«Kristin-plattformen har en kombinasjon av driftssituasjon ombord og teknisk design som gir økt fare for materialsvikt og gassutslipp.» Det slås fast i bekymringsmeldingen som Bellona har sendt Petroleumstilsynet.

Kraftige vibrasjoner har ført til metalltretthet og gnissing og etter hvert avgnaging av ledninger.
Tross tiltak fra operatøren Statoil, har problemene fortsatt.

– Dette er uansvarlig. Slike vibrasjoner fører til økt fare for gnistdannelser, også på steder der faren for gassutslipp er størst. Det kan medføre eksplosjoner om blandingsforholdet er riktig, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han mener det må vurderes å stenge plattformen.

Siden 2014 er flere hundre kabler funnet med avgnagd isolasjon og synlige elektriske ledere.

Politiet har også fått brevet fra Bellona. De ber politiet ta tak i sikkerhetskritiske forhold om bord på Statoils plattform i Norskehavet.

FAKTA – Vibrasjoner og materialtretthet

• Over tid kan vibrasjoner medføre materialtretthet både på stålkonstruksjoner og i rør.
• Skadene er først ofte usynlige, men vises etter hvert.
• Oppstår først som mikroskopiske tøyinger i metallet, som gradvis sprer seg i materialet.
• Om årsaken ikke fjernes og skadene utbedres, vil de forverres over tid.
• Etter en tid kan materialet (gjerne stål) briste.
  Kilde: Wikipedia
  

Avgnagde kabler og materialtretthet

Vibrasjonene har ført til at både isolasjonen på mange kabler og til dels lederne inni, er gnisset i stykker.

Avgnagd og svidd kabel på Kristinplattformen.

På mange av de skadde kablene er det også svarte sårkanter og svimerker, noe som tyder på at det har utviklet seg varme og gnister.

Bellona-leder, Frederic Hauge Credit: Pål Laukli

Rundt 200 elektriske kabler skal ha være skadet, 10-20 alvorlig. Kortslutninger skal også ha skjedd.

– Kortslutninger og gasslekkasjer er ett problem. Vibrasjonene kan også gi skader i form av materialtretthet i stål- og metallkonstruksjoner. Det er spesielt farlig dersom det gir sprekker eller svekkelser i deler som bærer plattformen eller fører gass, påpeker Hauge.

• LES: Alexander Kielland-ulykken: Plattformen veltet etter brudd etter metalltretthet

Slike mulige skader krever betydelige utbedringer. Samtidig kan de være utfordrende å avdekke tidlig, før de utvikler seg.

FAKTA – Kristinfeltet og Kristinplattformen

• Kristinplattformen på Haltenbanken i Norskehavet. Credit: Statoil

  Kristinfeltet er et kondensat– og gassfelt sørvest på Haltenbanken i Norskehavet, utenfor Namsos. Kristin-plattformen ble planlagt rundt krisen i 1999 og satt i produksjon i november 2005, med Statoil som operatør.

• Kristin er en såkalt minimumsplattform hvor man søkte å kutte kostnader. 
• Feltet er et gasskondensatfelt med høyt trykk og høy temperatur; plattformen skal håndtere et trykk på 87 bar. Senere modifikasjoner og tilkopling av brønnstrøm fra Tyrihans-feltet utfordrer det opprinnelige designet.
• I slutten av 2018 skal plattformen ta imot og prosessere olje og gass fra bunnrammene på Maria-feltet, noe som krever ytterligere endringer.
  Mer om Kristinfeltet (Wikipedia)
  

Gammelt problem

Problemet oppsto trolig i forbindelse med tilkoblingen av Tyrihans-feltet i 2014: Da ble det bestemt at produksjonstrykket skulle senkes, og en egen såkalt LPP-modul («lavtrykksproduksjons-modul») ble satt inn for å ta ned trykket og også forlenge levetiden på Tyrihans-feltet. Da denne ble startet, økte vibrasjonene dramatisk.

Problemene har imidlertid vært påpekt før. Allerede i oktober 2015 registret over 110 funn som må kontrolleres for slitasje og kabelgnag.

– Mange er små og ubetydelige, men det er uansett et betydelig antall som hadde oppstått allerede et år etter at vibrasjonsproblemene startet, og de kan alle utvikle seg, slår Bellona-lederen fast.

• LES: Stavanger Aftenblad: Gnister og gassutslipp samtidig kan gi ulykker

Slapp oppfølging

Bellona er kritisk til hvordan både Statoil og Petroleumstilsynet har fulgt opp varslene.

– Petroleumstilsynet synes ensidig fokusert på bedriftens behov, ikke arbeidstagerne. Så vidt vi kan se har de ikke gjort noe aktivt for å undersøke de mange forholdene vibrasjonene har ført til om bord, sier Hauge.

• LES Bellona krever at Petroleumstilsynet granskes
• LES Riksrevisjonen gransker Petroleumstilsynet

Bellona har gått gjennom all offentlig korrespondanse rundt Kristin-plattformen uten å finne at vibrasjonsproblemene er varslet til Petroleumstilsynet eller annet myndighetsorgan.

Byttet ut, ikke løst

Statoil har vært klar over problemet siden LPP-modulen ble satt i drift, men har ikke maktet å løse det, heter det i bekymringsmeldingen til Petroleumstilsynet.  Vedvarende vibrasjonsproblemer gjør at nye skader oppstår fortløpende:

– Særlig gnagskader på elektrisk utstyr er bekymringsfullt. Problemet har vært der lenge og er ikke løst – selv om flere dårlige kabler er byttet ut, sier Hauge.

– Ikke forsøkt løst

Bellona mener faren for en storulykke ikke engang er forsøkt løst på noen tilfredsstillende måte.  «Så lenge vibrasjonene forsetter og Statoil ikke klarer å løse dette problemet vil nye skader oppstå, og strukturene svekkes over tid. Jo lengre periode med slike vedvarende og hyppige vibrasjoner, jo mer vil risikonivået på plattformen øke.»

I bekymringsmeldingen påpeker Bellona også en rekke andre typer feil på plattformen, blant annet:

• Oljesøl: Hvis dette skyldes en uoppdaget undervannslekkasje, kan det ses i sammenheng med vibrasjonsproblemene.
• Gasslekkasjer har forekommet «fra tid til annen».
• Mangler ved brannberedskapen.
• Redusert bemanning: Arbeidsmiljøutvalget på Kristin-plattformen slo fast at dette utgjorde en sikkerhetsrisiko.
  Statoil klaget saken inn til Petroleumstilsynet og hevdet at arbeidsmiljøutvalget ikke kunne avgjøre dette. Petroleumstilsynet ga Statoil medhold.
• Ved en utblåsning i 2015 løsnet plugger fra en hydraulikkblokk. Pluggene kom ut som prosjektiler. Svekkelsen var kjent, men ble ikke håndtert før hendelsen inntraff.

Ifølge Stavanger Aftenbland har Øystein Arvid Håland, Statoils sjef for sikkerhet og bærekraft uttalt at Statoil har en plan for å utbedre forholdene på Kristin-plattformen. Artikkelen forteller ikke hva planen går ut på.