
Svaret på Vestens mineralbehov ligger på land – ikke på havbunnen
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
Nyheter
Publiseringsdato: 24. september, 2007
Skrevet av: Maria Fossheim
Nyheter
Isen smelter, isbjørnen dør ut og det arktiske økosystemet endrer seg. Dessverre er ikke dette et fremtidsscenario, i alle fall ikke hva isen angår. Den lokale oppvarmingen i Arktis er mer enn dobbelt så stor som den gjennomsnittlige globale oppvarmingen. Isen i Arktis forsvinner med rekordfart og fremtredende isforskere varsler at Nordpolen trolig er isfri innen 2040, 40 år tidligere enn FNs klimapanel advarte om i årets klimarapport.
Nordvest-passasjen, som Roald Amundsen brukte tre år på komme gjennom, ligger nå åpen og er fullt seilbar. Grådige norske oljeselskaper planlegger allerede utvinning rundt Svalbard og de fem landene med landområder i Arktis diskuterer eiendomsretten til verdens nordligste punkt. Russland, som har de største landområdene i Arktis har allerede plassert et flagg på havets bunn nær Nordpolen. Kampen gjelder først og fremst fremtidige petroleumsressurser, men også rettighetene til fiskerier og andre ressurser i området. Den store taperen i dette spillet er som alltid – miljøet.
Petroleumsproduksjon i Arktis
Petroleumsproduksjon i nordområdene vil øke forurensningsbelastningen i Arktis. Petroleumsproduksjon i Barentshavet Syd alene kan dessuten øke Norges klimagassutslipp med opptil 8 prosent og dermed bidra til å akselerere en allerede farlig utvikling med hensyn til global oppvarming. I tillegg vil petroleumsproduksjon føre til utslipp av produsert vann (oljeholdig vann med mange forurensningsstoffer), økt petroleumstransport og økt risiko for uhellsutslipp og ulykker, og potensiell miljøskade.
I sårbar og verdifull natur er det spesielt lite ønskelig med ny forurensende virksomhet, og at Arktis er sårbar er i disse dager hevet over enhver tvil. Dersom Norge skal være troverdig som miljønasjon i internasjonal sammenheng bør man ikke engang vurdere petroleumsutvinning i Arktis.
Forvaltning i Arktis
Alle organismer påvirkes av forskjellige miljøfaktorer. I Arktis gir det således ingen mening å snakke om enten klimaendringer, petroleumsvirksomhet, langtransportert forurensning eller overfiske, siden de ulike faktorene samlet sett bidrar til det miljøet som organismene befinner seg i. Vi bør derfor jobbe for å redusere den samlede påvirkningen på systemet.
Vi vet at effektene av klimaendringer kan begrenses ved at annen menneskelig påvirkning i systemet reduseres, slik at systemets bufferkapasitet styrkes. Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet gav regjeringen et verktøy for å forvalte sårbar og verdifull natur. Bellona krever at regjeringen bruker forvaltningsplanen til å redusere forurensning til og i Arktis, hindre introduksjon av fremmede arter og til å redusere overfiske. Dessuten må man sørge for å fjerne kilder til atomforurensning. Sist, men ikke minst bør regjeringen begrense ny forurensende virksomhet, som petroleumsproduksjon i nordområdene representerer. Nyansatt olje- og energiminister Åslaug Haga – du er herved utfordret!
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
– Økt mattrygghet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Bellonas internasjonale leder ...
Bellona publiserte nylig en rapport om «Klimamyter i sosiale medier» som avdekker at det er mellom 37-48% klimamyter og feilinformasjon i Motvind Nor...
Klimaendringer er vår tids langsiktige eksistensielle trussel. Samtidig har Norge umiddelbare sikkerhetsutfordringer. – EU skal både trygge og omstil...