Regjeringen har foreslått å innføre et krav om at en viss andel av drivstoffet til veitrafikken skal bestå av biodrivstoff. Bellona, ZERO og Natur og Ungdom har nettopp levert en felles høringsuttalelse.

– Vi støtter et påbud om at minimum to volumprosent av omsatt drivstoff til vegtrafikk i 2008 og 5 prosent i 2009 skal være biodrivstoff, sier Konrad Pütz, rådgiver i Bellona.

Han mener biodrivstoff kan være et godt klimatiltak, men at et sertifiserings- og kvalitetssikringssystem må komme på plass.

– Vi må få på plass mekanismer som garanterer at drivstoffet har en reell klimagevinst, sier han.

Klimagevinst

I sin høringsuttalelse skriver Bellona, ZERO og Natur og Ungdom blant annet:

”Omsettingspåbudet for biodrivstoff må så snart som mulig, og senest innen 2010, knyttes til krav om sporbarhet og bærekraftsrapportering (når det gjelder nedhugging og regnskog m.m.). Disse kravene må innebære at  biodrivstoff som ikke oppfyller kravene verken vil telle i omsetningspåbudet eller vil  få avgiftsfritak. Grunnen til at vi mener at disse kravene ikke skal stilles med en gang er at det ikke finnes sertifiseringssystemer på plass per i dag. Det vil derfor være viktig at myndighetene varsler at slike krav vil komme og at produsentene dermed legger til rette virksomheten for å imøtegå slike krav.”

Kombinasjon

Biodrivstoff ble lansert med brask og bram som løsningen på klimaproblemet. Senere har dette bildet blitt modifisert av studier som viser at biodrivstoff til og med kan forurense mer enn fossile brennstoffer. Det kan både skyldes utslipp av klimagasser ved omlegging til jordbruksareal, produksjon og transport.

– Biodrivstoff er uansett bare et av mange tiltak for å få ned klimautslippene fra transportsektoren, sier Konrad Pütz.

Det trengs en bred satsing – på mer effektive kjøretøy, bedre transport- og logistikksystemer og på å tilrettelegge slik at transportbehovet reduseres. Å redusere transportbehovet er en langsiktig og krevende prosess, som innebærer påvirkning av bosettingsmønstre og lokalisering av næringsliv og arbeidsplasser.

– Det finnes ikke kun én erstatning for dagens fossile brennstoff. Løsningen er en kombinasjon av forskjellige klimavennlige erstatninger, sier han.

Ressursgrunnlag varierer mye rundt i verden – noen steder ligger det godt til rette for fornybar produksjon av elektrisitet, andre steder for produksjon av biomasse eller hydrogen.

Matkonflikt

En annen innvending mot biodrivstoff har vært at økt produksjon kan komme i konflikt med produksjon av mat til verdens fattige.

– Drivstoff til oss i vesten skal selvfølgelig ikke komme foran mat til folk i fattige land, sier Konrad Pütz.

Hvorvidt økt produksjon av biodrivstoff er bra eller dårlige for verdens fattige mener Pütz er vanskelig å forutse.

– Høyere matvarepriser kan være gunstig siden 70 prosent av verdens fattige er matvareprodusenter. Økt produksjon av biodrivstoff i utviklingsland kan også redusere avhengigheten av dyr, importert fossil energi og være en kilde til sysselsetting og økonomisk vekst, sier han.

Mange årsaker

Omfattende matmangel og store sultkatastrofer de senere år har ikke skyldtes global mangel på mat. Årsakene har ligget i urettferdige handelssystemer, skjev ressursfordeling og skadelige politiske agendaer og systemer.

– Det er helt avgjørende at man har fokus på dette, når virkemidler for økt produksjon og omsetning av biodrivstoff utvikles, sier Pütz.

Les mer om forholdet mellom produksjon av mat og biodrivstoff i høringsuttalelsen til høyre på siden.