Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 26. mai.

Vi kan ikke tillate at oljeorganisasjonen skal diktere klimapolitikken.

Direktør Anniken Hauglie i Norsk olje og gass er uenig i at vi må stoppe å lete etter nye oljefelt. Det er jobben hennes.

Men det er nødvendig å slå tilbake argumentasjonen. Interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass er premissleverandør og taleskriver for våre mest trofaste oljepartier, skiftende regjeringer og embetsverk.

Vi kan ikke tillate at oljeorganisasjonen skal diktere klimapolitikken.

Utbygging, forskning og oppskalering

Det internasjonale energibyrået, IEA, la nylig frem en rapport som konkluderer med at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt hvis verden skal nå 1,5-gradersmålet.

I et intervju med E24 sier Hauglie at «Norge ikke skal være det første landet som slutter å lete». Hun sier videre at det er risikabelt å stole på at det som er umoden teknologi i dag, skal bli modent og utbredt om 20 år.

Det hun unnlater å si, er at teknologien fungerer i dag.

Den eneste måten den vil fortsette å være umoden på, er om vi ikke investerer nok i utbygging, forskning og oppskalering de neste årene.

Da må vi bruke våre beste hoder og tilgjengelige midler på dette, og ikke på svært risikable lete- og utbyggingsprosjekter av fossil energi vi ikke trenger mer av.

Verdens reneste produksjon?

Argumentet med at Norge har verdens reneste olje- og gassproduksjon er kjente toner fra Norsk Olje og Gass.

Dette er for det første ikke riktig. Studier blant annet fra Stanford viser at andre land, som Saudi-Arabia, har like lave utslipp i produksjonen.

For det andre betyr det ingenting for å stoppe klimaendringer, siden 98 prosent av utslippene skjer når oljen eller gassen brukes. Så lenge EU ikke går inn for en «nøkkelhullsmerking» av fossil energi, tror vi ikke dette vil ha en betydning.

Å redusere utslipp fra norsk sokkel er viktig fordi olje- og gassutvinning er den klart største utslippssektoren i Norge, foran store sektorer som industri, veitrafikk, annen transport og landbruk.

Verdensmarkedet

Det siste skremmebildet som dras opp, er sikkerhetspolitikken og faren for at Opec vil ha over 50 prosent av verdensmarkedet i 2050. Det er ikke så annerledes enn i dag. Norges viktigste markeder i Europa importerer uansett svært lite fra Opec-land.

Vi er dermed tilbake i et kjent landskap: For å nå målene i Parisavtalen må petroleumsnæringen være med og utvikle nye teknologier og energiformer, sier Hauglie.

Det er helt riktig at våre verdensledende eksperter, teknologimiljøer og industriselskaper må bidra til omstillingen. Men vi får ikke bygget ut mer havvind eller karbonfangst- og lagring mens våre beste hoder bruker tiden på å lete etter mer olje og gass i sårbare og kostbare områder i Barentshavet.

En ærlig omstillingsdebatt

IEAs rapport slår fast at vi ikke kan brenne all den olje og gass vi har funnet i dag, dersom vi skal nå målene i Parisavtalen. Da er leting etter mer både bortkastet og risikabelt.

Norsk petroleumsproduksjon vil uansett falle drastisk frem til 2030. Funn i nye leteområder vil tidligst begynne å gi netto skatteinntekter for Norge om 12–15 år.

Da vil verden forhåpentlig se veldig annerledes ut enn i dag. Dersom vi legger IEAs prisprognoser til grunn, vil knapt noe norsk oljefelt være lønnsomt om 20 år, uansett.

En ærlig omstillingsdebatt må legge slike premisser til grunn.

Politisk mot og lederskap

Vi håper vi snart kan begynne å diskutere de 399 andre milepælene og tiltakene IEA omtaler i sin rapport.

Det vil bli svært utfordrende og kreve mye av oss som samfunn å nå Parisavtalen. Det vil ikke minst kreve politisk mot og lederskap.

Hauglie i Norsk olje og gass må ikke få bli premissleverandør i denne debatten.