Sjøfartsdirektoratets forslag til ny forskrift om håndtering av begroing på skip vil virke stikk i strid med sin hensikt. – Blir denne forskriften stående vil den kunne hindre innsats mot spredning av skadelige fremmede arter i Norge, sier seniorrådgiver maritim i Bellona, Irene Øvstebø Tvedten.

Sjøfartsdirektoratet sendte nylig ut en ny forskrift om håndtering av begroing på skipsskrog på høring. Forskriftens formål er ifølge direktoratet «å hindre at skadelige fremmede arter kommer til Norge via begroing på skrog fra internasjonal skipstrafikk, og hindre videre spredning av skadelige fremmede arter i norske farvann».

Bellona har jobbet med problemstillinger forbundet med begroing på skip i flere år, og i tillegg til å drive plattformen Clean Hull Initiative leder seniorrådgiver Irene Øvstebø Tvedten en gruppe eksperter fra hele verden som utvikler en ISO-standard for skrogvask. Tvedten er kritisk til forskriftsforslaget, da det utelukker én av to vaskemetoder som er tilgjengelige i dag.

Vil virke mot sin hensikt

– Forskriftsforslaget er utformet på en måte som vi mener vil motarbeide det som er den uttalte hensikten med forskriften. Blir den stående, vil den tvert imot kunne hindre innsats mot spredning av skadelige fremmede arter i Norge, fordi skip kommer til å vaskes sjeldnere, mener Tvedten.

Overføring av fremmede arter via skipsskrog er et globalt problem. Organismer på overflater som skipsskrog sprer seg kontinuerlig til miljøet rundt som en del av sin reproduksjon, og forskning har påvist at skadelige fremmede arter spres fordi skip flytter seg fra et sted til et annet.

Fjerner insentivet for proaktiv vask

– Løsningen på dette problemet er å vaske tilstrekkelig hyppig, spesielt hvis skipet ikke har en begroings-hindrende maling. Vi arbeider aktivt med å fremme hyppig (proaktiv) vask som løsning på problemet med spredning av fremmede arter. Hvis alle skip vasker tilstrekkelig hyppig vil begroingen aldri komme på et nivå med høy spredningsfare, og skipsfarten vil minimere overføring av fremmede arter og samtidig redusere klimagassutslippene sine med minst ni prosent, sier Tvedten.

Bellona arbeider for at tilstrekkelig hyppig vask av skrog skal bli en etablert del av internasjonal skipsfart, men Tvedten mener at Sjøfartsdirektoratets høringsforslag kan forsinke den utviklingen.

– Den foreslåtte forskriften fjerner insentivet for hyppig vask, fordi den utelukker én av to eksisterende vaskemetoder – en vaskemetode som i tillegg er den mest konvensjonelle formen for skrogvask.

IMO er tydelig på at det finnes to likeverdige metoder å begrense spredningen av fremmede arter på: Vask uten oppsamling, og vask med oppsamling. Vask uten oppsamling kan ifølge IMO utføres på mikroorganismer (slim), noe som baserer seg på at mikroorganismer og små mengder begroing representerer betydelig lavere spredningsrisiko enn makroorganismer.

– Det norske forskriftsforslaget forholder seg ikke til dette prinsippet, sier Tvedten. Forskriftsforslaget tillater ikke vask uten oppsamling, og konsekvensen er at forskriften svekker selve løsningen på problemet den adresserer.

Hun sier at forskriftens svakheter kan oppsummeres i fire punkter; den motarbeider internasjonal enighet i IMO, den er ikke teknologinøytral, den feilvurderer risiko og den motarbeider sitt eget formål.

– Bellona mener at en norsk forskrift om håndtering av begroing på skrog må være i tråd med IMOs retningslinjer, og vi mener at Norge må jobbe for et internasjonalt og harmonisert regime for skrogvask, sier Tvedten.

Les Bellonas høringsuttalelse her.

• Høringssvar_saksnr 2024_20963-1_Bellona (pdf)