10. november 2000
ELCIDIS – statusrapport

ELectric vehicle CIty DIstribution System

Sammen med fem andre europeiske byer (Milano, Rotterdam, La Rochelle, Erlangen og Stockholm) har syv elbiler i Stavanger nå vært målt og evaluert i over ett år som del av EU-Thermie-prosjektet ELCIDIS.

I et felleseuropeisk ELCIDIS-møte i Stavanger nylig, ble det konstatert at da målingene omfatter relativt mange varebiler, er grunnlaget bredt nok til å trekke endel foreløpige konklusjoner.

Målingene er utført av den uavhengige måleinstansen ECN i Holland. Hver bil inneholder en «black box» hvorfra måleresultatene overføres elektronisk til Holland ved hver månedslutt.

Resultatene er meget oppløftende og viser at elbiler, selv med dagens batteri- og ladeteknikk, kan utføre sentrale oppgaver innen transportsektoren, blant annet innen varetransport i bysentra.

Oppgavene kan utfører på en driftsmessig økonomisk interessant måte.

Hvedkonklusjonene sålangt i prosjektet er :

1.
ELCIDIS prosjektets syv biler (den åttende – Mercedes Sprinter – er det såvidst startet målinger på) har nå i løpet av circa ett år i sum kjørt 54.000 kilometer. Dette tilsvarer snittkjøring for en typisk norsk bil i 4 år.

Elbilenes ett års kjørelengde varierer i dette prosjektet fra 5.051 km til 11.246 km per bil.

2.
Totalt energiforbruk (strøm) for alle syv biler i ett år er kun 16.800 kWh.

Snitt per bil : 2400 kW.

Dette tilsvarer energimengden fra en liten 250 Watt elektrisk panelovn (typisk lite WC-rom) som står på året rundt.

Ved en strømpris på kr 50/kWh inkl. skatter og avgifter utgjør samlet kjøring for syv elbiler kun kr. 8.400, eller kr.1,55 per mil (bykjøring).

Til sammenligning vil en varebil med forbrenningsmotor som i bykjøring bruker 0,8 liter blyfri bensin per mil måtte betale kr. 9,00 per mil (kr 11 per liter).

Besparelse per mil er følgelig kr 7.45 (kr 9.00 – kr. 1.55).

Drivstoffutgiftene for varebiler med forbrenningsmotor er følgelig fem ganger dyrere enn for elbiler.

Ved mer utstrakt bruk og bedre utnyttelse mht logistikk, vil en varebil i næring som kjører i snitt 20.000 km per år spare drivstoffutgifter i størrelseorden kr. 14.900 per år med dagens strøm- og bensinutgifter (kr 7.45 x 2000 mil).

Bilenes kostnad (Peugeot, Citroen m. lastevolum 3m3 per bil) varierer fra varebiltype til varebiltype. Merkostnad ved kjøp av elbilutgaven i forhold til bensinutgaven varierer fra cirka kr. 65.000 til kroner 120.000. Dersom det lykkes å etablere avtaler med norske myndigheter om fritak av mva for elbiler, vil forskjellen kunne reduseres til henholdsvis kr. 35.000 til kr. 80.000.

Besparelsen i drivstoffutgifter vil derved alene kunne nedbetale hele merkostnaden på henholdsvis litt over 2 år og 4 år.

I tillegg kommer besparelser på vedlikehold (ingen oljeskift) og fritak for kjøring gjennom bomringer. For enkelte typer bilbruk kan derved merkostnader være nedbetalt i løpet av henholdsvis 18 måneder (1,5 år) og 36 måneder (3 år).

En slik beregning er basert på dagens elektrisitet- og bensinpriser. Dersom bensinprisene bl.a. pga miljøavgifter øker raskere enn prisen på elektrisitet, vil bildet kunne se enda bedre ut i favør av elbiler.

3.
Deltakerbilene i ELCIDIS-prosjektet har i snitt kjørt fra 19,7 til 53,0 km per dag.

Dersom der hadde vært behov for det hos deltakerbedriftene, kunne de fleste bilene kjørt dobbelt så langt per dag – uten å lade mer enn en gang per dag.

Basert på dagens batterier og ladeteknikker (uten hurtiglader) kunne bilene kjørt tre til fire ganger lenger per døgn enn de idag gjør.

Kjørelengdebegrensninger som ofte fremheves i disfavør av elbiler, er altså ikke relevante i dette prosjektet. Bilene kan kjøres langt, langt lengre hver dag enn det brukernes nåværende behov tilsier.

En av bilene har kjørt 90 km på en lading.

4.
Det har vært svært få – forbausende få – tekniske avbrudd. Enkelte biler har overhodet ikke hatt avbrudd de siste 12 måneder.

Der er etablert en ny ladestasjon for dette prosjektet i Lars Hertervigsgate (Posten Stavanger). I tillegg er det allerede eksisterende ladestasjoner i byen og på brukernes eiendommer. Ladebehovet er relativt lite og byr ikke på problemer (ingen kø). Der er følgelig ikke behov for hurtigladestasjon ennå.

5.
Det forutsettes at Stavanger-varebilene hovedsakelig kjører på ren norsk vannkraft. Besparelsene i utslipp av helse- og klimaskadelige gasser og partikler er antydet nedenfor, både for Stavanger og for en såkalt Bavaria-mix (syd-Tyskland mix av elkraft produsert fra forskjellige kilder på kontinentet) :

6.
ELCIDIS-prosjektet har inkludert er stort antall forskjellige sjåfører. Brukerutvalget er derfor bredt. De 7 bilene håndteres av 20-25 personer hver uke.

Bedre brukerkunnskap og brukermedvirkning er en stor utfordring.

7.
Tabellen nedenfor viser et sammendrag av måleresultatene. For varebilene med best måleresultater (3 av 7 biler ) er energibehovet per kilometer helt i tråd med våre anslag beskrevet i EU-søknaden i 1996 : 240 Wh per kilometer. Energibehovet er i hovedsak et produkt av kjørerutens karakter (flat vei eller bakker, antall stopp – varelevering, lyskryss), varenes vekt og sjåførens erfaring med elbil.

Varebilene er av merkene Peugeout (P) og Citroen (C).

Deltakerne i prosjektet i Stavanger er : Lyse Energi, Posten, Statens Vegvesen Rogaland og Stavanger Kommune.

Prosjektet er støttet av EU (40%) og Vegdirektoratet (9%).

Lyse Energi er kontraktspartner i forhold til EU.

8.
Det er i tillegg til ovenfor registrerte syv biler satt inn en ny Mercedes Sprinter (stor varebil, 10m3) i Postens Stavanger Sentrum distribusjon fra sommeren 2000. Dette er den første Mercedes elbil som er levert i Norge. Målingene for denne er nettopp oppstartet.

9.
Måleprogrammet vil fortsette i ytterligere ett år. Måleresultatene fra de andre byene vil også etterhvert bli kjent.

Det videre arbeidet i Stavanger vil dessuten bli konsentrert om logistikk (kjørerutevalg, økt lastevolumutnyttelse mm.)

10.
Sett i forhold til brenselcellekjøretøy, som jo også er en slags elbiler, og som er fremtidsmusikk (kanskje i salg fra 2004, kanskje fra 2010 ?) er de batteribaserte elbilene i ELCIDIS-prosjektet allerede i vanlig salg. De er, som dette prosjektet dokumenterer, pålitelige rent teknisk og allerede interessante rent økonomisk.

Harald N. Røstvik 10.11.00
Innleid prosjektleder
På vegne av Lyse Energi AS