Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. januar, 2011
Skrevet av: Ruth Lothe
Nyheter
”A sustainable EU policy for the High North”. Det var overskriften på resolusjonen som Europaparlamantet vedtok i dag. Den handler om EUs framtidige Arktis-politikk, hvor bærekraft skal være en forutsetning.
EU kan vise muskler
Tre av punktene går direkte på bruk av bunkersolje i Arktis. Det første legger vekt på at EU erkjenner den store nedsmeltingseffekten i Arktis som følge av utslipp av sot (black carbon) fra skipstrafikken, og at EU derfor må foreslå strenge regler for sotutslipp fra skip som ferdes i Arktis.
Det andre punktet foreslår forbud for bruk av tungolje på fartøy som ferdes i Arktis, i på samme måte som tungolje blir forbudt i Antarktis fra 1. august i år.
Det tredje punktet handler om EUs maktmidler for å presse dette igjennom: Her foreslår Europaparlamentet at EU skal true med å nekte fartøy med tungolje om bord eller som forårsaker høye sotutslipp anløp i europeiske havner, hvis de har ferdes i Arktis. Med dette riset bak speilet håper europaparlamentarikerne at IMO vil ta saken på alvor.
Arktis spesielt sårbar
– Tungoljen er skipsfartens største miljøproblem, både når den brennes og ved akutte utslipp til sjø, sier Marius Dalen, fagrådgiver olje i Bellona.
Ved utslipp som følge av grunnstøting eller lekkasje skaper den seige bunkersoljen større miljøkonsekvenser enn noen annen olje. Den er tyktflytende og løser seg ikke opp i vann. Derfor griser den til strender og sjøfugl i mye større grad enn lettere forbindelser som marin diesel. I tillegg gir tung bunkersolje økte utslipp til luft.
Når det gjelder akutt utslipp er tungolje spesielt ille i Arktis. Naturen er mer sårbar for oljesøl og fordi det er en mye større utfordring å rydde opp etter oljesøl i arktis. Isforhold, mørke, dårlig sikt, dårlig vær og store avstander er faktorer som deler av året gjør effektivt oljevern umulig.
Utslippene til luft fra tungolje er sot (black carbon) i partikkelform, NOx, SOx og CO2. Soten legger seg på is og snø og farger langsomt store hvite overflater mørke. Sotets evne til å absorbere energien fra solskinn er en stor fare i Arktis, for det påskynder akselerasjonen av snø- og issmelting. Sotet bidrar til klimaendringer i det høye nord og til endringer i det globale klimaet ved å påvirke havstrømmer som i stor grad definerer det klimaet vi har i dag.
Store kutt i utslippene av sot og SOx er mulig hvis skipsfarten går over til renere drivstoff – i første omgang diesel og naturgass. Naturgass vil også redusere NOx utslippene med 80% og CO2 utslippet med ca 20%.
Fjær i hatten for Bellona
Punktene om tungolje og sot er resultat av Bellonas lobbyarbeid i Brussel, og kan regnes som en stor seier hvis de blir stående.
– Vi er veldig fornøyd med at disse punktene er kommet med. Dette er noe vi har jobbet mye for, sier Eivind Hoff, leder for Bellona Europa.
For mer informasjon, ta kontakt med:
Eivind Hoff, leder, Bellona Europa, tlf +32 473 480556, eivind@bellona.org
Marius Dalen, fagrådgiver, tlf 922 64 703, marius@bellona.no
Ruth Lothe, informasjonsrådgiver, tlf 905 11 493, ruth@bellona.no
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...