Nyheter

– Alliansen mellom regjeringsapparatet og oljeindustri problematisk

Frederic Hauge
(foto: Hafslund ASA/Bo Mathisen)

Publiseringsdato: 23. mai, 2013

Skrevet av: Bellona

- Regjeringens motstand mot EUs nye offshore-direktiv vitner om altfor nære koblinger mellom norske politikere og norsk oljebransje, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Bellona har sett seg nødt til å varsle om alarmerende sammenblandinger mellom regjeringen og oljeindustrien i kjølvannet av en rekke kommentarer fra rødgrønne politikere etter at EU vedtok sitt nye sikkerhetsdirektiv.

– Den frykten vi ser for å bli kikket i kortene er betegnende for Bellonas påstand om at det ikke eksisterer tilfredsstillende uavhengighet mellom norske myndigheter og norsk oljeindustri, sier Frederic Hauge.

– OED har tatt over Arbeidsdepartementets ansvar

Bellona–lederen undres også hvorfor det er Olje- og energidepartementet (OED) og Utenriksdepartementet som er mest synlige i debatten om direktivet om sikkerhet på sokkelen.

-Det er bekymringsverdig at det er OED som er Norges talerør i denne saken, sier Hauge, peker på at sikkerhet på sokkelen ligger under Petroleumstilsynets ansvar, som igjen er under Arbeidsdepartementet.

– Hadde jeg vært arbeidsminister Anniken Huitfeldt hadde jeg syntes at Ola Borten Moes og Espen Barth Eides uttalelser om sikkerhetsdirektivet på sokkelen hadde vært en utidig innblanding i en annen statsråds portefølje, sier Hauge, som avslører at han har tatt initiativ til et møte om det han omtaler som Olje- og energidepartementets innblanding utidig i ansvarsområder som ligger under Arbeidsdepartementet.

Bellona mener at Olje- og energidepartementet, som internasjonalt først og fremst blir sett på som eier av Statoil, driver en ukritisk skjønnmaling av norske sikkerhetsrutiner. – De fremstår i denne saken som et regelrett mikrofonstativ for oljeindustriens særinteresser, hevder Bellona-leder Hauge.

Gullfaks C – eksempel på svakheter i trepartssamarbeidet

Bellona har i en årrekke jobbet svært aktivt med å styrke sikkerheten på norsk sokkel. Bellona mener at boten Statoil nylig mottok på 30 millioner kroner etter Gullfaks C-hendelsen er et klart eksempel på at EUs nye sikkerhetsdirektiv bør ønskes velkommen. – I hendelsen på Gullfaks C sviktet det norske trepartssamarbeidet fullstendig. Det er derfor positivt at vi nå får et firepartssamarbeid, sier Bellona-lederen, som viser til at Bellona i en årrekke har ønsket en dobling av de økonomiske ressursene til Petroleumstilsynet.

  -Norge er åpenbart ikke vant til å finne felles løsninger på felles europeiske problemstillinger når regjeringen behandler den norske EØS-avtalen som en ala carte-meny som de tror de kan shoppe fra. Her må både politikere og oljeindustrien lese seg opp på norsk lovgivning, sier Bellona-leder Hauge, og anbefaler en uavhengig juridisk vurdering av offshoredirektivet som foretatt av anerkjente EØS-eksperter fra det norske advokatfirmaet ALT.

– Den norske oljeindustriens motstand handler om etablering av et felles europeisk rammeverk som Europakommisjonen kan skru til og justere underveis. Dette dreier seg særlig om frykten for formuleringene rundt sårbarheten i Arktis, som ikke er klart definert per i dag. Europakommisjonen kan fort kan bli vurdert strengere miljø- og sikkerhetsmessig på et senere punkt. Både Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet frykter en slik utvikling, og hevder at det nye direktivet ikke har noe å si utenfor territoriale grenser. Bellona er svært uenig i denne tolkningen, forteller Hauge.

Mer uavhengige koblinger i britisk oljepolitikk

Nå ber Bellona norske politikere se mer til uavhengigheten og motet som britiske myndigheter har når det gjelder britisk oljeindustri. Der gikk blant annet den britiske energiministeren hardt ut mot prisfiksing i britisk oljeindustri, og krevde strenge fengselsstraffer dersom oljeindustriens ledere ble funnet skyldig. I Norge har myndighetene vært stille når det gjelder anklagene rettet mot Statoil.

– Både i prisfiksingssaken og i sikkerhetsdirektivsaken er det forbausende å se hvordan koblingene mellom regjeringen og norsk oljeindustri fungerer i 2013. Det er et sykdomstegn det norske samfunnet er nødt til å kvitte seg med dersom vi skal ta miljø og sikkerhet på alvor. Hadde vi vært trygge på at den norske modellen og det norske systemet hadde vært perfekt, og hadde Norges primære målsetning vært å unngå fremtidige ulykker som Macondo i Mexicogulfen, hadde vi ikke hatt noen problemer med å samarbeide med EU om et felles sett med internasjonale sikkerhetregler, avslutter Hauge.

Kontaktpersoner:

Paal Frisvold, styreleder, Bellona Europa: +32 47 39 78 760/ paal@bellona.org

Magnus Borgen, kommunikasjonssjef: 977 28 476/ magnus@bellona.no