Oljeindustriens Landsforening anslår selv at de årlige utslippene på norsk sokkel av denne type røde kjemikalier totalt er ca 16 tonn.  Dette ene utslippet øker dermed oljeindustriens utslipp med 50%.

Ble kvitt problemet på ulovlig vis

Avfallet kom fra Oseberg C hvor avfallet hadde hopet seg opp blant annet etter vaskeoperasjoner. Oseberg C har hatt betydelige problemer med å kvitte seg med sitt avfall etter at det ble avslørt at Statoils avfallbrønn på feltet ble fylt opp med for mye avfall, slik at den sprakk opp og avfall lakk ut i sjøen.  Siden har Statoil søkt å løse problemene med å bli kvitt avfallet på flere andre måter.  

På sensommeren i fjor tok denne kreativiteten på å bli kvitt avfall i Statoil overhånd. For å tømme tankene med avfall om bord på Oseberg C valgte man ulovlig å pumpe 180 m3 avfalls med oljerester, avleiringer og røde kjemikalier gjennom en rørledning fra Oseberg C til Sture terminalen i Øygarden kommune i Hordaland.  Her lå det vannløselige avfallet i bunnen av oljelagrene i fjellet frem til oktober. Først da ble det pumpet videre til oljerenseanlegget.  Siden renseanlegget kun fungerer som oljeutskiller og ikke kan rense denne type avfall, ble det kjemikaliefylte avfallet sluppet rett ut i sjøen.

Bellona har valgt å anmelde både håndteringen av avfallet på Oseberg C plattformen og utslippet ved Sture-terminalen.  Saken er alvorlig da dette Bellonas mening må være gjort med overlegg.

– Dette er nok en miljøkriminell handling fra oljebransjen, og vi politianmelder Oseberg C-operatøren Statoil for brudd på forurensningsloven i dag, sier Karl Kristensen, rådgiver avfall- og forurensning i Bellona.

Kjemisk vaskeoperasjon

Hvert annet år går prosessanlegget på Oseberg C gjennom en skikkelig heavy duty vask, hvor Statoil gjennomfører en såkalt CIP-vask for å fjerne avleiringer og oljerester. Det innebærer en kjemisk rensing av dunker og seperatorer.

I mai 2011 gjennomførte Statoil en slik kjemisk vask av prosessanlegget på Oseberg C i forbindelse med en revisjonsstans. Vanligvis fører Statoil det skitne avløpsvannet ned i avfallsbrønner, men i dette tilfellet var ingen brønner klare. Kjemikaliene og og vaskevannet ble da lagret på plattformen i tanker under dekk, i påvente av en injeksjonsbrønn som skulle bygges høsten 2011.

I løpet av sommeren 2011 skulle boreriggen oppgraderes, og det var nødvendig med sveisearbeid på dekk. Imidlertid utgjorde den oljeholdige væsken i tankene en brannfare, og Statoil måtte bli kvitt vaskevannet i en fei. Fortsatt var ingen injeksjonsbrønn klar, så noen i Statoil tok avgjørelsen om å sende avløpsvannet med oljeledningen inn til land, til Sture-terminalen i Øygarden ved Hjeltefjorden i Hordaland.

Alvorlig miljøkriminalitet

Ifølge Statoils egen redegjørelse for hendelsen i brev til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) , fikk Sture-terminalen beskjed om at det kun var snakk om vann med oljerester – kjemikalieinnholdet ble ikke nevnt.

– Dette er enten forsettelig eller uaktsom miljøkriminalitet. Hvis det virkelig er sant at Statoils ledelse ikke var klar over innholdet av farlige kjemikalier da de dumpet vaskevannet i transportledningen, tyder dette på særdeles dårlig ledelse, sier Karl Kristensen.

Sture-terminalen renser etter hvert vaskevannet for olje, uten å vite at det også inneholder 8448 kg kjemikalier klassifisert som ‘røde’, og tømmer det rett i Hjeltefjorden, noen mil nord for Bergen. Utslippet representerer over 50 % av de røde kjemikalier for norsk sokkel i 2010, og skjer i tillegg i skjærgården, ikke ute på åpent hav hvor fortynningen ville vært vesentlig større.

– Dette er en alvorlig hendelse både ut fra miljøkonsekvensene den medfører, men også ut fra den handlemåte og de holdninger som Statoil har utvist.

Statoil anmeldes til politiet

– Vi anmelder i dag atter en gang Statoil for brudd på forurensningsloven, sier Karl Kristensen. Det blir opp til polititet å avklare hvorvidt dette er uaktsom eller overlagt kriminalitet, men Bellonas etterforskning peker mot at dette var en bevisst handling.

– Å kvitte seg med farlig avfall ved å dumpe det i egen produksjonsrørledning vitner om en  mangelfullt utviklet ansvarsfølelse, og medfører et brudd på Forurensningslovens krav om levering av farlig avfall til godkjent mottak. Vi stiller også spørsmålstegn om det i det hele tatt er mulig å forestille seg at plattformledelsen ikke kan ha vært klar over tankenes innhold og stoffsammensetning, sier Karl Kristensen og leder i Bellona, Frederic Hauge, legger til at:

– Vi mener fengselsstraff er betimelig i denne type saker, og håper politietterforskningen vil avdekke hvem som faktisk har ansvaret for forsøplingen i Hjeltefjorden.

For mer informasjon, kontakt:

Rådgiver forurensning og avfall Karl Kristensen, karl@bellona.no, 932 80 774

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493