I dag la regjeringen ut 87 nye leteblokker som oljenæringen kan sette på sin ønskeliste. Av de forhåndsdefinerte områdene (TFO) på listen ligger 53 i Barentshavet, noen av dem svært langt nord mot iskanten. Noen blokker ligger også helt inntil Møreblokkene, som er vernet av hensyn til gytefelt for sild, sei og torsk. Svarfristen for selskapene er 31. januar 2017.

– Her går Tord Lien over streken – igjen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han sikter til at olje- og energiminister Tord Lien havnet i trøbbel så sent som i september, da han endret oljekartene og lyste ut leteområder både i Lofoten, Møreblokkene og ved Jærstrendene. Den gang hevdet statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde «glemt» samarbeidsavtalen med Venstre og KrF.

– Nå bruker Tord Lien denne ordningen til også å ta et jafs inn i kontroversielle områder som av gode grunner ikke er åpnet. Dette kan ikke Venstre og KrF godta. Er virkelig dette takken for å redde regjeringens liv i budsjettstriden man nettopp har vært gjennom, sier Hauge.

Prøver seg på Møreblokkene for andre gang

– Denne TFO-utlysningen er usedvanlig stor, og oljeselskapene kan fritt plukke lisenser uten hensyn til sårbare områder eller CO2-utslipp. Miljøhensyn er tydeligvis et fremmedord for Lien, sier Hauge.

Også i høst prøvde departementet å tilby Møreblokkene til oljeindustrien. Denne gangen er det de kystnære havområdene utenfor Smøla som skal ofres. Dette er havområder med stor sårbarhet som ligger tett opptil land.

Bellonas olje-rådgiver Sigurd Enge mener det ligger en desperasjon i denne utlysningen.

– Tiden renner ut for oljenæringen. Å tilby områder langt nord i Barentshavet nå, innebærer en mulig utbygging på slutten av 2020-tallet. Men da skal oljeforbruket og oljeproduksjonen være på vei ned. Hvis regjeringen mener alvor med signeringen av Paris-avtalen, må denne politikken kalles en aktiv sabotasje. En så ekspansiv oljepolitikk vil knuse alle håp om å oppnå utslippsmålene vi har forpliktet oss til, sier Enge.

TFO-ordningen er en elefant i skjøre Arktis

Han mener at Tord Lien nå misbruker ordningen med tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO).

– TFO er ment som et verktøy for modne områder rundt eksisterende felt. Men her tilbys store havområder som definitivt ikke går under kategorien «modne områder». Oljeselskapene har egentlig fått carte blanche for å søke om lisenser hvor som helst, sier Enge.

Bellona har lenge ment at TFO-ordningen er et uheldig forvaltningsinstrument som omgår de helhetlige forvaltningsplanene for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Disse planene skal se forskjellige næringer, natur og miljø i sammenheng.

– TFO-ordningen fungerer som en turbo for oljenæringen. Den er en elefant som valser rund og gjør forvaltningsplanene til stafasje, sier Enge.

Lite framtidsrettet

Han mener også at dagens TFO-utlysninger gir et svært dårlig signal for framtida:

– TFO 2017 forteller at regjeringen ønsker å bruke fremtidens kompetanse på fossile ressurser, ikke fornybare næringer. Tord Lien skal smøre norsk økonomi med olje i enda noen år, men det er kortsiktig tankegang, sier Enge.

Han minner om at staten dekker 80 prosent av letekostnadene for oljeselskapene, og dermed tar det meste av risikoen.

Enge forbereder seg på å skrive et grundig høringssvar til denne utlysningen.

– Bellona vil analysere denne utlysningen og bruke tiden frem til høringsfristen til å forklare hvilke konsekvenser en slik utlysning vil ha. For miljøet, klimaet og for norsk Arktispolitikk og havforvaltning.