Statoil på tiltalebenken i Alberta

ingressimage_katakanadian.jpg Photo: Foto: Katakanadian/Flickr

Onsdag 17. august møttes partene i Edmonton.

Statoil har innrømmet å ha brukt overflatevann fra ferskvannskilder for å lage veier av is til stedene der det ble boret etter olje. Dette skjedde både i 2008 og i 2009. Oljeselskapet hadde kun tillatelse til å bruke av grunnvannet.

Vannforbruket er ellers enormt i selve oljeutvinningen. Statoil bruker tre fat vann for å produsere ett fat olje i sin dampdrevne utvinningsmetode. I tillegg til å legge beslag på store landarealer krever også metoden en kjemisk behandling i prosesseringen av oljen. Kjemikalier brukes dessuten til å rense og klargjøre vann til dampgenerering.

Bellona i Canada

Under rettsmøtet i april, hadde Bellona to representanter tilstede. Silje Lundberg og Gøril Tjetland sa da at de frykter at Statoil kan slippe alt for lett unna, og at rettssaken bare ender med en mindre bot.

– Vi har anmeldt Statoil ved flere anledninger i Norge, for brudd på retningslinjer og regelverk. Likevel kan vi ikke se at de lærer fra gang til gang. Vi er redd de bare vil fortsette som før etter denne rettssaken også, sier Tjetland. – Derfor krever vi at det skal være mulig å gå strengere til verks når et oljeselskap ikke følger reglene, spesielt i de tilfellene der regelbruddene kan føre til ulykker og alvorlige utslipp. Kanskje det må åpnes for straffeforfølging, sier Tjetland.

Lokal forurensning

Utvinning av olje fra sand i de indianske områdene i Cananda er svært omdiskutert. Lokale miljøvernere mistenker at økt kreftforekomst i befolkningen skyldes oljeforurensenset drikkevann og inntak av forurenset fisk.

De får støtte av ferskvannsøkologen David Schindler og hans kolleger i artikkelen Oil sands development contributes elements toxic at low concentrations to the Athabasca River and its tributaries, (2010).

Artikkelen konkluderer med at “I motsetning til påstander fra industrien og regjeringen i populærpressen, øker oljesand-industrien i vesentlig grad tilførselen av giftige stoffer (priority pollutants (PPE)) til Athabasca-elven og dens sideelver, via luftveien og vannveier.”

Industrien har tidligere argumentert med at elvevannet også var forurenset før oljesandutvinningen startet, fordi elvebunnen inneholder oljeholdige sedimenter. Schindler og hans kolleger sammenlignet derfor vannkvaliteten oppstrøms og nedstrøms for oljeanleggene. Luftforurensningen ble undersøkt ved å se etter avsetninger i snøen på islagt elv om vinteren.

I dokumentaren «En skitten historie om oljesand» er Davin Schindler intervjuet om sin studie som viser hvordan tjæresandvirksomheten påvirker naturen. Miljøgifter som kvikksølv, arsenikk, bly og kadmium er blant de 13 giftige stoffene (PPE) som er funnet i elvesystemet i Athabasca.

Filmen viser at det er en sammenheng mellom stoffene og de mange kreftforekomstene som rammer urbefolkningen i området. Schindler mener at det som kommer fram i hans rapport, og som ble offentliggjort i fjor høst, tilsier at all videre utbygging i området må stanses inntil utslippene er redusert.

(Filmen ble vist på NRK 14. juni, og er dessverre ikke lenger tilgjengelig på NRKs nett-TV.)

Bidrar til klimaendringene

En vel så stor utfordring som lokal forurensning er klimagassutslippene fra selve produksjonen.

Oljesanden fra Leismere har i følge Statoil selv rundt sju ganger så høye utslipp som man har ved olje og gassproduksjon på norsk sokkel, – og det er før oljen blir oppgradert og raffinert til markedsprodukter.

– Hovedutfordringen er at selv med best tilgjengelig teknologi og industriens utslippsmål for 2030-2050, vil klimagassutslippene fra denne type oljeproduksjon fortsatt være forbundet med så mye høyere utslipp enn fra konvensjonell olje-og gassproduksjon at produksjonen av tungolje fra tjæresand er den verste av de verste også i fremtiden, sier Svend Søyland, klimarådgiver i Bellona.

Klimagassutslipp i alle ledd

Det er energikrevende å varme opp oljen for å gjøre den mer flytende og det er energikrevende å rense vann til dampgenerering. Brønnvæsken inneholder opp til 70 prosent vann som stammer fra kondensert damp. Dette vannet må separeres og renses. Det er i disse to prosessene hovedvekten av klimagassutslippene fra produksjon dannes. I tillegg kommer utslipp fra oppgradering og raffinering av tungoljen.

De klimamessige utfordringene med oljesand kommer som følge av at den oljen som hentes ut av oljesand er den tyngste olje man kan produsere. Dess tyngre oljen er, dess mer må den oppgraderes og behandles før den kan anvendes som f.eks bensin og diesel, sier energirådgiver i Bellona, Gøril Tjetland.

Selv med best tilgjengelig teknologi og de målsetningene Statoil har for 2020-2030, har dampdrevet oljesandproduksjon altfor høye klimagassutslipp.

– Når Statoil nå, i tillegg til den lovlige, men sterkt forurensende produksjonen, også har brutt Canadas miljølovgivning, er det så sterkt kritikkverdig at jeg mangler ord, sier Gøril Tjetland.

Ruth Lothe

ruth@bellona.no