CO₂ oppstår ved forbrenning av fossile energikilder som kull, naturgass og olje. Fossile energikilder er organisk materiale som over millioner av år under jorda er blitt omdannet til kull, olje og gass. Når disse energikildene forbrennes tilfører vi nytt karbon til atmosfæren, og det er dette som fører til global oppvarming. Det er fortsatte mye olje igjen, og enda mer kull. Verdens kullreserver vil vare i minst 300 år til.

Energieffektivisering og fornybar energi klarer ikke å redusere utslippene nok til at vi unngår klimakrise. Derfor trenger vi fangst og lagring av CO₂ fra store utslippskilder som gass- og kullkraftverk. Dette, sammen med utstrakt satsning på mer effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi, er helt nødvendig dersom dramatiske endringer i klimaet skal unngås.

Sørger for enorme kutt

CO₂-håndtering omfatter fangst, transport og lagring av CO₂ i stabile geologiske formasjoner, slik at gassen ikke slipper ut i atmosfæren. Potensialet for reduksjon av CO₂-utslippene er stort ved bruk av denne metoden. Ifølge Bellonas beregninger kan CO₂-håndtering på verdensbasis sørge for kutt i utslippene på rundt 37 prosent.

Teknologi for slik CO₂-fangst eksisterer allerede for mindre anlegg, men store investeringer må til for å få dette opp i større skala.

Mange års erfaring

I Norge har Statoil siden 1996 injisert én million tonn CO₂ årlig fra Sleipner-feltet i Nordsjøen i den såkalte Utsira-formasjonen. Denne lagringen blir nøye overvåket, og erfaringen tilsier at CO₂ blir lagret sikkert og uten lekkasjer. Bellona jobber mye med sikker lagring av CO₂, og sammen med andre eksperter mener vi at med godt forarbeid og god overvåking vil CO₂-lagring være trygt. Dersom en lekkasje mot formodning skulle finne sted, vil dette oppdages og de nødvendige tiltak vil bli iverksatt uten at noen større skade oppstår. Å lagre CO₂ er uansett mye bedre enn å slippe CO₂ rett opp i atmosfæren.

Det er også mulig å pumpe CO₂ tilbake til såkalte ”modne”oljefelt, det vil si felt som er i ferd med å tømmes. Denne metoden gjør at det kan presses mer olje ut av feltet enn det ellers er mulig å hente ut, og dette kalles meroljeutvinning. Gjennom denne metoden vil behovet for stadig leting etter nye oljefelter avta, og belastningen på miljøet vil reduseres betydelig. I 2005 la Bellona fram en stor CO₂-rapport som viste at CO₂-håndtering med meroljeutvinning kan være et lønnsomt tiltak.

Internasjonal miljødebatt

Ideen om fangst og lagring av CO₂ er ikke ny. For 20 år siden skrev to forskere ved SINTEF i Trondheim, Erik Lindeberg og Torleif Holt, en søknad om et internt prosjekt med tittelen “Gasskraftverk med CO₂-håndtering”. Ideen ble plukket opp av Bellona, og er grunnlaget for Bellonas mangeårige arbeid for å få myndighetene til å forstå at CO₂ fra energiproduksjon må håndteres på en skikkelig måte.

Bellona har bidratt til at CO₂-håndtering har vært en viktig del av norsk politikk og internasjonal miljødebatt. Bellona vil fortsette arbeidet med å informere beslutningstakere og opinionen om hvilke muligheter teknologien for CO₂-håndtering gir, og forhåpentlig skape en optimisme og tro på at klimaproblemet kan la seg løse.

Denne artikkelen er publisert tildigere i Bellonas klimablad, sommeren 2007