Borestans på Gullfaks C

ingressimage_GullfCH.jpg Photo: (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)

Petroleumstilsynet (Ptil) kalte i går Statoil inn til møte for å drøfte bore- og brønnaktiviteten på Gullfaks-plattformene.
– Vi kalte inn Statoil fordi vi stilte spørsmål ved om sikkerheten var godt nok ivaretatt i forhold til disse aktivitetene, sier Inger Anda, pressetalskvinne ved Ptil.

Ptil-rapport klar om en drøy uke

Hun forklarer at tilsynet nå er i sluttfasen av sin egen totalvurdering av Gullfaks C-hendelsen fra mai i år, og Statoils håndtering av denne. Rapporten fra Ptil skal etter planen være klar i løpet av en drøy ukes tid, ifølge Anda.

– Statoil tok selv beslutningen om å stanse bore- og brønnaktiviteten på Gullfaks. Hvilken rolle spilte Ptil i denne beslutningen?
– Det ligger i sakens natur at vi påvirket denne beslutningen gjennom vår uttrykte bekymring for sikkerheten, og på bakgrunn av denne bekymringen tok Statoil sin beslutning, forteller Anda.
– Er dere enig i Statoils beslutning?
– Ja, definitivt.
– Men dere hadde vel myndighet til selv å stanse boreaktiviteten på Gullfaks?
– Ja, vi kunne pålagt en slik stans – men fordi Statoil selv kom til denne konklusjonen, var ikke et slikt pålegg fra vår side nødvendig.

Burde vært stanset tidligere

Bellona-leder Frederic Hauge er fornøyd med at Statoil nå stopper boringen, men han er kritisk til at det ikke har skjedd før.

– Jeg mener denne aktiviteten burde ha vært stanset tidligere. Statoil har satt plattform, personale og miljø i fare ved å operere på denne måten, og deres egen granskningsrapport har i ettertid konkludert med at det var et storulykkepotensial på Gullfaks i den aktuelle perioden.

Statoil lærer ikke av sine egne feil, nok en gang har de brutt regler og forskrifter, og dette er meget, meget alvorlig for selskapet, sier Hauge.

Petroleumstilsynet ba i sommer Statoil om å vurdere en stans i all ny boring i hele Gullfaksfeltet. Statoil gikk med på å stanse boreoperasjoner i intervallet mellom ca. 1500 og 2000 meter under havbunnen.

Vil ikke kommentere ny informasjon

– Ptil har fulgt utviklingen på Gullfaks C og problemene med brønn C-06 lenge – også fra før 19. mai, da den mest alvorlige hendelsen oppsto, med gasslekkasje til plattformen. Hvorfor har dere ikke tidligere aktivt krevd en stans på plattformen?
– Vi tar affære når vi får informasjon som tilsier at sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, opplyser Inger Anda.
– Hvilken ny informasjon er det dere da har fått de siste dagene, siden dere først nå er blitt så bekymret at en borestans ville være påkrevd?
– Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Ptils pressetalskvinne.

Hva ligger bak?

– Det er noe som ikke stemmer her, sier Bellona-leder Frederic Hauge og utdyper:

– For mindre enn en uke siden presenterte Statoil en granskningsrapport der de går langt i å si at de har lært av siste hendelse, og at de allerede har gjort alt som skal til for å hindre at noe tilsvarende skjer igjen. Og så, etter et møte med Ptil i går, gjør de retrett og stanser all boreaktivitet. Hvis vi ikke kan stole på den informasjonen de kommer med i sin egen rapport, hva skal vi da tro på, spør Hauge.

Må bekrefte kontroll før oppstart

Dere har uttalt til pressen at Statoil først kan gjenoppta brønn- og boreaktiviteten på Gullfaks A, B og C når de kan definere et sikkerhetsmessig perspektiv som dere er tilfreds med. Er dette vanlig prosedyre når et selskap selv har stanset brønn- og boreaktiviteten?
– Det er ikke så ofte vi er i akkurat denne type situasjon, men Statoil skal bekrefte overfor oss at de har kontroll på sikkerheten. Den må være på plass før vi kan godta gjenopptakelse av aktiviteten, påpeker Anda i Ptil.

Likheter med Snorre A og Deepwater Horizon

Frederic Hauge har tidligere trukket paralleller mellom Gullfaks C og både Snorre A i 2004 og Deepwater Horizon-ulykken i 2010 – og gjentar sammenligningen.

– Det er likheter her som vi ikke kan overse. Mangelfull oppfølging og forståelse av varsler er ett moment. I samtlige tilfeller ga instrumentene signaler om at noe alvorlig var underveis og i gjære, men ingen skjønte signalene eller fulgte dem opp. Et annet svært graverende poeng er det manglende samarbeidet mellom fagmiljøene ombord – dårlig kommunikasjon har ført til katastrofale beslutninger og feilvurderinger, sier Bellona-lederen.

– Det er forstemmende å se at Statoil og Helge Lund gjentar, hver gang denne type hendelser inntreffer, at nå skal de ta lærdom og trekke erfaringer for å hindre at tilsvarende skal kunne skje igjen. Men Gullfaks er igjen et flagrant eksempel på at de ikke lærer noe – for hadde de tatt lærdommen etter Snorre A til seg, er det svært lite sannsynlig at hendelsene på Gullfaks ville ha skjedd, sier Hauge.

Ruth Astrid Sæter

ruthastrid@bellona.no