– Vi jobber for en norsk forskrift som ikke krever oppsamling ved all vask av skipsskrog, og vil følge forskrifts-prosessen nøye for å sikre at det ikke blir en skinnprosess, sier seniorrådgiver maritim i Bellona, Irene Øvstebø Tvedten.

Hun leder plattformen Clean Hull Initiative, et Bellona-initiativ som samler aktører i den internasjonale skipsfartsnæringen for å fremme proaktiv (hyppig) skrogvask.

Overføring av fremmede arter via skipsskrog er et globalt problem. Organismer på skipsskrog sprer seg kontinuerlig til miljøet rundt som en del av sin reproduksjon, og forskning har påvist at skadelige fremmede arter spres når skip flytter seg fra et sted til et annet.

Ny forskrift

I juni sendte Sjøfartsdirektoratet ut et forslag til ny forskrift om håndtering av begroing på skipsskrog. Tvedten var kritisk til forslaget fordi det utelukket en av to vaskemetoder som er tilgjengelige i dag. Sjøfartsdirektoratets forslag til forskrift fra juni inneholdt et krav om oppsamling ved vask av skipsskrog.

Bellona var ikke den eneste som ikke likte dette forslaget, det fikk såpass mange protester at Sjøfartsdirektoratet trakk det. Nylig inviterte Sjøfartsdirektoratet fagmiljøet og den maritime næringen til en fagdag hvor temaet var begroing på skipsskrog. En ny forskrift om håndtering av begroing på skipsskrog skal vurderes på nytt til våren.

Bellonas Irene Øvstebø Tvedten var invitert til å holde innlegg, og hun snakket om hvor viktig det er at den nye forskriften tillater vask uten oppsamling når det er små mengder begroing på skroget.

– Proaktiv vask er løsningen

– Løsningen på problemet med spredning av fremmede arter er å vaske skroget tilstrekkelig hyppig slik at begroingen aldri kommer på et nivå med høy spredningsfare. Da vil skipsfarten minimere overføring av fremmede arter og samtidig redusere klimagassutslippene sine med minst ni prosent, sier Tvedten.

– Jeg mener at et oppsamlingskrav på all vask vil føre til at rederiene kommer til å vaske skrogene sjeldnere, fordi vaskeprosessen blir mer krevende når det skal vaskes og samles opp i én og samme operasjon, og fordi tilgangen på skrogvask-teknologi med oppsamling er meget begrenset. Vaskes det ofte nok, gjerne hver gang et skip forlater en havn, trengs det ikke oppsamling. Ved å kreve oppsamling fremstilles vasking som hovedproblemet. Men vask er ikke problemet her, det er løsningen. Et annet poeng som er viktig er at den norske forskriften må være på linje med de internasjonale retningslinjene som FNs sjøfartsorgan kom med i 2023, sier Tvedten.