15. desember gikk Obama-administrasjonen til sivilt søksmål mot BP og syv andre selskaper. Kravet er tilbakebetaling av kostnader i forbindelse med opprydning og skadebegrensende tiltak etter oljeutslippene fra Macondo-brønnen.

Nedtur på børsen

Dersom BP blir dømt, vil selskapet kunne komme til å måtte betale inntil 21 milliarder kroner i erstatning. Dette kommer i tillegg til erstatningsbeløpene som BP må betale til skadelidende tredjepartsaktører – for eksempel fiskere som i mange tilfeller har fått ødelagt næringsgrunnlaget for sin virksomhet. Ifølge Sky News førte søksmålet til at BP-aksjen falt 2,3 prosent ved åpningen av London-børsen dagen etterpå.

– Selv om beløpet er høyt, er det langt fra sikkert at det dekker hele skadeomfanget etter ulykken, sier Bellonas fagrådgiver Sigurd Enge i en kommentar.

– Ennå har man ikke full oversikt over alle skadevirkningene. Hvordan man prissetter slike skader er også omdiskutert.    

Obama-administrasjonen krever blant annet at BP dekker kostnadene i forbindelse med opprydning og opprensning av forurensende områder. I tillegg kreves det erstatning for ødelagte naturområder og ressurser. 

Risiko i Norge

I begrunnelsen for søksmålet går det blant annet frem at USA vurderer sikkerheten og rutinene ved oljeriggen som mangelfulle.

Bellona har gjentatte ganger pekt på paralleller mellom hendelsesforløpet i forkant av Deepwater Horizon-ulykken og en rekke farlige hendelser på norsk sokkel.

– Hvor store erstatningsbeløp ville det vært snakk om, dersom en tilsvarende ulykke førte til sammenlignbare skader i Lofoten? spør Enge.

Statoil etterforskes

– Selv om den norske oljeindustrien ikke er glad for slike sammenligninger, betyr det ikke at det ikke finnes belegg for dem. Hvis det er riktig at sikkerheten på norsk sokkel stadig blir bedre, slik oljeindustriens talspersoner vil ha oss til å tro, hvordan kan det da ha seg at vi opplever stadig nye hendelser med storulykkepotensial? sier han.

Statoil er i øyeblikket under politietterforskning for grove brudd på sikkerhetsregelverket, og bare i høst har fire plattformer blitt stengt helt eller delvis ned som følge av farlige hendelser.

– Petroleumstilsynet har gjentatte ganger pekt på at bare tilfeldigheter har forhindret at ikke flere av disse hendelsene utviklet seg til en storulykke. I en slik situasjon fortoner en åpning av områdene rundt Lofoten for petroleumsvirksomhet om mulig enda mer uforsvarlig enn tidligere antatt, sier Enge.