Nyheter

– Oljevernplanene bryter med stortingsvedtak og må avvises

<small><i>Goliatfeltet ligger på Tromsøflaket, 85 km nordvest for Hammerfest.</i></small>

Publiseringsdato: 27. mai, 2010

Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit

Bellona mener oljeselskapet ENIs oljevernplaner for Goliat-feltet i Barentshavet vil bryte med Stortingets forutsetninger, som sier at beredskapen skal være like god der som ellers på sokkelen. – Oljevernberedskap så nært land og under så ekstreme værforhold vil kreve langt mer enn det ENI har lagt fram, sier Frederic Hauge.

I går presenterte oljeselskapet ENI Norge sine planer for oljevernberedskap for Goliat-feltet i Barentshavet.

– Forholdene i Barentshavet er helt annerledes enn i Nordsjøen, med beinhardt vær, høyere bølger, lavere temperatur og månedsvis med mørketid. Da kreves det ekstra beredskapstiltak for at Stortingets forutsetninger skal være oppfylt. Det har ikke ENI tatt på alvor, og selskapets beredskapsplan må derfor bli avvist, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Stortingsvedtaket Hauge sikter til er fra Stortingsmelding 38 (2003-2004), der det blir slått fast at for oljevirksomhet i Lofoten-Barentshavet er det ”et krav at effekten av beredskapen mot akutt forurensning skal være minst like god som på andre deler av kontinentalsokkelen.”

Ble bekreftet fra OED

Senest 8. september 2009 sa Robin Kåss, statssekretær i Olje- og energidepartementet, følgende: “Det vil ikke bli gitt tillatelse til aktivitet på Goliat før oljevernberedskapen blir minst like god som på resten av norsk sokkel.”

– Får ENi det som de vil, vil deler av beredskapen ha en responstid på hele 60 timer. Det er ikke i nærheten av å være godt nok når beregninger viser at oljen kan nå land på under halvannet døgn, sier Hauge.

Utformingen av oljevernberedskapen skal behandles Klima- og forurensningsdirektoratet når operatøren søker om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for produksjonsboring og drift i henholdsvis 2011 og 2013.

Helsefarlig opprydningsarbeid

I oljeselskapets planer kommer det også frem at fiskefartøyer skal brukes i opprydningsarbeid etter en ulykke. Katastrofen i Mexicogulfen viser at helserisikoen kan være stor for dem som deltar i arbeidet. Alle de 125 fiskefartøyene som deltok i opprydningen, er blitt kalt tilbake, etter at flere i mannskapene har blitt syke.

– Ifølge ENIs planer er det lokalbefolkningen som må rydde opp etter et oljeutslipp. Erfaringene fra oljeulykken i Mexicogulven viser at fiskerne som har deltatt, kan bli sittende igjen med helseplager. Ikke bare skal livsgrunnlaget til fiskerne i nord settes på spill, de kan også risikere helsa, sier Hauge.

Kontaktpersoner for pressen:
Andreas Kokkvoll Tveit, informasjonsrådgiver: 48103464, andreas@bellona.no
Silje Lundberg, rådgiver olje, 913 31 729, silje@bellona.no