Bakgrunnen:
Kystruta på anbud

I sommer ble kystruta lagt ut på anbud. Dagens driver, selskapet Hurtigruten AS, har avtale ut 2020, og etter det skal ett eller flere selskap drive den tradisjonsrike livsnerven mellom Bergen og Kirkenes videre. De interesserte tilbyderne, som ønsker å seile kystruta de neste ti årene, må levere sine tilbud innen 3. januar 2018.

LES: Lekse til Solvik-Olsen (nederst)

FAKTA – Kystruta

• Skipsrute som seiler tur/retur Bergen – Kirkenes på 11 døgn
• Kystruta drives i dag av selskapet Hurtigruten as.
• Ruta har vært i drift siden 1893 og ankommer daglig 34 anløpssteder med totalt 11 skip.
• Den nåværende anbudsperioden utløper 31/12 2019, men perioden kan forlenges ut 2020. I september ble det utlyst anbud for de neste ti årene.
• Anbudet forutsetter 25 % utslippskutt, at skipene ikke skal gå på tungolje og at de skal ha utstyr for tilkobling til landstrøm.
• Samferdselsdepartementet vil la opptil tre nye selskap dele på å drive kystruta videre.

DS Vesteraalen på sin første seilas som hurtigrute i 1893 - her utenfor Bodø. Credit: Wikimedia commons

Problemene:
Slappe miljøkrav og ESA-krav

1 – Samferdselsdepartementet har stilt for slappe miljøkrav i utlysningen.
25 prosent kutt i CO2-utslippene gjennom alle de ti årene monner ikke, særlig ikke når man vet at ny og mer miljøvennlig teknologi utvikles raskt. Mange har kritisert dem, både organisasjoner og stortingspolitikere:
De mener anbudet må utsettes, strengere miljøkrav må inn – og slik kan tilbyderne konkurrere på like og mer miljøvennlige vilkår. De kan for eksempel kreve bruk av landstrøm, hydrogen eller batterier for å redusere utslippene helt fra starten av anbudsperioden.

2 – EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godtar ikke større endringer i et anbud.
Det vil i så fall forsinke prosessen 1-2 år. Da nærmer vi oss nyttår 2020, det er altfor kort tid for nye tilbydere til å skaffe skip som tilfredsstiller de nye kravene. Kystruta kan stoppe opp.
Med andre ord: Anbudet kan ikke utsettes uten å risikere altfor mye.

• LES: Ketil Solvik-Olsen advarer om to år uten hurtigrutetilbud

Credit: Wikimedia commons/Janter

Utfordringene:
Miljøsinke og knapp tid

Et statisk krav om 25 prosent kutt i CO2-utslipp gir ingen incentiver til å kutte utslippene etter hvert som ny teknologi og nye energikilder blir tilgjengelig. Kystruten risikerer å bli en miljøsinke i 2025, for ikke å snakke om i 2030.

Og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) risikerer stadig å få høre hvor dårlig jobb han gjorde med kystrutekontrakten. Hvordan kan vi hjelpe ham ut av knipen?

Selv om vi bare tenker norske forhold, blir det ikke lett. Og tiden er knapp. Transportkomiteen skal behandle forslagene fra SV og Ap allerede fredag denne uka, og Stortinget behandler saken 20. desember.

Løsningen:
Premiering av kutt

I stedet for å sette anbudet og kystruta på spill, foreslår Bellona følgende:
Det bør lages et tillegg i kontrakten hvor staten premierer reduserte utslipp pr. tonn gjennom anbudsperioden. Da kan utslippene kuttes fortløpende i takt med teknologiutviklingen, og mye mer enn 25 prosent. Kystruteskipene vil bli stadig grønnere.

For å få det til, må Solvik-Olsen gjøre leksa si. Lekseplanen ligger klar nederst.

Det aller viktigste er at departementet går i dialog med ESA for å utforme tillegget slik at det stemmer med deres regelverk. ESA er ikke mot miljøvennlige løsninger, de godtar bare ikke urettferdige konkurransevilkår.

Ikke noen forskningslab

Samtidig handler dette om sikkerhet. Kystruten er svært krevende å operere. Sikkerheten og punktlighet er avgjørende. Derfor kan ikke skipene være forskningslaboratorier for umoden teknologi. De må ha robuste løsninger som virker hele tiden. Kystruten kan ikke sammenliknes med en fergestrekning, som kan ha fartøy i beredskap ved driftsproblemer. Mange åpne havstrekninger skal forseres hver dag, og reserveskip er praktisk umulig. Med vårt forslag tar vi ingen sjanser her.

Staten må skaffe strøm

For øvrig krever staten i anbudet at alle kystrute-skipene skal ha utstyr om bord for å kunne bruke landstrøm. Hensikten er at de skal kunne skru av motorene og dermed unngå store utslipp mens de ligger ved kai. Men staten lover ikke strøm på kaia. Det er ikke akseptabelt at staten slenger ut krav om kontakter om bord som ikke kan brukes. Selvfølgelig må staten sørge for nødvendig strømtilgang. (Det kan bygges slik at både skip, elbiler og andre båter kan lade fra samme ”hub”.)

Når DN nylig skrev at det er for sent å gjøre noe og at Bellona vil vente til 2030 med utslippskutt, tar de gledelig feil. Det må gjøres nå, men det må gjøres smart.

Ministerens hjemmelekse

• Skrive tillegg til kontrakten med incentiver for utslippskutt utover 25 prosent.
• Ringe ESA. Bli enige om incentivordningen.
• Planlegge og bygge landstrøm i stamnetthavnene generelt og kystrutehavnene spesielt.
• Begynne planleggingen av neste kontraktsperiode straks denne kontrakten er i boks. Gi tilbyderne god tid til å planlegge inn ny og enda bedre teknologi.