Nyheter

Frykter lignende ulykke i Norge

Tone Foss Aspevoll

Publiseringsdato: 27. juli, 2010

Skrevet av: Frederic Hauge

Hvordan ville Norge ha respondert på en lignende ulykke? spør Frederic Hauge i et åpent brev til Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som for tiden besøker ulykkesområdet i Mexico-golfen.

Til Terje Riis-Johansen,

Vi i Bellona setter stor pris på at du tar deg tid nå i sommer til å dra til USA for å få førstehåndsinntrykk av den enorme oljeulykken i Mexico-golfen. Når du nå selv skal se på katastrofen ønsker vi i Bellona å gi innspill til hvilke problemstillinger og spørsmål som er viktige at ministeren gjør seg betraktninger om og kan svare på når han kommer hjem som øverste ansvarlig for olje og gassvirksomheten her til lands.

Avmakt

Bellona har brukt mye tid og ressurser på å selv være tilstede, både for å lære og for å bidra. Vi vet derfor at du utvilsomt vil bli møtt med mange inntrykk.  Etter selv å ha vært tilstede i katastrofeområdet, ble jeg slått av hvor små vi mennesker er når vi blir stilt ovenfor en slik storulykke. Mange sitter igjen med en følelse av avmakt til tross for amerikanernes enorme mobiliseringsevne

Det er nå drøye 40 000 personer og nesten 7000 båter i sving for å rense og beskytte de berørte områdene. Som Olje- og energiminister har du det øverste ansvaret for norsk olje- og gasspolitikk, og det er nærliggende å spørre deg om du tror at vi kunne ha respondert på samme måte dersom noe lignende hadde skjedd langs vår kyst. Jeg vil anta at det neppe er tilfellet.

Fortsatt risikabelt

Utslippet av enorme mengder olje har pågått i nesten tre måneder nå, og så mye som 150 millioner liter olje kan være sluppet ut. Så langt er 1609 kilometer med strand tilgriset av olje, og over 200 000 kvadratkilometer av Mexico-golfen er stengt for fiskere. All den beste kompetansen i verden har vært tilgjengelig for å bidra til å få en slutt på utslippet. Etter mange forsøk og stegvis tilnærming har man først nå fått plassert en hette som stopper utslippet, og skaffet tilstrekkelig utstyr til å samle opp oljen fra brønnen på havbunnen. Operasjonen er meget risikofylt fordi den medfører fare for at olje og gass kan komme ut av brønnen og inn i bergartene. Derfra kan den sprenge seg opp til havbunnen, og på den måten danne en åpen strøm av olje direkte fra reservoaret og ut. Dersom dette skjer vil dagens situasjon kunne utvikle seg til et langt større utslipp som vil kunne pågå i flere år. Miljøskadene er allerede enorme og konsekvensene vil bli langvarige.

Det er åpenbart at denne ulykken bør og vil påvirke hvordan olje og gassindustrien kan drives i framtiden, også i Norge.   

Dårlig håndtering

Allerede i mai, da jeg selv besøkte området var konsekvensene enorme og fortvilelsen stor. Inntil nå har oljen fortsatt å strømme ut fra BP’s Macondo-brønn, og først etter tre måneder er man nå kanskje i ferd med å få kontroll på utslippet. Ulykken har vist at selv om det ypperste av fagfolk i oljeindustrien fra hele verden har forsøkt å bidra med sin kompetanse, så er ikke oljeindustrien i stand til å håndtere slikke ulykker på en god måte.

Vi ser fram i mot din hjemkomst, og vil gjerne invitere deg til å dele dine erfaringer fra Mexico-golfen under vårt seminar på oljemessen ONS i Stavanger i slutten av august. Vi håper at du med alt du har sett og lært i USA vil kunne svare oss på følgende spørsmål:

  • –    Utslippet fra Macondo-brønnen har pågått i 87 dager og er fortsatt inne i en kritisk fase.  
  • –    Har Norge bedre kompetanse til å stoppe denne type utslipp dersom de oppstår?
  • –    Vi har sett at beredskapen etter ulykken i Mexico-golfen har vært alt annet enn god. Har Norge bedre beredskap enn USA dersom en slik ulykke skulle skje i Norge?
  • –    -I USA har man midlertidig stoppet all dypvannsboring. I USA er definisjonen av dypvannnsbrønn brønner dypere enn 154 meter.  Et tilsvarende lov ville medført stans på alle norske installasjoner inntil videre.  I Norge er det foreløpig ikke iverksatt tiltak som får praktiske konsekvenser for oljevirksomheten. Mener ministeren at det nå er aktuelt å innføre begrensninger på oljeaktiviteten på norsk sokkel?
  • –    Hvilke tiltak igangsettes for å se på om tilsvarende ulykker kan oppstå på norsk sokkel?
  • –    Syns du at oljeindustrien bør kunne stoppe denne type utslipp raskere enn det som skjer i Mexico-golfen?
  • –    Hvordan skal i så fall det utvikles strategier for å klare dette?

Ingen tillit

BP er et av verdens aller største selvskaper og hadde ikke et spesielt dårlig sikkerhetsrykte før ulykken inntraff. Hjemme på norsk sokkel sliter selv Statoil med stadige uhell, nestenulykker og ulykker. I tillegg til disse enorme selskapene opererer flere småselskaper, de såkalte oljemyggene som har langt mindre ressurser til rådighet dersom uhellet skulle være ute. Kan vi egentlig stole på oljeselskapene? Vi mener at Deepwater Horizon-ulykken må ha lært oss at svaret er et rungende ”nei”, og ser fram til å høre hvordan du nå vurderer situasjonen.

Vennlig hilsen,

Frederic Hauge, Miljøstiftelsen Bellona

 

Brevet har også stått på trykk i bla. Finnmark Dagblad, Altaposten og Vesterålen Online, samt at det selvfølgelig er sendt til olje-og energiminister Terje Riis-Johansen.