Anerkjente IEA retter i sin nye nordiske rapport blikket mot 2050, og viser her hvilke strategier som må velges for å nå ambisiøse klima- og energimålsetninger til en lavest mulig kostnad.

-Det er dessverre slik at den rødgrønne regjeringen ikke makter å komme opp med slike helhetlige strategier som IEA kommer med i dagens ferske rapport. Det kan tenkes at  det faktum at IEAs scenarier tydelig viser at betydningen av olje og gass blir mindre og mindre dess mer vi nærmer oss 2050, har noe med den manglende norske politiske viljen å gjøre, sier Janne Stene, som mener IEA staker ut energiveien for Norden på en forbilledlig måte.

I rapporten, som ble gjort offentlig tirsdag, understreker IEA viktigheten av å bygge ut et solid kraftnett og utveksling av kraft mellom land og kontinenter, noe Bellona har kjempet for i en årrekke.

-Jeg ønsker å berømme IEA for det arbeidet de har gjort her. Norske politikere har ikke vist en evne til å tenke lenger enn til 2020. Bellona mener det er enormt viktig å sette 2050 som et mål når vi diskuterer energipolitikk fremover, sier Stene, som beklager manglende politiske visjoner til å se lenger enn et par stortingsvalg frem i tid.

Tre scenarier

IEA trekker opp tre scenarier i rapporten. Det første scenariet er knyttet til togradersmålet (2DS), som er det målet internasjonale ledere har blitt enige om at vi ikke må overstige. IEA har også laget et fire graders scenario, hvor de samtidig advarer mot de dramatiske konsekvensene en global oppvarming på fire grader kan ha. Det siste scenariet er et scenario hvor vi er blitt karbonnøytrale (CNS).

I det mest ambisiøse IEA-scenariet er vi avhengige av et energisystem som ikke slipper ut klimagasser. Det er forutsatt 85 % reduksjon i de nasjonale utslippene og at 15 %  av kuttene tas ute gjennom kjøp av kvoter, sier Janne Stene, som understreker at vi i 2013 fortsatt ikke har kommet lenger enn å snakke om 20% i reduksjonen av utslipp.

Stene peker også på at rapporten understreker behovet for klare strategiske valg og høy innsats innenfor karbonfangst- og lagring (CCS). –Å oppnå denne reduksjonen i nasjonale utslipp vil være umulig å nå uten en storstilt satsing på CCS, sier Stene.

Hun trekker frem følgende positive høydepunkter fra det mest ambisiøse scenariet i den nye IEA-rapporten:

• Fossil energibruk er redusert med 90 % i 2050, mesteparten av det gjenstående er i industrien.
• Mer eller mindre eliminering av bruk av olje i transportsektoren og fossil energi i kraftproduksjon.
• Elektrifisering av sektorer som i dag ikke er elektrifisert vil kunne bidra til økt energikonsum.
• I alle scenariene er det stor nettoeksport av norsk kraft til kontinentet, drevet av høyere kraftpriser på kontinentet.  Dette krever investeringer i overføringskapasitet.
• Norsk vannkraft vil bli mer og mer verdifull i et marked med høyere og høyere innslag av variabel energiproduksjon (sol og vind)
• Fjernvarme vil fremdeles spille en sentral rolle, men videre vekst vil være begrenset på grunn av allerede stor markedsandel og redusert behov for oppvarming.
• Viktigheten av krafthandel og utveksling mellom land understrekes som uhyre viktig i et avkarbonisert energimarked. Viktig for å sikre forsyningssikkerhet og balansekapasitet i et marked med økt innslag av variabel energiproduksjon.
• Synergiene mellom fjernvarme, energiproduksjon, lokal avfallshåndtering og industrielle energisystemer utnyttes til fulle.
• Bruken av kull og gass til elektrisitetsproduksjon vil reduseres dramatisk i alle senariene.
• Et lavkarbon- og fleksibelt elektrisitetssystem er essensielt for å nå et ressurseffektivt energisystem i Norden. Det vil også være en fordel for andre Europeiske regioner som trenger balansekraft.
• Bruken av atomkraft er ikke forutsatt å øke.
• I det lange løp er det CCS som vil være den viktigste løsningen for å redusere CO2 utslipp fra industrien