Troms II. Undersøkelsene ble utført av seismikkselskapet Fugro-Geoteam AS som handlet på oppdrag fra Oljedirektoratet. Innsamlingen hadde som formål å øke kunnskapen om mulige petroleumsforekomster på kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen. 2D-seismikk samles inn ved hjelp av en lang lyttekabel som slepes etter det seismiske fartøyet. En luftkanon genererer lydbølger som går ned til havbunnen og reflekteres når de treffer ulike bergarter i undergrunnen. Disse lydbølgene antas[1],[2] å ha en skremmende effekt på fisk og marine pattedyr og akutt dødelighet på organismer som befinner seg i øyeblikkelig nærhet av lydbølgene. I tillegg er det påvist at fiskens atferdsmønster kan endres som følge av kraftige lydbølger. I perioder med gyting vil dette særlig kunne få konsekvenser for fiskens reproduksjonsevne. Det eksisterer stor usikkerhet rundt seismikkens konsekvenser på lang sikt for fisk, pattedyr og andre organismer.

2. Straffbarhetsvilkår

Forurensningslovens (forurl.) § 78 første ledd bokstav a) setter straff for den som forsettlig eller uaktsomt;

har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med denne lov”. Forurensningslovens § 7

første ledd sier at ingen må ”ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning

(..)

2.1 Objektive vilkår

Som det fremgår av det ovenstående drev seismmikkselskapet Fugro-Geoteam AS innsamling av seismikk på oppdrag for Oljedirektoratet i perioden 2. – 22. juli. Seismikk er målinger som baserer seg på at lydbølger forplanter seg i bergarter. Bølgene reflekteres forskjellig fra bergartslag med forskjellige egenskaper, og dette gjør det mulig å kartlegge strukturer i bergartslag i sedimentære bassenger. Seismikk er det viktigste redskapet for å lete etter olje og gass.

Hva som er å anse som forurensning og dermed ulovlig etter forurensningsloven fremgår av forurl. § 6. Etter § 6 første ledd nr. 1) regnes støy som forurensning i lovens forstand. En generell definisjon av støy er ”uønsket lyd”[3]. I tillegg til å være uønsket lyd antas støybegrepet å måtte oppfylle skade og ulempekriteriet i siste ledd. Etter forarbeidene Ot.prp. nr. 11 (1979-80) side 112 heter det om skade- og ulempekriteriet at ”

”Alle skader og ulemper må tas i betraktning, hva enten de rammer mennesker, dyr eller naturen ellers, og uten at det gjør noen forskjell om skadene og ulempene viser seg i tettstedsmiljøer eller i naturmiljøet (….) Det er uten betydning hva slags skade eller ulempe som blir voldt….

Det kan således ikke være av betydning om støyen fra seismikkundersøkelsene ikke er å oppfatte som uønsket lyd for mennesker all den tid det er stor sannsynlighet at denne lyden oppfattes som uønsket for fisk og andre marine pattedyr. At lyden som sendes ut har vist å medføre akutt dødelighet på organismer2 som befinner seg i øyeblikkelig nærhet av lydbølgene, viser klart at skade- og ulempekriteriet er oppfylt for denne typen aktivitet. Dette henger sammen med lovens formål i § 1 om at den skal sikre at ”naturens evne til produksjon og selvfornyelse” ikke skades. I denne sammenheng må forhold som direkte eller indirekte kan skade eller virke forstyrrende på dyre- og planteliv, og samspillet i naturen være av betydning. I dette inngår også skader på mikroorganismer, som ofte er næringsgrunnlaget for høyere livsformer. Siden naturens egen evne til produksjon og selvfornyelse er eksplisitt nevnt i formålsparagrafen, vil skade på naturen i seg selv måtte ansees som relevant, uten at naturverdiene er av direkte interesse for menneskene.

Bellona mener på bakgrunn av det ovennevnte at lydbølgene som sendes ut i forbindelse med seismikkundersøkelser er støy i lovens forstand og dermed omfattet av forurensningsbegrepet i forurl. § 6 første ledd nr. 1.

Etter forurl. § 8 siste ledd kan ”Forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper kan finne sted uten tillatelse etter § 11”.

Det er uklart hvor grensen mellom tillatt og ikke tillat forurensning går, men Høyesterett kom til i Rt. 1998 s 2011 at ”ordlyden angir en lav terskel”. Jf. hva som er sagt over med hensyn til skade- og ulempekriteriet og lovens formål sammenholdt med de vitenskapelige undersøkelser som er gjort vdr. seismikkens mulige effekter på naturmiljøet, antar Bellona at denne typen forurensning ligger over grensen for tillatt forurensning i § 8 tredje ledd.

Etter forurl. § 4 er det egne regler for lovens anvendelse for virksomhet på kontinentalsokkelen. Utgangspunktet i første ledd er at loven også kommer til anvendelse for undersøkelser på kontinentalsokkelen. Etter § 4 første ledd annet punktum gjelder imidlertid bestemmelsene i § 7 første ledd om at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning og om plikten til å innhente tillatelse, bare for de sider av virksomheten som jevnlig fører til forurensning. Bestemmelsen er bl.a. utformet med hensyn på å unngå konsesjonsbehandling av sider ved virksomheten som innebærer fare for akutt forurensning.

Seismikkundersøkelser gjøres i stor utstrekning for å kartlegge bl.a. petroleumsforekomster. Denne typen undersøkelser er på samme måte som leteboringer viktig i undersøkelsesfasen og kan på lik linje sies å være noe som skjer jevnlig som følge av petroleumsaktiviteten på sokkelen. Det er en nøye planlagt begivenhet som det er naturlig at blir regulert ut fra naturens følsomhet i bestemte områder og perioder. Dette er kunnskap forurensningsmyndighetene besitter og har et ansvar for og som derfor er omfattet av konsesjonsplikten.

Det er etter dette lite tvilsomt at seismikk utgjør forurensing i strid med loven, jf. forurensningslovens § 6 og Bellona mener på denne bakgrunn at lovens objektive vilkår for straff er oppfylt.

2.2 Subjektive vilkår

Forurensningsloven setter som vilkår for straff at overtrederen har handlet forsettlig eller uaktsomt, jf. innledningen i forurensningslovens § 78 første ledd. Loven likestiller med andre ord forsettlige og uaktsomme overtredelser. Det er således tilstrekkelig for straff at det kan påvises at Oljedirektoratet, har utvist simpel uaktsomhet med hensyn til å utføre seismikk uten de nødvendige tillatelser.

Med hensyn til faren for skade på organismer, må det kunne kreves at håndteringen skjer under kontrollerte og sikre forhold med hensyn til tidspunkt og geografisk område. Oljedirektoratet er selv et forvaltningsorgan og det må derfor stilles strenge krav til at de innehar de nødvendige tillatelser i forbindelse med aktiviteter de selv gjennomfører. Dette er igjen viktig fordi Oljedirektoratet selv innehar en sentral forvalterrolle i forbindelse med tildeling av andre typer tillatelser til seismikk på norsk sokkel. Det er derfor av største viktighet at direktoratet selv har rutiner og prosedyrer for å innhente nødvendige tillatelser.

Etter Bellonas oppfatning var det uaktsomt av Oljedirektoratet ikke å ha søkt Statens Forurensningstilsyn om tillatelse til å sende ut lydbølger i det aktuelle området.

Etter Bellonas oppfatning er dermed de subjektive vilkår for straff oppfylt

3. Særskilte forhold

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er noen av de viktigste oppvekstområdene for Nordøst-Atlanterens viktigste kommersielle fiskeslag, for eksempel torsk. Det er særlig sårbart for påvirkning da fiskeegg og fiskelarver fra flere ulike fiskearter deler av året er konsentrert i området. Havområdene er rike på korallrev og svamp, og er et av de få områdene som er viktig for nordisk sildemåke som er en art i dramatisk tilbakegang de siste årene. Manglende tillatelse fra forurensningsmyndighetene kan ha ført til at viktige hensyn i forholdet til tidspunktet for aktiviteten eller andre miljøhensyn ikke er blitt tatt.

4. Straffeforfølging og begjæring av påtale

4.1 Straffeforfølging

Miljøstiftelsen Bellonas prinsipielle syn er at helse- og miljøvernlovgivningen må håndheves aktivt, og at lovbrudd som kan føre til skade på naturmiljøet og folks helse må straffes. Oljedirektoratet må derfor ilegges forelegg som foretakstraff i medhold av straffeloven § 48a.

4.2 Begjæring av påtale

Forurensningslovens § 78 er undergitt offentlig påtale. I § 78 tredje ledd finnes det likevel en regel om at offentlig påtale i saker der overtredelser bare har ført til ubetydelig forurensning, eller ubetydelig fare for forurensning, kun skjer etter begjæring fra forurensningsmyndigheten. Bellona antar at bestemmelsen ikke får anvendelse i denne saken da det er stor usikkerhet omkring skadevirkningene av seismikk noe både Oljedirektoratet, Statens Forurensningstilsyn og oljeselskapene er klar over. Det kan derfor ikke fastslås at seismikkundersøkelsene det her er snakk om har medført ubetydelig forurensning eller ubetydelig fare for forurensning. Etterforskning og eventuell straffeforfølging kan dermed igangsettes uavhengig av forurensningsmyndighetens begjæring.

Med vennlig hilsen
 
 
For Miljøstiftelsen Bellona
 
Elisabeth Sæther, Fagarbeider
 
og
 
Christine Molland Karlsen, Juridisk rådgiver
 
 
Kopi:
Oljedirektoratet
Økokrim
Statens Forurensningstilsyn
Miljøverndepartementet


[1] Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR), ad hoc Group on Marine Acoustic Technology and the Environment (2003): Draft Report: Impacts of marine acoustic technology on the Antarctic Environment. Information paper – 024.

[2] Alpha 2003: Konsekvenser av seismisk aktivitet – ULB Delutredning 18. Alpha Miljørådgivning,

2003.05.21

[3] St. meld. nr. 50 (1976-77) side 9.

Bellona

info@bellona.no