
Skjebnetid for europeisk stålindustri
Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustr...
Nyheter
Publiseringsdato: 10. januar, 2019
Skrevet av: Betzy Alexandra Kjelsberg Thangstad
Nyheter
Nå blir det slutt på klimautslipp fra danskebåtene i Oslo Havn. 8. januar åpnet landstrømanlegget på Vippetangen.
Alle utenlandsferger som går fast fra Oslo kan nå benytte landstrøm. CO2-reduksjonen tilsvarer utslipp fra mer enn 1300 biler årlig. Anlegget har kostet 17 millioner kroner, og Enova har gitt omlag åtte millioner i støtte.
–Landstrøm er et veldig effektivt tiltak som gjør at skip kan bruke ren vannkraft som erstatning for fossil olje. Det gir både klimagevinst og helsegevinst gjennom kutt av klimagasser, svovel, NOx og partikler. Utenlandsfergene anløper Oslo Havn hver dag, så bidraget monner og har mer effekt enn all cruisetrafikken, sier Sigurd Enge, fagansvarlig shipping i Bellona.
Sigurd Enge, fagansvarlig shipping og Arktis
Photo:
Bellona startet allerede i 2009
Bellona startet arbeidet med landstrøm allerede i 2009, og høsten 2011 ble det første kommersielle høyspentanlegget etablert på Hjortneskaia. Dette var et samarbeid mellom Bellona, Color Line, Oslo Havn og Hafslund. Anlegget var det første som fikk støtte fra Enova (som da het Transnova).
Nullutslippshavn på sikt
Oslo Havn skal kutte 85 prosent utslipp innen 2030 og bli nullutslippshavn på sikt, ifølge handlingsplanen «Oslo havn som nullutslippshavn». Da må også cruiseskip koble seg på landstrøm.
–Det vil forbedre luftkvaliteten og klimautslippene ytterligere. Bergen har nå som første havn i Norge fått penger fra Enova til å etablere landstrøm for cruiseskip. Da vil det være mulig også for Oslo å få hjelp til finansieringen av anlegget, påpeker Enge.
Roser politikerne
Enge roser Oslos politikere for å ha drevet prosessen til en nullutslippsvisjon fremover.
–De har forstått at disse tiltakene ikke bare reduserer skadelige utslipp, men viser at en slik visjon er mulig, både politisk, økonomisk og praktisk for andre havner. Jeg blir optimist av å se at dette ikke bare er prat, men konkrete tiltak. Det beviser at politikerne ikke bare har vilje, men også gjennomføringsevne, sier Enge.
Strømforbruket til fergene som er koblet til anlegget tilsvarer nesten 400 boliger årlig.
Credit: Bellona/Betzy A K Thangstad
Fakta om landstrømanlegget
– Oslo Havn KF drifter landstrømanlegget på Vippetangen. Her får fergene til DFDS og Stena Line strøm når de ligger til kai.
– Fra 2020 vil det gi årlige utslippsreduksjoner på 14 tonn NOx og 2.300 tonn CO2. Reduksjonen i CO2 tilsvarer utslipp fra over 1300 biler årlig.
– Fra strømanlegget på Vippetangen går elektrisk kraft til fergenes elektriske anlegg. Fergene kobler seg sømløst til strømnettet ved hjelp av kabelkranen, som har en høyspentkabel på 11 kV. Dieseldrevne hjelpemotorer om bord kobles fra. Fergene får ren strømenergi.
– Fergenes effektbehov er omtrent 2-3 MW. Det er nesten 60 ganger kraftigere enn dagens hurtigladere for elbil.
– Landstrøm sparer fergene for om lag 1420 tonn drivstoff årlig.
– Når fergene er koblet til strøm, bruker de mellom 5 000 000 – 6 000 000 kWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til nesten 400 boliger årlig.
Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustr...
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Pronofa lanserte i går Purply, verdens første kommersielle matprodukt basert på tunikater. Bellonas marinbiolog Michele Legernes var til stede og hol...
– Vi frykter at instituttet i Halden ikke har fulgt loven – og det går på atomsikkerheten løs. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi håper at en grundi...