Vi har et budskap til Arbeiderpartiets landsmøte. Budskapet handler om hvordan forvaltningen av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal føye seg inn i Arbeiderpartiets overordnede forvaltningspolitikk.

Arbeiderpartiet har en lang historie i å utnytte og forvalte naturressurser på en måte som balanserer behovet for arbeidsplasser og aktivitet med naturens og økosystemenes tålegrense. Slik har man sørget for at neste generasjon har hatt de samme mulighetene til å nyte godt av norske naturressursers gavmilde overskudd.

De som er imot åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet ser på regionen som Norges mest produktive, med historiske og nye næringer med fantastiske fremtidsutsikter som oppfyller visjonen om bærekraft og fornybare ressurser. En fremtidsvisjon som handler om å satse på fiskeri, oppdrett, turisme og kunnskapsbaserte næringer, fjerner ikke olje- og gassressurser. De har ligget der i millioner av år og vil fremdeles ligge der til fremtidige generasjoner å forvalte. Mange motstandere av å åpne for oljeboring her er ikke “oljemotstandere”. De lar seg bare ikke hisse opp av oljeindustriens massive krav om å få tilgang NÅ. Det er hverken oljeindustrien eller Bellona som skal åpne eller verne disse havområdene. Det er Storting, Regjering og de politiske partiene som skal avgjøre disse spørsmålene. Til nasjonens beste.

Industri har ikke alltid de interessene som gagner samfunnet som helhet. For oljeindustrien er det gunstig å bygge opp en struktur som gjør at man kan utnytte kompetanse, infrastruktur og kapasitet maksimalt inntil ressursene er tømt, for så å pakke sammen og avslutte virksomheten. Det gir høyest profitt og dermed mest avkastning til eierne.

For en nasjon fortoner dette seg annerledes. Det er ikke gunstig å ha en næring som blir så stor at den legger press på økonomien, som konkurrerer om kompetanse og areal. Nasjonen er ikke tjent med å utvinne petroleumsressursene i høyt tempo for deretter å avslutte brått. For nasjonen er det gunstigst å ha en langsom – kall det gjerne kunnskapsbasert og skrittvis – avvikling som gir tid og rom til å utnytte denne kompetansen i oppbyggingen av andre næringer, til å utnytte infrastruktur og andre fordeler som foreligger.

Arbeiderpartiet har stått i spissen for å bygge opp kanskje verdens beste forvaltningsregime. Kunnskapsbasert, helhetlig, transparent og til nytte for hele nasjonen er stikkord regimet er tuftet på.

Kunnskapsbasert: Den ferskeste rapporten fra kunnskapsinnhentingen kommer fra Havforskningsinstituttet. Den konkluderer med at 70 prosent av alle kommersielle arter i Norskehavet og Barentshavet oppholder seg på Nordland VI, VII eller Troms II i de mest sårbare periodene av oppveksten. Fiskeegg, yngel og larver oppholder seg i de øverste vannlagene. De samme vannlagene som et mulig oljesøl vil havne i. Deres klare råd er å ikke utsette disse områdene for den risikoen petroleumsaktivitet representerer.

LoVeSe er historisk sett en gullgruve som har levert arbeidsplasser, mat og skatteinntekter til den norske stat i uminnelige tider. I 1929, da verdensøkonomien kollapset og arbeidsledigheten økte måtte den norske regjeringen til Lofoten for å låne penger. Fisken kom for å gyte uavhengig av verdensøkonomien!

SV og Senterpartiet har begge gjort klare vedtak om ikke å åpne området for petroleumsvirksomhet. Et like tydelig vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte vil gjøre den rødgrønne regjeringen til et klart alternativ for velgere som ønsker en politisk ledelse som tør å tenke langsiktig og som viser ansvar. Et regjeringsalternativ som har visjoner for fremtiden som forholder seg til de utfordringene vi står overfor i årene fremover når det gjelder, klima, miljø, arbeidsplasser og økonomi. Dette alternativet har dårlige kår på høyresiden i norsk politikk.

De samlede oljeressursene som finnes utenfor Lofoten Vesterålen og Senja er langt mindre enn hva som finnes av gjenværende oljereserver i allerede utbygde felt. Den høye utbyggingshastigheten vi har på norsk sokkel er en kjent trussel for prosjekter for økt oljeutvinning. Klarer oljeselskapene å få ut 2 % mer i eksisterende felt, blir det mer enn hva man forventer å finne utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er igjen mindre enn en tidel av potensialet til slike prosjekter på norsk sokkel i følge Oljedirektoratet. Oljeboring i LoVeSe står ikke bare i et motsetningsforhold til fiskeri- og reiselivsnæringen; den er i konflikt med andre viktige oppgaver i petroleumssektoren, og vil kunne føre til større tap enn vinning i petroleumsverdier.

Vis at dere er herre i eget hus!

Nylig ga Olje- og energidepartementet Statoil lov til å inngå kontrakter for nesten 20 milliarder kroner før Stortinget har fått saken til behandling fordi “det ikke var mulig å vente”. Dette viser med all tydelighet hvor topptunge viktige beslutninger om norsk oljeindustri er. Minst halve den norske befolkningen er skeptisk til oljeboring i LoVeSe. Denne folkeviljen gjenspeiler seg ikke like tydelig på Stortinget eller i programkomite. Husk også at det er dagens AUF-generasjon som skal leve med valgene dere tar i dag. De er ualminnelig klare i sin oppfatning. La deres stemme veie tungt når verdier skal veies opp mot hverandre.

Det er naivt å tro at oljeindustriens ønsker er nasjonens ønsker. Skal demokratiet fungere i denne saken må grasrota, også i Arbeiderpartiet, flagge sine meninger. Arbeiderpartiets ledelse er trygg og sterk nok til å kjempe for å gjennomføre landsmøtets vedtak, også om det blir et nei. La ikke oljeindustrien (og Ola Borten Moe) diktere hvordan norsk forvaltning skal styres.

Vis at dere er herre i eget hus.

Godt landsmøte!

Denne kronikken var publisert på Aftenpostens debattsider på nett 18. april 2013.